JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Thorkildsen lover bedre barnevern

Inga Marte Thorkildsen pålegger de ansatte i barnevernet å utvise mer kjærlighet. Skal de rekke det trengs flere stillinger, mener FO.

2013040812195620131216221749

Mer kjærlighet var mantraet til barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) da hun i dag presenterte regjeringens forslag om endringer i barnevernloven.

Regjeringen vil at:

– Barna skal sikres medbestemmelse.

– Det stilles krav om forsvarlighet i tjenestene, slik vi kjenner det fra helsesektoren.

– Krav om tilsyn skjerpes.

– Barna skal sikres faste kontaktpersoner.

– Det åpnes mer for tidlig omsorgsovertakelse.

Lovendringene som kommer bygger særlig på innspillene fra et utvalg ledet av Magne Raundalen sist vinter. De tok opp det biologiske prinsippet, barns tilknytning og deres tidlige utvikling.

Staten kutter

Men i denne sammenhengen er ikke kjærlighet og omsorg gratis. Stillinger koster. Det vet ansatte i det statlige barnevernet. De siste årene har de vært gjennom flere nedbemanningsrunder.

I proposisjonen bekrefter regjeringen at Bufetat (statens barne-, ungdoms- og familievernetat) fortsetter med å avvikle sine subsidierte støttetjenester til kommunene. Det gjelder fosterhjemsveiledning, utredning og spesialiserte metoder som Marte Meo og multisystemisk terapi (MST).

Småkommunenes styrkeprøve

Avviklingen skal skje gradvis over tre år, ifølge regjeringen.

– De små barneverntjenestene er bekymret. Hvordan skal de klare å ta over disse spesialiserte oppgavene uten at noen barn mister hjelpen de har rett på?

– Det er viktig for kommunene nå at de stiller seg spørsmålet om de er i stand til å ivareta de oppgavene de er satt til å løse på vegne av barna. Og hvis ikke de stiller seg det spørsmålet vil i alle fall vi sørge for at det spørsmålet blir stilt i forbindelse med lovfestingen av forsvarlighetskravet. Noen kommuner er så små at de blir nødt til å innføre interkommunale løsninger, sier Inga Marte Thorkildsen til Fontene.

Åpner privatmarkedet

Etter at barneverntjenesten mistet mye av ressurstilgangen i Bufetat har de økt bruken av private tjenester, fortalte barnevernleder i Nesna, Ingeborg Herset, til Fontene under FO Nordlands barnevernkonferanse i mars.

Småbedriftene som er i ferd med å etablere seg i hele Nord-Norge tilbyr sine tjenester innen for eksempel fosterhjemsveiledning. Fagfolk som tidligere var ansatt i Bufetat har startet enkeltmannsforetak etter flere kuttrunder i etaten.

– Hva synes du om at dere, SV og regjeringen bidrar til å åpne et privat marked for barnevernkonsulenter?

– Det er jeg ikke enig i at vi gjør. Tvert imot så styrker vi kommunenes mulighet til å ordne dette sjøl gjennom at vi tilfører ressurser.

Regjeringen har overført en halv milliard øremerkede barnevernskroner til kommunene. De 850 nye stillinger det har betalt, gjør at kommunene kan dra en større del av lasset, mener Thorkildsen.

Ideologisk motstand

Interkommunalt barnevern gjør at kommunene kan løse flere oppgaver. Men det betyr også større krav om fagkompetanse ute i kommunene. Regjeringen åpner derfor for fortsatt bruk av Bufetat-tjenester mot betaling.

– Vi kan ønske oss mye fra rødgrønn side, men det er likevel slik at noen kommuner av ideologiske grunner eller fordi de underfinansierer barnevernet sitt velger å hvile seg på private, sier Thorkildsen.

– Så det er greit for dere at de bruker private istedenfor Bufetat?

– Nei, jeg synes ikke det er greit, men det er ikke noe vi kan forby.

– Økt pris presser barns rettigheter

Fra nå må kommunene betale mer i egenandel for å kunne bruke fagfolk fra Bufetat. Regiondirektør for Bufetat nord, Pål Christian Bergstrøm, uttrykte sin bekymring under FO Nordlands barnevernkonferanse i mars. Økt pris høyner risikoen for at kommunene lar være å kjøpe inn tjenestene. Barns rettigheter kan bli brutt, ifølge Bergstrøm.

– Gitt at vi får et tilsyn som fungerer godt, som er bedre finansiert, mer profesjonalisert og som bruker kravet om forsvarlighet, så kan ikke kommunene bare stikke unna med hva som helst og si at de ikke tar seg råd til å kjøpe inn tjenester, sier Thorkildsen.

FO: Maks 15 barn per ansatt

– Regjeringen viser uten tvil at de ønsker seg et bedre barnevern gjennom denne proposisjonen. Men de burde gått inn for en rettighetslov, ikke kun å innføre krav om forsvarlighet i barnevernet, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

Kvisvik ser likevel for seg at forsvarlighetskravet som nå innføres kan brukes til å sikre en bemanningsnorm i barnevernet. Normen vil gjelde både antall ansatte og den kompetansen en ansatt skal inneha.

FOs landsstyre har vedtatt at den enkelte saksbehandler i barnevernet ikke skal ha mer enn 10-15 saker. Men i dag er det ikke uvanlig at ansatte i kommunale barneverntjenester sjonglerer 40 saker alene.

Kvisvik skjønner ikke hvordan tjenestene skal ha tid til å gjennomføre de systematiske samtalene som kreves for at barn skal bli hørt, uten at bemanningen forsterkes betraktelig.

– Økningen i antall saker er større enn økningen i stillinger i barneventjenestene. Samtidig avvikler Bufetats støttetjenester for det kommunale barnevernet. Dermed er mye av regjeringens barnevernløft spist opp, advarer Kvisvik.

Barnevernsbarna: Sett makt bak

– Vi vet at kommunene velger bort plasseringer hvis de ikke har råd lenger, sier organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn, Maria Reklev.

– Det betyr store forskjeller i hvilken hjelp barn faktisk får i de ulike kommunene. Det er bra med styrket tilsyn, men jeg savner noen perspektiver på hva som skjer dersom en kommune ikke innfrir de kravene som stilles om medvirkning og forsvarlighet, sier Reklev.

Seksjonsrådet: Mer offensivt enn FO

Også utdanningene til arbeid i barnevernet skal styrkes.

– Her har vi fått gehør for å styrke utdanningene til barnevernet, med større omfang og økt spesialisering. Det har vi jobbet for siden 1998, sier landsstyrerepresentant for FOs seksjonsråd for barnevernpedagoger, Anne Grønsund.

Hun mener regjeringen går lenger enn FO i å peke på behovet for mer fagkompetanse både i førstelinja og i institusjonsbarnevernet. Ikke minst gjelder det behovet for styrket lederkompetanse.

– Det er viktig at det er FOs yrkesgrupper som får utredningsansvaret i barnevernet, ikke andre grupper, som for eksempel psykologene.

På sikt vil seksjonsrådet fortsette å arbeide for å utvide grunnutdanningen for barnevernpedagoger til fem år, altså å innføre en obligatorisk mastergrad, forteller Grønsund.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy