ELISABETH ARNET

Helsesøstrene Kari Rogstad, Hilde Tønnesen og Heike Tutturen ved Ås videregående skole syns de har verdens mest spennende jobb. De har tid til å følge opp enkeltelever over lengre tid og til å jobbe tverrfaglig med andre ansatte på skolen.

– Å hindre at elever dropper ut av skolen, er et av våre mål. Det er viktig å komme på banen tidlig; utfordringen er å fange opp dem som er i faresonen. Noen ganger tar lærerne kontakt, andre ganger tar de kontakt sjøl, sier Rogstad.

– Elevene er veldig flinke til å ta vare på hverandre. Noen ganger kommer de for å snakke om en venn de er bekymret for, eller de får med seg vedkommende til samtale, sier Tønnesen.

Fylket tar ansvar

Skolehelsetjenesten er i utgangspunktet kommunenes ansvar. Men i Akershus ønsket fylket å styrke den. Fylkespolitikerne la 40 millioner kroner på bordet over fire år mot at kommunene ikke skar ned sine allerede eksisterende tilbud.

Satsingen, som skulle være en merinnsats, startet i 2008 og skulle vare fram til sommeren, men tiltaket fortsetter med friske midler fra fylket.

På Ås videregående har satsingen ført til at de gikk fra et tilbud på tre timer to ganger i uka, til nå å ha 140 prosent helsesøsterstilling. I tillegg har de skolelege to timer i uka. Skolen har rundt 1100 elever.

Andre skoler i Akershus har prioritert å ansette også andre yrkesgrupper i skolehelsetjenesten, som for eksempel psykolog eller psykiatrisk sykepleier.

Sliter psykisk

En skolehelsesøster gjør stort og smått, fra å dele ut plaster og smertestillende, til å informere om kjønnssykdommer, prevensjonsveiledning og ordne p-piller. Noen av elevene kommer innom første gangen for en liten filleting, for å se an dem som jobber der, før de virkelige problemene kommer på bordet.

– Mange sliter psykisk. De lever under et enormt press om å være vellykket på alle områder i livet. I tillegg er det krav om at de skal være tilgjengelig døgnet rundt. Noen må få hjelp til å skjerme seg mot dette, for eksempel lære seg å skru av mobilen om natta, sier Tutturen.

Fokus på mestring

Helsesøstrene hjelper elevene til å kartlegge og sortere, og sender dem sms-er når de ikke møter. Noen er på døra så ofte at de må få hjelp til å begrense behovet for en prat; andre får praktiske oppgaver de skal gjennomføre, som for eksempel å skrive brev til mor eller far når kommunikasjonen er vanskelig. Støttesamtaler med fokus på mestring og konflikthåndtering er en sentral del av tilbudet elevene får.

– Kan dere dokumentere at denne satsingen har ført til mindre frafall?

– Nei, vi har ikke tall på det. Mye av arbeidet vi gjør er vanskelig å måle, og resultatene kan være veldig langsiktige. Det gjør det vanskelig å argumentere overfor politikerne. Men vi ser det jo i hverdagen; vi har mange vi har fått igjennom, sier Tutturen.

En gang i uka møter helsesøster i spesped-gruppa, som består av PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste), rådgivere, administrasjon og miljøarbeider. Mange av sakene de jobber med der dreier seg om å forebygge frafall fra skolen.

Fornøyde elever

I en statusrapport til fylket i fjor kommer det fram at styrkingen av skolehelsetjenesten ved de videregående skolene har svart til forventningene. Elevene uttrykker stor tilfredshet over tilbudet, de føler det betryggende, bruker det i stor grad og har stor tillit til helsesøster.

Det er for tidlig å si om styrking av tilbudet har ført til mindre frafall og bedre gjennomføring av skolegangen. Likevel mener de fleste skolene at skolehelsetilbudet er et viktig supplement til skolens generelle arbeid med frafall.

Reportasjen er en redigert utgave av en reportasje i bladet Velferd nr 6/11.