JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Start med et yrke!

For dem som velger et yrkesfaglig opplæringsløp i videregående skole, venter et yrke i den andre enden – vanligvis etter fire års opplæring. Det er en bonus og en gevinst for alle.

2013092408185620131214210756

Nylig ble OECD-rapporten Education at a Glance 2013 lagt fram, og den viser at ungdom som tar yrkesfaglig opplæring på videregående har gode muligheter på arbeidsmarkedet. Det er bare 1,8 prosent arbeidsløshet blant dem som har fullført yrkesfag, og det er svært lavt.

Etter hvert som utdanningsveiene åpnes, utvides antall muligheter for videre arbeid og utdanning i et livslangt perspektiv. Vi er ikke i mål med et sømløst utdanningssystem, men noen viktige skritt mot målet er tatt. Stortinget har nettopp velsignet at flere y-veier skal opprettes; det vil si at det er mulig å ta høyere utdanning med et fagbrev som inntaksgrunnlag.

Fag- og yrkesopplæringa scorer på arbeidslivsrelevans og en læringsform som gir en praktisk tilnærming til teoriene. Læring ved å gjøre virker motiverende og fremmer læringa.

Mye må fortsatt forbedres når det gjelder god gjennomføring og fullføring av videregående skole. Det er for mange elever som velger påbygg etter Vg2 på yrkesfag, selv om det kan synes som om trenden er i ferd med å snu. Mange av disse elevene har riktignok planlagt dette helt fra starten; de har ikke vurdert det å ta fagbrev som aktuelt for dem.

At ikke et fagbrev vurderes som attraktivt nok, er en utfordring for samfunnet. Det fører til at vi får for få fagarbeidere. Det betyr imidlertid ikke at det er noe galt med de unges valg. Ungdom ønsker jo bare å følge egne ønsker om arbeid og utdanning.

Men et påbyggingsår er svært krevende, og til slutt ender det opp med studiekompetanse for en del, men ikke for alle. Det er rett og slett vanskelig å oppnå sluttkompetanse i dette opplæringsløpet.

For at flere skal velge yrkesfag, må informasjonen om yrkesfagenes egenverdi og muligheter videre i en livslang karriere synliggjøres mye bedre. Den nevnte OECD-rapporten viser nemlig også at yrkesfag lønner seg økonomisk, men mer for menn enn for kvinner.

Mangelen på læreplasser er en av grunnene til at mange ikke tør å satse på et yrkesfaglig opplæringsløp. Forskere har funnet ut at det ikke er god nok bærekraft i enkelte fag, og at elevene ikke får til å bygge starten på en yrkesidentitet gjennom Vg1 og Vg2.

Etter evalueringa av reformen Kunnskapsløftet, legges det opp til større fleksibilitet i fag- og yrkesopplæringa. Det vil si at det utvikles ulike modeller for hvordan opplæringa skal gjennomføres. Uansett modell krever dette at det er et godt og aktivt samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Vil for eksempel en vekslingsmodell med litt skole og litt læretid i fire år gjøre at flere står yrkesløpet helt ut? Fagforbundet støtter dette som ett tiltak, men vi vil ha flere tiltak som i sum fører til at flere velger og fullfører yrkesfaglige opplæringsløp.

Andre tiltak som Fagforbundet arbeider for, er styrking av rådgivningstjenesten og å ansette flere yrkesfaglærere – altså lærere som har fagbrev, som har vært i arbeid i yrkene og som så har tatt lærerutdanning. Vi tror dette vil styrke muligheten for utvikling av en yrkesidentitet hos elevene.

Det er en viktig oppgave for Fagforbundet å få på plass en lovfestet rett til læreplass. Norge trenger fagarbeidere!

En av forutsetningene for å ha ei fagopplæring av god kvalitet, er som nevnt at det fins nok læreplasser. Andre viktige og helt sentrale forutsetninger er at fagarbeidere stiller opp som instruktører, faglig ansvarlige, medlemmer i prøvenemnder, klagenemnder og i yrkesopplæringsnemnder. Det er disse aktørene som er bærebjelken i fagopplæringa.

Uten at medlemmer i Fagforbundet og i andre forbund stiller opp og tar ansvar for lærlingene når de kommer ut i arbeidslivet, ville det ikke være mulig å ha ei fagopplæring.

Det å være ute i lære er noe helt annet enn å lære faget på skolen. Lærlinger er tøffe; de møter brått arbeidslivets krav og plikter, noe svært mange ungdommer har lite erfaring med i dag.

Det har vist seg at overgangene i opplæringsløpet er kritiske for fullføring av videregående. Hvis en elev som har søkt læreplass på våren må vente helt til sein høst for å få læreplass, er det jo ikke sikkert at den eleven lenger er interessert i læreplassen, eller i det hele tatt i mer opplæring.

Partene i arbeidslivet skal sammen arbeide for å få på plass flere læreplasser innen 2015. I Samfunnskontrakten som partene i arbeidslivet har inngått, er det satt måltall for dette.

Nasjonal aksjon lærebedrift (NAL), en LO–NHO-aksjon, skal bidra til at flere virksomheter/bedrifter tar steget og blir lærevirksomhet. NAL arbeider også overfor offentlig sektor, og det er i denne delen av arbeidslivet det snarest må komme på plass flere virksomheter som kan ta inn lærlinger.

Når det er sagt, er det også viktig å si at lærevirksomhetene tar på seg et stort ansvar når de tar inn lærlinger. Det er viktig at forholdene ligger til rette for dette, at opplæringa blir av god kvalitet, og at de som skal stå for opplæringa får god nok skolering både i veiledning, arbeid med læreplanen og i vurderingsarbeid.

Det er en ære å få ha lærlinger. Gjennom lærlingordningen lærer også virksomheten, fagene utvikles og nye fagarbeidere rekrutteres.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy