Simen Aker Grimsrud

simen.grimsrud@fagbladet.no

Det er gått over ett år siden en endring i arbeidsmiljøloven ga deltidsansatte rett til å kreve stillingsprosenten de faktisk har jobbet det siste året – hvis ekstraarbeidet har vært jevnlig gjennom året og behovet for arbeidet fortsatt er der. Noen steder, som i Porsgrunn, har mange fått større stilling, men 252 saker har endt på bordet til tvisteløsningsnemnda. Det har skapt hodebry for instansen som er opprettet for å løse tvister etter arbeidsmiljøloven.

I 2013 behandlet nemnda 90 saker. Året etter 124. I 2015 eksploderte det, og nemnda fikk inn totalt 374 saker – over to tredeler fra deltidsansatte som krever større stillingsprosenten på bakgrunn av hvor mye de faktisk har jobbet.

– Det overrasker meg at det har tatt så lang tid. Det er veldig uheldig for våre medlemmer som har fått avslag på sitt krav fra arbeidsgiver, at de må vente så lenge på å få klagen behandlet, sier Roger Heimli, medlem i arbeidsutvalget i Fagforbundet.

For tre uker siden spurte Fagbladet leder av nemnda, Henning Harborg, om når de første vedtakene skulle være klare. Snart, var svaret vi fikk. Fortsatt har ingen av innklagerne fått svar.

Nemnda skylder på tidkrevende saker

Nå tar Arbeids- og sosialdepartementet grep og foreslår å endre sammensetningen i tvisteløsningsnemnda for å tredoble kapasiteten. I 2015 kom det 252 saker fra deltidsansatte som mener de har krav på større stilling.

”Nemndas leder har dessuten opplyst overfor departementet at saker etter §14-4 a generelt er mer tidkrevende å behandle enn øvrige sakstyper. Samlet har dette medført betydelige utfordringer når det gjelder å holde nemndas saksbehandlingstid nede”, skriver departementet i høringsnotatet som er sendt ut.

Bransjemedlemmene kan forsvinne

I dag består nemnda av tre faste medlemmer: En leder, som er jurist, og to faste medlemmer – en oppnevnt av arbeidsgiversida og en oppnevnt av arbeidstakersida, i praksis fra NHO og LO. I tillegg blir to bransjemedlemmer oppnevnt for hver enkelt sak, også de fra arbeidstaker- og arbeidsgiversida. Det kan for eksempel være en fra Fagforbundet og en fra arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

I sitt forslag til ny organisering av tvisteløsningsnemnda, vil departementet oppnevne to nestledere, som i likhet med lederen er jurister. I tillegg utvides de faste medlemmene fra to til seks, hvor tre oppnevnes etter forslag fra arbeidsgiversiden og tre fra arbeidstakersiden.

”Departementet antar at en utvidelse fra ett til tre medlemmer fra hver side vil gi grunnlag for å oppnevne en bredere representasjon enn i dag. Departementet antar at dette i sin tur vil kunne gjøre det mindre nødvendig å opprettholde ordningen med bransjemedlemmer slik denne er i dag.”

Det betyr at bransjemedlemmene som i dag oppnevnes til hver enkelt sak, kun vil innkalles hvis lederen av nemnda mener det er behov for det. Det betyr i praksis at Fagforbundet kan miste sin representasjon i mange saker.

– Det er i så fall uheldig. Jeg mener forbundene som sitter tett på sakene må sitte i nemnda. Jeg forstår at det er ressurskrevende, også for oss, men det er forbundene som kjenner sakene og problemstillingene best, sier Roger Heimli.

Departementet skriver i notatet at nemnda i den enkelte sak fortsatt vil bestå av tre medlemmer: En leder eller nestleder og to faste medlemmer – en fra hver side. På den måten vil tvisteløsningsnemnda kapasitet kunne tredobles.

Fagforbundet vil oppnevne bransjemedlemmer mer effektivt

Høringsfristen for forslaget er 2. mars. Fagforbundet vil si sin mening innen den tid.

– Det er positivt at kapasiteten økes, men det er problematisk at departementet mener behovet for bransjemedlemmer vil bli mindre når det oppnevnes flere faste medlemmer, sier Randi Røvik, rådgiver i Fagforbundets utredningsenhet.

Hun er i likhet med Roger Heimli skeptisk til om en slik sammensetning vil sikre at for eksempel bransjen er representert i nemnda når saker med Fagforbundets medlemmer behandles der.

– Hvis ett av de seks faste medlemmene er fra vår bransje, vil medlemmet kun sitte i én av nemndene, mens våre saker kanskje løses i de to andre nemndene også, sier Røvik.

I stedet for å fjerne dagens ordning med bransjemedlemmer, mener hun ordningen kan effektiviseres. Røvik erkjenner at prosessen med å oppnevne bransjemedlemmer bremser saksbehandlingstiden.

– I stedet for å oppnevne ett og ett medlem som i dag, kan man ha en gruppe å velge fra. Da slipper nemnda å gå tilbake til parten for å få godkjent et nytt medlem hvis et annet ikke kan, sier Røvik.