Nina Bergren Monsen

Sigfred Birkeland, vaktmester på Kristiansand katedralskole Gimle og tillitsvalgt for vaktmestrene i Vest-Agder, kjenner seg godt igjen i beskrivelsen av å bli oppringt tidlig på morgenen av et spakt rop om hjelp i andre enden.

Det er han ikke alene om.

Får betalt for tilgjengelighet

– Lærere ringer uavhengig av hvem som er på vakt. Og det slår sjelden feil at de helst ringer den som er hjemme, sier vaktmesterkollega Tore Solheim, med et skeivt smil.

Fra januar i år får de kompensasjon for den innsatsen de gjør utenom normalarbeidstida. Blant annet får de tusen kroner i måneden for å svare på telefonen.

– Tusen kroner i måneden for tilgjengelighet, det er 12.000 kroner i året, det. Det hadde vi ikke fått til i et mellomoppgjør, sier Birkeland fornøyd.

Inger-Johanne Engmark, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Sørlandet, understreker at det i disse tusen kronene ikke ligger et krav om at de skal være i beredskap 24 timer i døgnet.

– Det er en kompensasjon for at de ofte blir oppringt utenom arbeidstida og at de gjerne stiller opp selv om de ikke skal begynne på jobb før om en time, eller har avsluttet arbeidsdagen, sier Engmark, som har kjempet for tilgjengelighetstillegg for sine vaktmestre i flere år.

Ingen vaktordning

Svein Morten Sørensen, styremedlem i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, er glad for at vaktmestrene får kompensasjon, men presiserer at avtalen ikke må anses som en vaktordning.

– Det er helt på det rene at vaktmestre får litt igjen for å stille opp, men arbeidsgiver kan ikke bruke dette som en vaktordning, sier han.

Roald Torkelsen, som leder bygg- og innkjøpsenheten i Vest-Agder fylkeskommune, sier han som arbeidsgiver er innforstått med dette.

– Tilgjengelighetskompensasjonen gjelder hovedsakelig for forstyrrelser på fritida som dreier seg om alarmen og arrangementer etter skoletid. Hvis vaktmesteren rykker ut, får de lønn etter tariff, sier Torkelsen.

Fagbrev synliggjør ansvaret

Både Sørensen og styret i Samferdsel og teknisk savner formelle vaktordninger for vaktmestre. Det håper de det nye fagbrevet for byggdrifter vil gjøre noe med.

– Fagbrevet vil beskrive de konkrete oppgavene til byggdrifterne på en bedre måte. Det vil legge til rette for å få på plass mer formelle vaktordninger, sier han.

Birkeland har også tro på at fagbrevet vil bidra til å synliggjøre ansvaret han har som vaktmester, samtidig som det forbereder framtidas byggdriftere på et stadig mer teoretisk yrke.

Tida da vaktmesteren hentet posten og plukket søppel er nemlig forbi.

– Vi har ansvaret for energiforbruket, datastyrer fjern­varme og ventilasjon, sørger for at det ikke blir legionella i vannet, ordner serviceavtaler og organiserer brannsikkerheten på skolen. Det er et enormt ansvar som ligger i det å være vaktmester eller byggdrifter. Den jobben må synliggjøres og ikke bagatelliseres, sier Birkeland.

Også arbeidsgiver er fornøyd med at fagbrevet for byggdrifter har blitt virkelighet.

– Det hever den faglige standarden, og det er lettere å plassere en person med formell utdanning lønnsmessig, sier Torkelsen.

Han bekrefter det Birkeland sier om at eiendomsdriften i dag er profesjonalisert.

– Bare ventilasjonsanlegget som Birkeland er ansvarlig for, koster 50 millioner kroner. Hvis det ikke driftes riktig, får vi ikke ønsket effekt for pengene, sier byggsjefen.

Startet med lønnsoppgjøret

Kompensasjonsordningen i Vest-Agder startet med lønnsoppgjøret i 2011 da Inger-Johanne Engmark mottok søknader om veldig høy lønn fra vaktmestrene. Mange av kravene dreide seg om tilgjengelighet og bruk av egen bil. Hun satte seg ned sammen Torkelsen for å finne en løsning.

– Vi fikk ikke så høy lønnsøkning som vi hadde håpet, men kilometergodtgjørelse for kjøring, tilbakebetaling for slitasje på privatbil og tilgjengelighetstillegget setter vi pris på, sier Birkeland og nikker fornøyd mot sin hovedtillitsvalgt.

Kristiansand katedralskole Gimle sparte mange kroner på å la egne vaktmestre legge ny plen. Samarbeidet med skolens renholdere og andre vaktmestre i fylkeskommunen gjorde det mulig å gjøre jobben selv, til en brøkdel av prisen.

Katedralskolen er omkranset av en enorm tomt på 43 mål. Foran skolen var det fram til i år bare kratt. Da et privat firma tilbød seg å legge plen til en pris av 130.000 kroner, reagerte vaktmester Sigfred Birkeland.

Han, vaktmesterkollega Tore Solheim og renholderne på skolen fikk med seg to andre vaktmestre i fylkeskommunen på oppdraget. Regningen ble på under en tredel av det private tilbudet.

Fruktbart samarbeid

– Dette hadde vi aldri klart uten å samarbeide med renholderne på skolen, sier Birkeland.

Ideen om tverrfaglig samarbeid kom som svar på trusselen om privatisering for noen år siden. Med en egen vaktmesterpool i fylkeskommunen, og opplæring på tvers av fag ­mellom renholdere og vaktmestre, sikret fylkeskommunen tjenestene i egenregi.

Rektor Eva Bergh er også godt fornøyd med.

– Å la vaktmestrene og renholderne på skolen samarbeide om ansvaret for uteområdet, gir variasjon i arbeidsdagen. Godt voksne renholdere kan lett få slitasjeskader, og da er det positivt å jobbe ute på en solrik dag.

Parkanlegg

Rektoren er tydelig stolt over skolegården sin, eller parkanlegget, som hun sier.

– Når parkanlegget er velstelt, hiver ikke elever søppel der. Det er en vinn-vinn situasjon. Det er mye mer engasjerende for våre ansatte å vedlikeholde en park enn å plukke søppel, sier Bergh.

Skolen er en av Norges største, med 1550 elever og 240 ansatte. Skolegården ligger som en port til Jegersberg friluftsområde, tett inntil Oddernes kirkegård. Naboer og beboere fra det nærliggende eldresenteret benytter gjerne sitteplassene i skolegården, mens turen til mange friluftsentusiaster begynner her.

– Veldig mange er bruker uteplassene etter skoletid og i helgene, sier Birkeland.

– Godt eksempel

Svein Morten Sørensen, styremedlem i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, mener Kristiansand katedralskole Gimle er et godt eksempel på hvordan kommunen kan spare penger på å beholde renhold og byggdrift i egen regi.

– Vaktmestrene sier selv at de ikke hadde klart å vedlikeholde utearealene like godt uten hjelp fra renholdere. Hadde renholdet vært i private hender, måtte skolen trolig leid inn private oftere, til for eksempel å lage plen,

sier han.