JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Var umotivert skoletaper – ble karakterjeger

June Witzøe

Anna Simonsen var lei av skolen og alenemor for to barn. Dermed fikk hun ikke fullført videregående skole. Og da hun ble 21, mistet hun retten til videregående opplæring.

2015100110242520230821171436

vegard.velle@fagbladet.no

Fra hun var bitteliten hadde hun lyst til å studere juss. Det var ingenting som fristet mer. Men veien til høyere studier gikk ikke raka vegen for Anna Simonsen.

Det snakkes mye om livslang læring i Norge, men unge i alderen 21 til 25 havner på utsiden av denne rettigheten, de faller mellom to stoler, mellom den såkalte ungdoms- og voksenretten til videregående utdanning. Det betyr i praksis at de må vente opptil fire år før de kan ta opp igjen videregående.

Var veldig usikker

Etter ungdomsskolen begynte Simonsen på St. Hallvard videregående skole i Lier, på studiespesialisering, og gikk et halvt år der. Men hun var skolelei og orket ikke å fullføre.

Simonsen tok en pause, før hun på ny begynte på skole i Drammen. Der fullførte hun to år. Men ikke tredjeåret.

Kort tid etter fikk Anna barn, og hun brukte tida på babyen.

– Jeg mistet i lang tid interessen for alt av utdanning etter at det første barnet kom. Jeg var i tillegg veldig usikker og trodde ikke jeg ville klare å fullføre studier, forteller hun.

Var frustrert

– Etter hvert sluttet jeg å bry meg om videregående utdanning. Det skapte bare frustrasjon.

Anna var veldig usikker på hva hun kunne tenke seg å bli og klarte ikke trenge gjennom informasjonsjungelen.

– Det var ekstremt vanskelig å orientere seg. Utdanning.no og samordna opptak var vanskelig å forstå, og jeg visste ikke hva jeg var kvalifisert for.

Så ble Anna 21.

– Da jeg var 21 år, fikk jeg plutselig beskjed om at jeg måtte vente på voksenopplæringen. Ingen hadde fortalt meg at det gikk en grense der. Etter det ga jeg bare blaffen, og jeg la tanken om å studere helt vekk.

Alenemoren undersøkte likevel muligheten til skolegang på privatskolen Akademiet, men slo det fra seg. Hun hadde lite penger til overs. Så kom barn nummer to, og fremdeles hadde hun eneansvar for barna.

Alt snudde

Det var Nav som først fulgte henne opp slik at hun forsto hvilke forutsetninger og muligheter hun hadde. Anna henvendte seg til etaten for å finne ut hva som ville skje når svangerskapspengene tok slutt. Nav fortalte henne om mulighetene for jobb og utdanning. Og hun fikk vite at hun kunne ha rett på arbeidsavklaringspenger.

– Helt ut av det blå snudde alt seg, og jeg skjønte at jeg hadde en sjanse likevel. Jeg hadde gått rundt og ikke hatt peiling i flere år. Jeg trodde døra til skoleporten var stengt og ble utrolig utafor og demotivert, forteller Anna.

Nå dekker Nav utdanningen hennes på privatskolen Akademiet i Drammen. Hun har utfordret seg selv til å ta ni eksamener i løpet av året, stort sett med toppkarakter i alle fag.

Et utdanningstilbud for deg?

«Livslang læring er en viktig prinsippsak i norsk utdanningspolitikk. Målet er at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom hele livet. Livslang læring bidrar til å øke den enkeltes livskvalitet, og gir større verdiskaping og fleksibilitet i arbeidslivet.» (Kunnskapsdepartementet)

Her er noen tilbud som er verdt å sjekke ut for deg som har lyst til å utvide kompetansen din. Har du spørsmål, henvend deg til Nasjonalt organ for kompetansepolitikk, Vox, som har ansvaret for veiledning i jobb og utdanning over hele landet.

• xempmargin;Praksiskandidat: Dersom du har mye arbeidserfaring kan ta fag- eller svennebrev på bakgrunn av dokumentert relevant praksis.

• xempmargin;Program for basiskompetanse i arbeidslivet: Programmet skal styrke grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter blant voksne, slik at færre faller ut av arbeidslivet og flere kan ta del i opplæring og utdanning. Kursene er arbeidsrelevante.

• xempmargin;Fagbrev mens du står i jobb: Gjelder for ufaglærte innen omsorg og barnehage i fylkene Hedmark, Hordaland, Nord-Trøndelag, Rogaland og Vestfold.

• xempmargin;Fagforbundets stipendordning: Du kan søke om støtte til grunnskole (ny sjanse), videregående, høgskoler og universiteter. Samt etter- og videreutdanninger, praksiskandidatopplæring, yrkesfaglige kurs samt lese- og skrivekurs. Det utbetales halvparten av dokumenterte utgifter, opptil 12.000 kroner per år.

Videregående opplæring

* En tredel av videregåendeelever faller fra før fullført vitnemål.

* Fra eleven begynner på videregående har de fem–seks år på seg til å fullføre. Etter det faller ungdomsretten til videregående læring vekk.

* Årlig deltar omkring 20.000 voksne i videregående opplæring. 28 prosent av disse er innvandrere og barn av innvandrere.

* Fylkeskommunene plikter å ha et tilbud også til søkere uten rett til videregående opplæring.

* Innvandrere som har fullført videregående fra et land utenfor EØS, har ikke rettigheter i voksenopplæringen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy