MARTE ØSTMO

– Vi byr på oss selv og tenker gjerne alternativt, sier avdelingsleder ved Søbakken Sykehjem i Larvik kommune, Kristine Borvik. Det skaper glede i hverdagen for beboere og ansatte.

For to år siden tok Kristine Borvik og Helén Norlin over roret. Nå skummer det rundt baugen, stadig nye ideer iverksettes, og langtidsfraværet er null.

Med englevinger på stand

– Suksessfaktoren er at vi går veien sammen med de ansatte. Vi lar aldri noen brenne inne med en god idé, proklamerer Kristine.

I forbindelse med Helgeroadagen var det stort engasjement i lunsjen. Søbakken skulle representeres. Det var de sikre på, men hvordan?

Da dagen kom, slo de opp et provisorisk førstehjelps­telt, og kledde seg i spesialsydde sykepleierfrakker med englevinger og hjerter. To plakater motiverte kundene til kjøp. Den ene plakaten informerte om helseeffekten i en klem, den andre fortalte i klartekst hva sykehjemmet ønsket å bruke pengene på: isbitmaskin, bålpanne, vin, øl og likør.

– Det er innlysende at et sykehjem som vårt må være utrustet med slike goder, synes Kristine Borvik.

– Vi kan fyre opp panna ute på gårdsplassen, så røyken siver inn på rommene. Tenk hvilke minner det vekker!

Is fra isbitmaskinen skal friske opp de røde saftglassene. For ikke å glemme likøren.

En av Søbakkens seks brukerundersøkelser dette året hadde tittelen «Hva drømmer du om å gjøre sommeren 2011?»

«Bryggeslenger, cafébesøk og is til dessert», lød svarene.

– Med tanke på vårt trange budsjett, ble alternative tanker og løsninger nødvendig, sier Kristine.

På lag med lokalt næringsliv

Et steinkast unna, i nabobyen Brevik, ligger det en iskremfabrikk. Kristine ringte dem. Å levere is gratis var ikke deres politikk, men en av de høye herrer forstod at det var store hjerter som banket på hans dør. Uka etter ble det levert 200 kroneis på døra.

– Vi er heldige som bor i et slikt fantastisk lokal­samfunn, sier Kristine Borvik. Gladelig forteller hun hvor alle blomstene kommer fra.

– I fjor hadde vi 1500 kroner øremerket beplantning, men framme ved det lokale gartneriet innrømmet jeg ydmykt at jeg så gjerne skulle benytte beplantningspengene til øl og is.

Med full forståelse fra gartneren, kjørte Kristine hjem med bilen full av planter, uten å betale ei krone.

Drahjelp fra lokalsamfunnet kan ikke overvurderes. På årets grillfest stilte en dagligvareforretning med mat og kokk. Senere på dagen ble det servert bløtkake spandert av en campingplass. Blomster til potter og urner ute og inne kom fra gartneriet.

I fjor fikk bidragsyterne en flaske tomtebrygg i gave. Etiketten var hjemmelaga, og innholdet brygget av beboerne.

– Å gjøre noe utenom de dagligdagse rutinene tar forbausende kort tid, mener Kristine Borvik, som synes at den største bragden allerede er gjort når ideen er satt på plakaten.

Mange frivillige bidrag

Tidligere hadde Søbakken en egen frivillighetsgruppe. Disse dro i gang arrangementer samtidig som personale arbeidet med sine tilstelninger. I år ble disse gruppene koplet sammen. Resultatet er at arrangementene blir dobbelt så vellykkede.

Annenhver torsdag møter de to tenåringsguttene Sander og Johannes opp for å steke vafler. Vaffelrøra er sponset av en lokal entreprenør. Det var også han som fikk støpt julegranfot på tunet. Så fra 2011 tennes Helgeroa Vels julegran her.

– Det var tre telefoner som skulle til, forteller Kristine, – en til Helgeroa Vel, en til entreprenøren og en til en lokal bonde som kom med julegrana.

Aldri har det vært så stor deltakelse som i fjor. 500 mennesker kom for å synge, drikke gløgg og spise pepperkaker.

Klar filosofi

Når Kristine Borvik holder foredrag om arbeidsglede, bruker hun samme opplegget som når hun skal snakke om det å leve et godt liv på et sykehjem.

– Filosofien er klar: Anerkjennelse, takhøyde, trygghet, deltakelse, etisk refleksjon og humor gir eierskap og stolthet til egen arbeidsplass.

Cruiseskipet av et sykehjem seiler sakte, men sikkert mot nye horisonter.

– Det er ingen heksekunst. Møter du folk med respekt og er lyttende, er mye gjort, forsikrer avdelingslederen og legger til:

– Driver du med hjertet, koster det mindre, og kvaliteten blir høyere. Når det gjøres på denne måten, er ikke veien lang til salg av klemmer.