JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kvinner drar med seg pensjonsgapet

Kvinner som går av med pensjon i dag, får etterslepet av likestillingskampen midt i fleisen. Gjennomsnittlig lever kvinner på en pensjon som er under tre firedeler av mannens.

2013021411451020131216214648

ola.tommeras@fagforbundet.no

nina.monsen@fagforbundet.no

Norske kvinner er verdensmestre i å delta i arbeidslivet. Fra kvinnene kom inn i arbeidslivet med full kraft på 1970-tallet, har det blitt kjempet fram ordninger for et mer likestilt arbeidsmarked. Ved inngangen til 2013 var 3,7 millioner i arbeid i Norge. Like under halvparten, 1,8 millioner, var kvinner.

Uendret forskjell

Ordninger som fagbevegelsen og kvinner har slåss for, som foreldrepermisjon, kvotering og barnehagedekning, har gjort denne arbeidsdeltakelsen mulig.

Dette berømmes i festtaler, det betegnes som en forutsetning for velferdsutviklingen, men det gir fortsatt skeiv uttelling på godtgjørelsene.

Gapet mellom kvinner og menn, både for lønn og pensjonsytelse, har vært uendret de siste ti åra. De som i dag går inn i lavlønte, kvinnedominerte yrker, risikerer en enda dårligere pensjon i framtida.

Kjemper om vakter

Fagbladet møtte to kvinner i hver sin ende av arbeidslivet:

– Bettina Knudsen (20). Nyutdannet helsefagarbeider i 2012. Etter seks måneder i arbeidslivet har hun fått 28 prosent stilling ved Hatleveien bofellesskap, og hun konkurrerer daglig om ekstravakter.

– Helga Andersen (69). Hun har mer enn 50 år i helsevesenet bak seg, tok ut 25 prosent avtalefestet pensjon (AFP) fra 2008, er nå alderspensjonist som sper på pensjonen med ekstravakter ved Ladegården sykehjem.

Mistet åtte år

Takket være mange opptjeningsår, full stilling de fleste åra, og at hun fortsatte som yrkesaktiv hvert eneste år siden 1962, også da hun ble mor, er Helgas pensjon god. Likevel lyser det null etter null gjennom hele åtte år på 1980-tallet, i oversikten over opptjente pensjonspoeng fra Nav. Det var år da hun gikk på timebasert ansettelse og løsvakter. Hun har fått godtgjort 22 år i KLP. Det kunne ha vært rundt 30.

– Det virker urettferdig at vi skal betale inn til pensjonskassa, men ikke få noe tilbake for de årene, sier Helga Andersen.

Mange kvinner innenfor helse og omsorg har slike nuller gjennom store deler av arbeidslivet. Det var først i 1999 at ekstravakter ga pensjonspoeng.

– Jeg er alt i alt fornøyd. Pensjonen min er samlet sett god, understreker Andersen. Mange er i en langt dårligere situasjon.

– Men pensjon er noe vi prater veldig sjelden om, selv når vi kommer opp i pensjonsalder, forteller hun.

– Ta vare på alt

Sammen med Bettina Knudsen benker vi oss rundt stuebordet til Andersen i hennes leilighet i Loddefjord utenfor Bergen. På bordet ligger en bunke med papirer. Helga forteller om mange runder med KLP og Nav før hun fikk riktig pensjon.

– Ta vare på alle lønnsslipper. Du må dokumentere alt, råder Andersen.

– Jeg fikk først ett tusen kroner i måneden fra KLP. Da ba jeg dem likegodt sende pengene til veldedighet. Hadde jeg ikke rett på mer enn det, så kunne det like godt være det samme. Senere fikk jeg brev om at det skulle være seks tusen kroner, forteller Andersen.

Mister poeng

Helga Andersen gikk rett inn i en full stilling i 1962. Hun fikk sine første pensjonspoeng med folketrygdloven i 1967. Bettina Knudsen og hennes kolleger kjemper om små brøkstillinger og ekstravakter. Det gir dem en svært dårlig start på oppsamling av pensjon. Dersom antall timer i snitt er lavere enn 168 i kvartalet, samler de null pensjonspoeng. Likevel må de betale inn sine to prosent av lønna til pensjonskassa.

Etter fire års utdannelse med to år videregående skole og to år som lærling, ble Knudsen ferdig utdannet helsefagarbeider i sommer. Hun tjener mindre som ferdig utlært enn hun gjorde siste halvåret med lærlinglønn.

– Jeg gledet meg til å bli ferdig og tjene skikkelig med penger. Etter tre måneder som ekstravakt, og mange jobbsøknader, fikk jeg til slutt en 28 prosent stilling, sier 20-åringen.

Trodde på jobb

Hun valgte yrke etter hjertet, men også fornuft – trodde hun.

– Jeg ble fortalt at det var behov for folk i helsesektoren, og jeg fikk inntrykk av at jeg var garantert jobb hvis jeg valgte å bli helsefagarbeider, forteller Knudsen.

I dag klarer hun å karre til seg arbeid som tilsvarer 80 prosent stilling ved å jobbe ekstravakter i tillegg til den mikroskopiske faste stillingen. Hun opplever stadig at arbeidsgiver ansetter nye på små stillinger framfor å øke stillingsprosentene.

– Sånn har det vært i mange år, skyter Helga Andersen inn. – Du må jobbe deg opp til større stillingsprosent, sier hun. Må hun det for lenge, kan hun ende med en bitter erfaring ved pensjonsalder.

Sterk kontrast

Nyansatte får sjelden fulle stillinger slår Andersen og Knudsen fast.

– Jeg har bare jobbet et halvt år, og det er jo ikke vanlig å få full stilling så raskt, sier Knudsen og trekker på skuldrene. Det er tydeligvis akseptert at du kan se langt etter full stilling i Knudsens bransje. På samme måte som det er en selvfølge at vennene hennes som har valgt typiske gutteyrker og blitt bilmekanikere, går rett inn i fulle stillinger. Og høyere timelønn. Kontrasten er stor.

– Det er urettferdig. Men jeg tenkte ikke først og fremst på lønn da jeg valgte yrke. Jeg tenkte på hva jeg var interessert i og hvor jeg hadde størst sjanse for å få jobb etter endt utdannelse, sier hun.

– Det er dårlig gjort. Politikere sier det trengs flere hender i helsesektoren, men de vil ikke opprette stillingene, sier Bettina Knudsen

Taper hele veien

Pensjon er noe 20-åringer sjelden diskuterer.

– Vi snakker mye om deltidsproblematikk og lønn, sier Knudsen.

Det er ikke bare pensjonen til Knudsen som står på spill dersom hun må bruke mange år på å jobbe seg inn i en fulltidsstilling. Ingen banker gir lån til en deltidsansatt. Egen leilighet er sjelden oppnåelig. Blir hun gravid og ute av stand til å ta ekstravakter under graviditet, risikerer hun permisjonspenger for kun de 28 prosentene hun har fast. Tilsvarende tap kan hun få under arbeidsgiverperioden ved sykdom.

– Skulle vært en selvfølge

– Like rettigheter til pensjon skulle vært en selvfølge, sier AU-medlem og leder av Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kjellfrid Blakstad.

– Alle har samme behov for trygghet i alderdommen. Samfunnet er ikke lenger slik at kvinner går hjemme og lever av mannens inntekt. Det må også gjenspeiles i pensjonen, sier hun.

Utviklingen trues

Pensjonsgapet mellom menn og kvinner gjenspeiler lav lønn, deltidsproblematikk og timebaserte ansettelser i kvinnedominerte yrker. Mange milepæler er nådd, og mye er i endring, men gapet kan like gjerne bli større som mindre i framtida.

– Konkurranseutsetting truer alt som er oppnådd. Vi opplever jevnt over dårligere lønn, arbeidsvilkår og pensjon når virksomheter settes ut til laveste tilbyder i markedet. I tillegg mister de ansatte ofte mulighet til AFP, og eventuell uførepensjon blir dårligere, sier Blakstad.

– Vi må få sterkere bevissthet rundt pensjon, og den må komme allerede når de ansatte går inn i arbeidslivet, sier hun.

RÅD: Helga Andersen har nettopp blitt alderspensjonist. – Ta vare på lønnsslipper og andre dokumenter som kan få betydning for pensjonen din, er hennes råd til Bettina Knudsen, som nettopp har begynt i arbeidslivet.

DELTID: Bettina Knudsen jobber i 28 prosent stilling, og fyller opp med ekstravakter. Kompisene som ble bilmekanikere, gikk rett i full stilling. Knudsen taper pensjonspoeng hvert eneste år hun må jobbe uten å få full stilling.

I 2012 mottok menn gjennomsnittlig 237.212 kroner i pensjon. Kvinner mottok gjennomsnittlig 175.575 kroner.

Nær åtte av ti minstepensjonister var kvinner i fjor.

60 prosent av alle uføretrygdede er kvinner.

40 prosent av yrkesaktive kvinner jobber deltid.

Langt flere menn enn kvinner har rett på avtalefestet pensjon (AFP). I 2012 var det fire ganger så mange mannlige AFP-pensjonister som kvinner.

Kun 24 prosent av kvinnene sparer til pensjon, mens tallet er 38 prosent for menn.

60 prosent av spareavtalene i aksje- og kombinasjonsfond tilhører menn.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy