JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kampen om offentlige tjenestepensjoner starter nå

DET BLIR OMKAMP: Unios sjefsøkonom Erik Orskaug fastslår at det blir omkamp om tjenestepensjon i offentlig sektor.

DET BLIR OMKAMP: Unios sjefsøkonom Erik Orskaug fastslår at det blir omkamp om tjenestepensjon i offentlig sektor.

Anette Karlsen

Arbeidstakerorganisasjonene i staten står foran Den Store Omkampen om offentlig tjenestepensjon. Motstander er regjeringen. AFP-ordningen spås å bli et smertens barn i forhandlingene.

2015062212000020230821171436

may.berg@lomedia.no

Pensjonsreformen fra 2009 ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor. Nå er arbeidstakerorganisasjonene i ferd med å forberede seg på den allerede lenge varslede omkampen om offentlig tjenestepensjon.

Arbeidsminister Robert Eriksson har invitert partene til forhandlingsbordet. Hans mål er å harmonisere pensjonsordningene i privat og offentlig sektor.

I november skal departementet legge fram en rapport. Pensjonsspørsmålet er også ventet å bli et sentralt tema i hovedoppgjøret i 2016.

Les også: Hybridpensjonen kommer for fullt

«Kamp på øverste hylle»

Ikke så rart, derfor, at 200 tillitsvalgte hadde meldt seg på gårsdagens pensjonskonferanse i regi av NTL, og at mange endatil sto på venteliste. En konferanse tungt bemannet med ekspertise: FAFOs Jon Hippe, Unios sjeføkonom Erik Orskaug, LOs pensjonsekspert Eystein Gjelsvik, LO Stat-sekretær Dag Westhrin og Steinar Fuglevaag fra Fagforbundet.

Fafo-forsker Jon Hippe beskriver det som «en kamp på øverste hylle».

Ingen pensjonsordning kan måle seg tjenestepensjonene til offentlig ansatte. Ved 30 års opptjening av tjenestepensjon, er arbeidstakere garantert 66 prosent av den høyeste lønna i karrieren.

Eriksson ønsker å endre pensjonen

Arbeidsministeren har ikke gjort noen hemmelighet av at han ønsker å gjennomføre pensjonsreformen i offentlig sektor. Arbeidstakerorganisasjonene på sin side, går til forhandlingene med et mål om å opprettholde kvalitetene i dagens ordning.

– Får vi ikke noe som er bedre, bør vi heller gjøre justeringer innenfor den pensjonsordningen vi har. Får vi en ny modell, må vi kunne selge den inn som en samlet sett bedre ordning. Skal vi harmonisere, må det ikke skje nedover – mot dårligere private ordninger, sa Orskaug.

NTLs nestleder Kjersti Barsok er like klar.

– Vår målsetning er å videreføre ordningen på dagens nivå. Vi skal ha en pensjon som utgjør minst 66 prosent av brutto sluttlønn ved 65 år, sier Barsok.

AFP blir vanskelig

Alle spår at AFP (avtalefestet pensjon) kan bli temaet som får forhandlingene til å havarere (Se faktaboks).

NTL og Unio er krystallklare på at man vil beholde en god tidligpensjonsordning for sliterne som ikke klarer å stå løpet ut i arbeidslivet.

– En pensjonsordning som slår dårlig ut for de som trenger tidligpensjon mest, er totalt uakseptabel for NTL, sier Barsok.

Orskaug er ikke like overbevist om at dagens AFP vil overleve forhandlingene.

– Jeg tror vi må være realistiske; om vi ikke kommer helt i mål, må vi fortsatt sørge for å sikre en god pensjon for de som ikke orker å stå i arbeidslivet helt ut, sier Orskaug.

Tariffleksikonet: Les om AFP

Spent på AFP

Fafo-forsker Hippe tror at AFP vil bli nøkkelspørsmålet i forhandlingene.

– Jeg er bekymret for at man ikke kommer til enighet, sier Hippe, som frykter at AFP kan bli tuen som velter lasset i pensjonsforhandlingene.

– Jeg tror ikke at arbeidsgiversiden går for en løsning, hvis ikke helheten er på plass, sier Hippe.

Aksel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, tror at offentlig ansatte må si farvel til full subsidiering av frivillig tidligpensjon, dersom man skal få til en felles tidligpensjonsordning i offentlig og privat sektor. Han mener at AFP i privat sektor er for dårlig i dag, og at en harmonisering må skje oppover.

Pedersen har tro på at det er mulig å lage en tjenestepensjonssystem i offentlig sektor som er kompatibelt med ny folktrygd.

– Men det forutsetter alleårsopptjening i offentlig sektor, og et farvel til 30 årsregelen, sier forskeren.

Et problem man har skjøvet foran seg

Levealdersjusteringen er et tungt element i pensjonsreformen som ble gjennomført i offentlig sektor (Se faktaboks).

Forskere og fagforeningsledere er enige om at den har konsekvenser for pensjonssystemet som ikke er til å leve med.

– Løsningen var i hovedsak bra for eldre årganger av ansatte i offentlig sektor, men åpenbart uholdbar på sikt. Man skjøv på problemene for de yngre, sier Pedersen.

Barsok er enig i at levealdersjusteringen har skapt skjevheter som må rettes opp.

– Dagens ordning er dårlig for de unge, som vil få en stadig dårligere pensjon om ingenting endres. Vi kan ikke late som om dette problemet ikke finnes, sier Barsok.

Erik Orskaug understreker viktigheten av at arbeidstakerorganisasjonene står samlet i de kommende forhandlingene med arbeidsministeren.

– Det er viktig at vi står samlet, og jeg tror det er vilje til det. Jeg tror at vi kommer bedre ut på den måten, sier Orskaug.

– Så langt står vi sammen, men vi er enige om at samholdet kan bli satt på prøve. LO Stat har en intensjon om at vi skal stå sammen, helst til vi kommer i mål, sier LO Stat-sekretær Dag Westhrin.

Hippe, derimot, mener det finnes interessekonflikter internt som kan bli problematiske.

Les også: Midlertidige, lavtlønte og deltidsansatte er taperne etter pensjonsreformen

Innskuddspensjon i vinden

Innskuddspensjonsordninger vinner terreng i privat sektor, og er på vei inn også i offentlige virksomheter, som i NRK.

Et særtrekk ved innskuddspensjon er at den utbetales over et begrenset antall år, vanligvis ti år.

Orskaug påpeker det ulogiske i å gå bort fra livsvarig tjenestepensjon, samtidig som levealderen øker.

– Da blir det mange som får en skral pensjon på 45 prosent å leve for når tjenestepensjonen opphører. En kvinne født i 1980 vil ha ca 25 år igjen å leve av når hun går av med pensjon, påpeker Orskaug.

Hippe tror at kampen om tjenestepensjonene fort kan ende med at det bare blir innskuddspensjon i privat sektor.

– Overgangen til innskuddspensjon foregår i et tempo og med et sånt trøkk, at hvis man sitter stille, så vil dette gå av seg selv, sier Hippe.

AFP-ordningen privat er problematisk fordi den er lett å miste, ikke mulig å få om man ansettes etter 55 år og mange, særlig kvinner, kan ikke ta den ut fra 62 år fordi de ikke har nok opptjening.

Les kommentar: Folketrygden er den beste pensjonsordningen (03.06.15)

Levealdersjustering:

• Offentlig ansatte har vært sikret en pensjon tilsvarende 66 prosent av sluttlønna (ytelsesbasert pensjon). Levealdersjusteringen som kom med pensjonsreformen slår dårlig ut for yngre ansatte i offentlig sektor, som vil måtte jobbe lenger for å oppnå 66 prosent, eventuelt gå av med mindre enn 66 prosent i pensjon.

• Størrelsen på pensjonen i innskuddsbaserte ordninger avhenger av aksjemarkedet og risikoprofilen i spareordningen.

• Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen fra Folketrygden justeres etter forventet levealder for hvert årskull. Ifølge beregninger fra Nav har en person født i 1953 en forventet levealder på 86 år og 7 måneder, og må stå til 68 år for å få like høy pensjon som vedkommende ville fått fra 67 år uten levealdersjustering. En person født i 1990 ventes å leve i 90 år og 1 måned, og må jobbe til han eller hun runder 71 år og 6 måneder for å nå samme nivå.

Derfor en offentlig tjenestepensjon gull verdt:

1. Pensjonsordningen til offentlig ansatte er lov- og avtalefestet.

Det betyr at regjeringen ikke kan tre endringer ned over hodet på statens ansatte, men må forhandle med ansattes organisasjoner.

2. AFP-ordningen i privat og offentlig sektor er vesensforskjellig.

Offentlig ansatte kan gå av med førtidspensjon mellom 62 og 67 år med full kompensasjon, slik at alderspensjonen ikke svekkes. Også i privat sektor er det mulig å gå av ved 62, men du må betale for det i form av lavere pensjon.

I privat sektor er AFP en ekstra pensjon som legges på toppen av pensjonen. Den er lett å miste, og ikke mulig å få om man ansettes etter 55 år. Mange, særlig kvinner, kan ikke ta den ut fra 62 år fordi de ikke har nok opptjening.

3. Offentlig ansatte har 30 års opptjening for å få full pensjon. I privat sektor er opptjeningstida 40 år.

Offentlig ansatte får beregnet pensjonen sin ut fra sluttlønna, i privat sektor gjelder alleårsregelen.

Offentlig tjenestepensjon varer livet ut. Innskuddspensjoner, som blir stadig mer utbredt i privat sektor, utbetales vanligvis i ti år. Etter den tid er det Folketrygden som gjenstår.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy