Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

– Arbeidsmiljølovens bestemmelser for arbeidstid er allerede fleksibel. Vi trenger ikke såkalt oppmykning, mener plasstillitsvalgt Anne Lene Bergman ved Peer Gynt sykehjem i Moss.

På personalrommet rister kollegene på hodet over det Høyre kaller oppmykning av bestemmelsene og frihet for arbeidstakere til å jobbe lengre dager enn det loven åpner for i dag, samt «mykere» bestemmelser for arbeid på natt, helg og helligdag.

Jobbe mer for mindre

– Det betyr jo i klartekst at vi får frihet til å jobbe lenger for lavere lønn, får lengre dager før det blir overtid og at sjefen skal få bestemme mer over når vi jobber, sier Bergman og hennes kollega Monica Jarl.

De har begge jobbet i turnus i mange år.

– Jeg tror ikke politikerne skjønner hvor tøft det er, hvor mye det går utover familie og fritid. De burde forsøke å gå i turnus selv, sier Bergman.

Innførte 60-timers uke

Høyre vil ikke konkretisere hvor langt partiet ønsker å gå, men i 2005 foreslo Bondevik-regjeringen endringer som under gitte forutsetninger ville åpnet for opptil 13 timers arbeidsdag og 60 timers arbeidsuke ved gjennomsnittsberegning.

Stortinget vedtok endringene, men de ble reversert etter at de rødgrønne overtok makta samme år.

Avhengig av partner

Bergman og kollegene forteller om hver­dager som er en jobb i seg selv å få til å gå i hop. Selv har hun to jenter på åtte og fem år, men kan jobbe fulltid i turnus takket være mann med hjemmekontor.

– Så lenge jeg har en fleksibel partner, går kabalen opp, men vi mister mye av privatlivet, sier hun.

Bergman og Jarl understreker at ansatte i helsevesenet er innstilt på å jobbe turnus, på å jobbe natt, helger og helligdager.

Men når det gjelder å åpne for tøffere turnuser enn det allerede er adgang til, har de en tindrende klar kommentar:

– Det er uaktuelt.