Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

Fram mot landsmøtet har forskningsstiftelsen Fafo laget sju rapporter om koblingen mellom arbeid og privatliv for Fagforbundet .

Hernes startet sin gjennomgang med det han kaller det store paradokset: Norge har gått fra å være et fattig land til en plass helt på verdenstoppen. Han tok landsmøtet med tilbake til tiden med fattigskoler og suppeutdeling, og viste den formidable forbedringen som har skjedd i landet på bare en mannsalder.

– Likevel, fortsatte han, – er dagens velferdssamfunn omfattet av sterk kritikk. Det er for dårlig, det er for dyrt, det er underbemannet og det undergraver folks arbeidsmoral, ifølge kritikerne. Det er et stort paradoks.

Dramatiske endringer

Hernes tok landsmøtet med på et tilbakeblikk på fagbevegelsens historie og utvikling, og så også på hvordan det moderne samfunnet har utviklet seg.

– Det har aldri skjedd så dramatiske endringer så raskt som det vi opplever nå, sa han, før han stilte følgende spørsmål: Er det fagbevegelsen selv som har vært med på å drive fram et samfunn som fagbevegelsen ikke er tilpasset?

– Og hva har fagbevegelsen tenkt å gjøre med det?

Sju rapporter

De sju rapportene omfatter den historiske utviklingen; de ser på dagens situasjon og litt inn i framtida. De tar også for seg forskjellige temaer som tidsklemma for mennesker som i dag kan ha et omsorgsarbeid både for egne barn og egne foreldre på samme tid, om hvordan kompetanse kan bidra til å holde folk i arbeid og om ønsket og uønsket deltid.

– Befolkningsstrukturen er slik at stadig færre får ansvaret for stadig flere eldre. Samtidig er samlivsformene endret. Satt på spissen kan vi si at tidligere hadde mange barn få foreldre, mens i dag har få barn ganske mange foreldre fordi folk går fra hverandre og etablerer nye forhold oftere enn før.

– I tillegg velger mange flere å være barnløse, sa Hernes.

Utdanningssamfunnet har også endret folks måte å leve på – ikke minst for kvinner som i langt større grad enn tidligere tar lange utdanninger.

Fem temaer

Hernes ga landsmøtet fem temaer som utgangspunkt for å diskutere framtidas utfordringer:

1. Arbeid kan både være nedbrytende, og det kan være en måte å utvikle seg som menneske på. Hvordan forme et framtidig arbeidsliv slik at flest mulig opplever det som utviklende for dem på en måte som gir dem arbeidslyst?

2. Mestringsfølelse: Liten kontroll over egen arbeidssituasjon, og en jobb der du på grunn av tidspress eller andre forhold ikke kan gjøre arbeidet så godt som du egentlig ønsker, slår ut i redusert arbeidskapasitet og mindre arbeidslyst. Hvordan kan arbeidslivet utvikles slik for å motvirke dette?

3. Læring og utvikling: Hvordan gjøre arbeidsplassen til et sted for livslang læring og ikke et sted der alt er bare rutine? Hvordan kan fagbevegelsen få gjennomslag for betydningen av folks realkompetanse, det de faktisk kan, og ikke bare for utdanningen sin?

4. Faste roller eller fleksible mønstre: Hvordan kan livsfasepolitikk legge til rette for økt fleksibilitet i forhold til mennesker som har omsorg enten for barn, foreldre eller både barn og foreldre? Fødselspermisjon og skolefritidsordning er eksempler på tiltak, men det trengs kanskje også seniortiltak og hjelpepermisjoner.

5. Modellavtaler: Arbeidsmiljølovens paragraf fire har omfattende bestemmelser om tilrettelegging av arbeidsforhold og medbestemmelse. Det som gjenstår er å ta dem i bruk.

Studieringer

– Jeg syns det materialet vi har fått i disse rapportene gir oss en god bakgrunn for å utvikle framtidas politikk. Men det viser også at det haster med å finne løsninger på våre framtidige utfordringer. Derfor er det viktig å komme i gang med jobben. Jeg er utålmodig, sa Jan Davidsen i sin kommentar til Hernes.

Han oppfordret tillitsvalgte og medlemmer i forbundet til å organisere studieringer rundt i landet for å sette seg inn i rapportene og bruke kunnskapen til å påvirke framtidas politikk.