JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mange bor fremdeles i telt

Garraud Claudette (67) sitter ved inngangen til det lille murhuset hun leier. Når krakken under henne plutselig rører på seg, tror hun først det er familiens valp i vill lek. Sekundet etterpå skjønner hun at det er et jordskjelv, og legger på sprang.

2012021410044820131216182228

Om ettermiddagen 12. januar 2010 ble Haiti rystet av det kraftigste jordskjelvet i landet siden 1770. Skjelvet målte sju på Richters skala, og førte til katastrofale ødeleggelser og umenneskelige lidelser for en allerede hardt prøvet befolkning.

I ettertid har det vært vanskelig å komme fram til pålitelige tall, men et sted mellom 200.000 og 316.000 mennesker omkom, og minst 250.000 ble skadet. Halvannen millioner mennesker mistet sine hjem. Mange av dem bor fremdeles i teltene de fikk utlevert etter jordskjelvet.

Reddet livet

Garraud Claudette reddet livet den dagen jordskjelvet rammet, men hjemmet hennes i den vakre byen Jacmel på Haitis sørkyst ble ubeboelig. Eien­delene deres er fortsatt inne i huset, men familien tør ikke å sove der, derfor bor de fremdeles i telt.

Datteren Jean Ciertha på 26 år viser oss skadene på huset. Inne er det store sprekker i gulvet. Utenfra kan vi se at veggene er revet fra hverandre.

– Selv om huset er totalskadd, krever huseieren oss for full husleie, forteller Jean Ciertha. – Om et par uker må vi flytte herfra. Huseieren skal rive huset og leie ut eiendommen til et firma.

Uhyggelig

Garraud Claudette er tydelig preget av alvoret når hun tenker tilbake på den forferdelige dagen for to år siden.

– Jeg løp et stykke bort fra huset; så snudde jeg meg, forteller hun. – Huset ble delt i to. Det var så mye røyk, og jeg følte meg syk. Bakken ristet, og jeg ropte på gud. Jeg følte meg ikke normal, hele kroppen min skalv. Etter den dagen sov jeg ute, fra januar til juli, da vi fikk det teltet vi bor i nå. Bare regn kunne få meg til å søke ly, sier hun.

– Tidligere samme dag hadde min yngste datter reist til hovedstaden Port-au-Prince for å besøke sin onkel. Huset de var i raste sammen. Min svoger og mine nieser, nevøer og onkler døde alle sammen. Min datter var den eneste som overlevde. Hun ble reddet av en gruppe speidere, og etter ti dager var hun igjen hjemme hos meg.

Nødhjelp

Jordskjelvkatastrofen fikk stor oppmerksomhet fra omverdenen, og hjelpeorganisasjonene strømmet til. Det var ikke akkurat mangel på internasjonal tilstedeværelse tidligere heller, for Haiti ble før katastrofen betegnet som det fattigste landet på den vestlige halvkule, men nå er det ifølge Le Monde Diplomatique 10.000 frivillige nasjonale og internasjonale organisasjoner her.

Teltet og de nødvendigste varene Garraud Claudettes familie fikk, kom fra den lokale organisasjonen Crose, som blant annet har fått støtte fra Fagforbundet.

– Vi kunne hjelpe til med det aller mest nødvendige, men det er vanskelig å se noen snarlig vei ut av fattigdommen for folk som Garraud Claudette og hennes familie, sier Jim Jacob Pierre, koordinator i Crose.

– De eide ingenting før jordskjelvet, og de eier ingenting nå. En gang iblant får de noen småjobber, men det er også alt. Skal en familie få hjelp til å bygge opp huset sitt etter natur­katastrofer, må de eie huset og jorda det står på, en luksus som er svært få fattige forunt.

Når katastrofen rammer, er det viktig å redde liv, men Croses hovedvisjon er likevel ikke å drive nødhjelp.

– Vi vil endre samfunnet slik at folk i Haiti kan stille politiske krav til myndighetene og slik at folk som Garraud Claudette får et varig bedre liv, sier Jim Jacob Pierre.

Dødelige jordskred

Crose tar oss med til en vei de har bygget i Gaillard-fjellene over til Cayes de Jacmel – en liten by øst for provinshovedstaden Jacmel. Veien er omgitt av kilo­meterlange raviner. Ravinene i fjellet blir dødsfeller etter jordskjelv, eller når det regner mye. Vann og jord fosser nedover fjellet og river med seg alt på sin vei.

Organisasjonen arbeider for å sikre ravinene. De engasjerer lokal arbeidskraft til å bygge terrasser og til å plante blant annet mango, bananer, avokado og bambustrær. Vekstene gir både mat og vern mot vann- og jordmassene. På den måten øker de sysselsettingen, gir folk litt mer penger mellom hendene og bidrar til å hindre erosjon.

– Dette arbeidet er utrolig viktig for hele lokalbefolkningen. Før virket situasjonen håpløs; nå kan vi dyrke og overleve, forteller Sebastian Marc, som leder den lokale avdelingen av Crose i Cayes de Jacmel. Han deltok selv i byggingen av veien og terrassene. Han forteller at før veien kom, måtte frivillige i lokalsamfunnet være lærere på den lokale skolen. Nå har de ansatt 20 utdannede lærere, som hver dag bruker veien for å komme seg på jobb.

Ut av isolasjonen

Lokalsamfunnet Michino, to timers kjøretur fra provinshovedstaden Jacmel, har også fått hjelp av Crose til veibygging.

Michino ligger i en dal omgitt av fjell og høyland på alle kanter. Inntil nylig gikk det ingen vei inn til dalen. Den var så isolert at haitianske foreldre truet med å sende ungene dit hvis de ikke var snille. Etter jordskjelvet i 2010 var det umulig å frakte de sårede til sykehus fra denne regionen, og under de påfølgende dødelige kolerautbruddene, hadde de ingen tilgang til helsevesenet.

– Det var heller ikke enkelt for bøndene, som måtte gå i timevis til nærmeste by for å selge varene sine. Nå kan de bruke moped eller hest, forteller ­Juslin Pelege, prosjektkoordinator i Crose.

Drømmekartet

Den nye veien har gitt grobunn for framtidsoptimisme i dalen. Sammen med lærerne på den lokale skolen har innbyggerne kartlagt hele dalen, meter for meter. Det tok 20 dager.

Deretter har de – sammen med elevene – bygget to modeller. En viser dalen slik den er i dag og hvor det er problemer. Den andre modellen viser hvordan de vil at det lille samfunnet skal bli. Høyt på ønskelista til innbyggerne i Michino-dalen står et helsesenter og flere skoler. I dag er den lokale skolen overfylt, og mange barn har tre timers skolevei hver eneste dag. På drømmekartet står to splitter nye skoler og skinner.

Norsk Folkehjelp opprettet i 2010 et hjelpefond for Haiti gjennom nettverket Solidar. Crose er en av de lokale organisasjonene som fikk penger fra fondet, som ­Fagforbundet har støttet med 300.000 kroner. Det ble blant annet delt ut telt og livsnødvendigheter i Jacmel. Penger fra fondet gikk også til sikring av raviner – slik at nye skjelv ikke utløser ras – og bygging av to veier og to jordskjelvsikre skoler.

  Crose ble etablert i 1996. Deres medlemmer er bondeorganisasjoner, fiskerforeninger, kvinnegrupper og ungdom.

Republikken Haiti ligger vest på øya Hispanola i det karibiske hav. Landet har 9,8 millioner innbyggere og var den første kolonien i verden som erklærte sin uavhengighet – fra Frankrike i 1804. Haiti har gjennomgått slaveopprør, revolusjon, okkupasjon, militærkupp og flere tiår med undertrykkende diktatorregimer. I 2011 vant den populære artisten Michel Mertelli presidentvalget. Haitis geografiske beliggenhet gjør landet særlig utsatt for alvorlige naturkatastrofer som jordskjelv og orkaner. Majoriteten av befolkningen lever i dyp fattigdom. Landet og økonomien styres av en liten elite. Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy