Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Traust, kjedelig og lav lønn, klinger tittelen kommuneingeniør blant studentene.

– Det er en myte, absolutt en myte og ikke noe annet enn en myte, fastslår tre unge ingeniører vi møter i Tromsø.

Tre unge ingeniører

De tre er: Kjell Christian Røshol, nyansatt driftsingeniør på avløp medansvar for overvann og klimautfordringer.

Tord Berntzen, prosjektleder utbygging med ansvar for sanering av gammelt nett og planlegging av nytt.

Petter Anfinsen, rådgiver med ansvar for sikkerhet og beredskap. Ansvarlig for ROS (risiko- og sikkerhetsanalyse).

Spenstig hverdag

– Det er mange rare forestillinger om kommuneingeniører. De har ikke rot i virkeligheten. Oppgavene er utfordrende og mangfoldige. I tillegg har vi høy grad av frihet, sier de tre.

– Jeg ble overraska over hvor avansert teknologi som brukes i kommunen, sier Tord Berntzen. Han studerte prosess- og gassteknologi ved Universitetet i Tromsø, og fant jobben i hjemkommunen veldig relevant i forhold til utdanningen.

Petter Anfinsen er småbarnspappa. For ham var det gode og ordnede forhold som gjorde at han så mot kommunen, mens Kjell Christian Røshol fikk øyene opp for denne retningen etter et studiebesøk til renseanlegget i Asker kommune.

– Jeg hadde forestilt meg det helt annerledes, langt fra så teknologisk, men mer kloakk og søl, sier han.

I sterk konkurranse

Tromsø kommune må belage seg på å kjempe om ingeniørene i framtida. Aker Solution har meldt at de skal ansette130 ingeniører til selskapets nye Tromsø-kontor.

– Profilering er viktig. Kommunene må komme på banen på studiestedene. De fleste fore­lesere er fra oljebedrifter. Kunnskapen om utfordringene en ingeniør kan finne i kommunene er ofte mangelfulle, sier de tre.