JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Skattelette det viktigste grepet

Høyre og Frp har i regjeringsplattformen blinket ut åtte hovedsatsingsområder, sa finansminister Siv Jensen (Frp) i sin finanstale. Alt om budsjettet og Løpende oppdateringer under.

2013110811511320131213204904

Alle postene lenger ned og løpende oppdateringer helt nederst i artikkelen.

Finansminister Siv Jensen (Frp) framhever regjeringens forslag om å senke personskatten som det viktigste skattegrepet regjeringen tar.

Statskassen får en innsprøyting på 1,2 milliarder kroner fra skatte- og avgiftssystemet alene, påpekte Jensen da hun redegjorde for regjeringens forslag til endringer i budsjettforslaget til Stoltenberg-regjeringen.

– Mens den forrige regjeringen økte skatte- og avgiftstrykket, vil denne regjeringen redusere samlede skatter og avgifter, både for bedrifter og for folk flest, sa hun.

Høyre/Frp-regjeringen foreslår en rekke skatte- og avgiftsgrep, både for personer og selskaper. Men det viktigste grepet er å redusere skatten på alminnelig inntekt fra 28 til 27 prosent, noe som først og fremst vil komme de med inntekter på mellom 350.000 og 1 million kroner til gode – ergo det Jensen i talen kalte «de aller fleste lønnstakere».

– Vi leverer konkrete tiltak på alle, sa Jensen som sa at regjeringen nå starter arbeidet med å dreie norsk økonomi i en bedre retning.

– Les også: Budsjettforhandlinger over helgen

– En retning hvor vi i større grad investerer for fremtiden. Det er viktig at vi i større grad enn i de siste årene trekker et tydelig skille mellom forbruk og investering, sa hun.

– Å investere mer av fellesskapets midler i infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser vil bidra til å styrke og sikre fremtidig velferd, la Jensen til.

Regjeringen senker skattene for folk flest og foreslår en politikk neste år som skal føre til ny vekst og sikre arbeidsplasser.

– Velgerne har sagt tydelig ifra om at de ønsker ny politikk, ikke bare en ny regjering. Med denne tilleggsproposisjonen tar vi de første grepene for en ny og bedre retning, sa Jensen.

Regjeringen foreslår blant annet skattelettelser, både for arbeidstakere og bedriftseiere, og den gjør det uten å øke de offentlige utgiftene, ifølge finansministeren.

– Vi prioriterer områder som er viktige for folk flest, ikke bare mer til alt. Vi prioriterer områder som kan gi vekst og konkurransedyktige arbeidsplasser.

Kutter strømregningen din med 250 kroner

Regjeringen sier nei til Stoltenberg-regjeringens forslag om å øke avgiften på elektrisitet.

Dersom stortingsflertallet er enig i at avgiften ikke skal økes, vil en husholdning med gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk spare 250 kroner i året i strømutgifter.

Fjerner endring i boligbeskatningen

Regjeringen trekker Stoltenberg-regjeringens forslag om å endre reglene om botid ved salg av bolig

Å gjøre skatte- og avgiftssystemet enklere er den nye regjeringens hovedbegrunnelse for å trekke forslaget.

De nye reglene Stoltenberg-regjeringen ønsket for skattlegging av gevinst ved boligsalg ville ha berørt alle som selger en bolig der de ikke har bodd samtlige av de siste 20 årene de har eid boligen.

Dette ville gitt et komplisert regelverk, mener Høyre-Frp-regjeringen.

Mindre skatt på formue

Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen med 0,1 prosentenhet til 1 prosent.

I tillegg vil den nye regjeringen videreføre Stoltenberg regjeringens forslag om å øke bunnfradraget til 1 million kroner (2 millioner kroner for ektepar).

Øker tilskuddet til domstolene

Regjeringen går inn for å øke overføringene til domstolene med 10 millioner kroner neste år.

Etter den første budsjettframleggelsen med den avtroppende regjeringen i oktober, reagerte direktør Willy Nesset i Domstoladministrasjonen (DA) på det lave tilskuddet til drift og beskrev utviklingen som urovekkende.

Den nye regjeringen kommer ham derimot litt i møte med en tilleggsøkning på 10 millioner kroner. Det gjør at domstolene kan styrkes med om lag elleve dommere og sju saksbehandlere.

– Tilstrekkelig kapasitet i domstolene er forutsetning for en effektiv og balansert straffesakskjede. Når politiet får økte ressurser, fører dette til flere saker til domstolene. Derfor må også domstolene få ressurser, slik at de ikke blir en propp i systemet, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).

DA har imidlertid fremdeles ikke fått de 13,7 millionene det ble bedt om for å møte utfordringene med innføringen av ny jordskiftelov neste år.

Vil kutte antall Syria-flyktninger til 500

Regjeringen foreslår å kutte antallet kvoteflyktninger fra Syria fra 1.000 til 500.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2014 gikk den forrige regjeringen inn for å ta imot en tilleggskvote på 1.000 kvoteflyktninger fra Syria.

Frp reagerte da kraftig på de rødgrønnes forslag

– Freidig gjort, sa Frps Morten Ørsal Johansen, som beskrev bevilgningen som en snubletråd i budsjettet og tok til orde for at det ville være klokere å sørge for «gode løsninger i nærområdene».

1,4 milliarder mer enn de rødgrønne til veier

Regjeringen foreslår vel 1,4 milliarder kroner mer til veiformål enn de rødgrønne la opp til i sitt budsjett.

400 millioner kroner av dette foreslås til vedlikehold på riksveinettet, 946 millioner kroner skal nyttes til investeringer, mens om lag 60 millioner kroner gjelder posten rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene.

Av de økte bevilgningene til vedlikehold skal 100 millioner kroner brukes til legging av veidekke, slik at det neste år blir brukt 1,1 milliarder kroner til dekkelegging. Dette betyr at vedlikeholdsetterslepet for veidekke ikke vil øke, ifølge regjeringen

Resten av de økte vedlikeholdsmidlene, 300 millioner kroner, går til vedlikehold i tunneler.

Regjeringen øker forslaget til bevilgninger til investeringer på riksveinettet med 946 millioner kroner.

Av dette skal 500 millioner kroner nyttes til fornyingstiltak, i hovedsak oppgradering av tunneler og til arbeid på strekninger med sterkt behov for fornying.

Foreslår en rekke utgiftsreduksjoner

Fjerning av frukt og grønt i skolen og mindre tilskudd til kultur er blant utgiftsreduksjonene regjeringen foreslår.

Regjeringen øker ikke samlet sett utgiftsnivået i forhold til den rødgrønne regjeringens budsjettforslag.

Det foreslås en rekke utgiftsreduksjoner. Dette gjelder blant annet forslag om reduserte bevilgninger til regionale utviklingsmidler, frukt og grønt i skolen og til tilskudd til kultur.

Videre foreslås det å trekke forslaget om opptrapping til to barnehageopptak, endre permitteringsregelverket, samt å innføre et kvoteprisgulv i CO2-kompensasjonsordningen.

Kutter gratis frukt i ungdomsskolen

Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt i ungdomsskolen til neste år.

Det vil gi en besparelse på 103 millioner kroner, ifølge regjeringens tilleggsproposisjon.

Ordningen med gratis frukt og grønt til alle ungdomsskoleelever ble innført av den rødgrønne regjeringen i 2007.

Kutter i pressestøtten

Regjeringen foreslår i sine justeringer til statsbudsjettforslaget å kutte pressestøtten med 26,2 millioner kroner i forhold til 2013. De rødgrønne ville øke støtten.

Samtidig tar regjeringen sikte på at pressestøtten blir plattformnøytral fra 1. januar 2014.

– Det er et mål for regjeringen å redusere pressens avhengighet av statlige støttetiltak. Vi ønsker en ny mediepolitikk som fremmer innovasjon og støtter opp under digitale satsinger, sier kulturminister Thorhild Widvey (H).

Den rødgrønne regjeringen foreslo i sitt budsjettforslag en økning i pressestøtten på over 23 millioner kroner. H/Frp-regjeringens forslag innebærer dermed en reduksjon på 50 millioner på posten for produksjonstilskudd.

Den nye regjeringen foreslår samtidig å kutte hele den nyopprettede posten på 6 millioner kroner til støtte til kvalitetsjournalistikk som tidligere kulturminister Hadia Tajik forslo.

Mer operativ aktivitet i Forsvaret

Kystvakten, Heimevernet og Marinejegerkommandoen er Forsvarets budsjettvinnere.

Kystvakten får 13,9 millioner mer enn i den forrige regjeringens forslag. De får bevilgning til 25 flere patruljedøgn for ytre kystvakt og 95 patruljedøgn mer for indre kystvakt.

Heimevernet får 7 millioner kroner til mer trening av fem innsatsstyrker som nå får 30 dagers øving per år.

Marinejegerkommandoen får 8,5 millioner til permanent finansiering av nasjonal beredskap uten at pengene tas fra annen operativvirksomhet.

Bruker 320 millioner mer til forskning

Regjeringen vil styrke forskningsbudsjettet med ytterligere 320 millioner kroner til neste år. Næringsrelevant forskning blir prioritert.

Totalt foreslår regjeringen å bevilge 27,7 milliarder kroner til forskning og utvikling i 2014. Dette er en realvekst på om lag 3,4 prosent i forhold til 2013.

– Det er over 320 millioner kroner mer enn det som ble foreslått av den forrige regjeringen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Isaksen foreslår også å utvide Skattefunnordningen med en effekt anslått til 160 millioner kroner.

– Den offentlige innsatsen økes dermed med nesten 0,5 milliarder kroner, sier Isaksen.

Han sier regjeringen særlig har prioritert å styrke den næringsrelevante forskningen, samt innsatsen innenfor petroleumsforskning, marin forskning og teknologiområdene nanoteknologi, bioteknologi og IKT.

Videre foreslår regjeringen å bevilge 7,8 millioner kroner til 50 stillinger innenfor nærings-ph.d.-ordningen og en ny ordning med offentlig sektor-ph.d.

Skal få oppdrettsvederlag

Kommunene skal få 40 prosent av inntektene ved tildeling av nye oppdrettskonsesjoner, foreslår regjeringen.

45 nye oppdrettstillatelser er under behandling. 30 av dem skal tildeles mot et fast vederlag på 10 millioner kroner. De siste 15 skal selges i en budrunde.

Stoltenberg II-regjeringen foreslo at vertskommunene for oppdrettsanleggene skulle få et fast beløp på 4 millioner kroner. I tilleggsproposisjonen endrer Solberg-regjeringen dette til en fast sats på 40 prosent.

Dette åpner for større inntekter til kommunene dersom budene på oppdrettskonsesjonene overstiger 10 millioner kroner.

Kutter i tilskudd til kulturformål

Solberg-regjeringen setter av mindre til kultur enn sine forgjengere. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til å kutte diverse tilskudd på kulturbudsjettet med 160 millioner kroner.

Men totalt foreslås det en økning på 609 millioner kroner eller 6,3 prosent på kulturbudsjettet sammenlignet med 2013. I de rødgrønnes budsjettforslag lå det inne en økning på 774,6 millioner kroner, eller 8 prosent.

– Regjeringen vil gi norsk kulturpolitikk en ny retning ved å stimulere til vekst og idéskaping nedenfra fremfor å styre ovenfra. Det overordnede målet er høyere kvalitet og økt oppmerksomhet om innhold fra aktørene selv. Vi vil styrke maktspredning og mangfold ved å desentralisere beslutninger, sier kulturminister Thorhild Widvey (H).

Infrastrukturfond

Regjeringen varsler at den er i gang med å forberede etableringen av et utbyggingsselskap for vei.

Regjeringen foreslår dessuten å etablere et infrastrukturfond og setter av 20 milliarder kroner som kapitalinnskudd til fondet i 2014, framgår det av den nye regjeringens budsjettforslag.

Lavere økning av NRK-lisensen

Solberg-regjeringen foreslår å øke kringkastingsavgiften med 45 kroner Det er 15 kroner mindre i økning enn det som ble foreslått av den forrige regjeringen.

Med en økning på 45 kroner kommer NRK-lisensen opp i 2.729 kroner inkludert merverdiavgift. Kringkastingssjefen ba i vår om en økning av lisensen på 90 kroner.

I en pressemelding skriver Kulturdepartementet at forslaget innebærer at NRK ikke får full kompensasjon for forventet kostnadsvekst.

– Departementet forutsetter samtidig at NRK, innenfor rammen av det foreslåtte avgiftsnivået, likevel gjennomfører sikkerhets- og beredskapstiltak som lå til grunn for selskapets eget forslag til økning av avgiften. NRK må følgelig gjennomføre effektiviserings- og omstillingstiltak i 2014, het er det i pressemeldingen.

Fjerner arveavgiften

I sitt budsjettforslag foreslår regjeringen blant annet å senke skattesatsen for alminnelig lønnsinntekt fra 28 til 27 prosent.

Den rødgrønne regjeringen foreslo å kutte selskapsskatten fra en sats på 28 til 27 prosent. Nå gjøres altså det samme for personbeskatningen, forutsatt at Høyre og Fremskrittspartiet får Stortinget med seg.

Ifølge budsjettlekkasjer vil de blåblå også skrote arveavgiften i sin helhet. Regjeringen varsler også 1,8 milliarder mer til bedre riks- og fylkesveier, ifølge Bergens Tidende.

Regjeringen legger også opp til å bruke over 300 millioner ekstra på etter- og videreutdanning for lærere. Torsdag kveld ble det også kjent at det legges opp til å bruke 150 millioner ekstra på uttransport av asylsøkere neste år.

Samtidig vil ikke regjeringen i sin tilleggsproposisjon gå inn for de rødgrønnes forslag om elleve måneders studiestøtte, ifølge NRK.

100 millioner mer til jernbanen

Regjeringen vil bruke 100 millioner kroner mer enn Stoltenberg-regjeringen på drift og vedlikehold av jernbanen neste år.

Den forrige regjeringen satte av 5,67 milliarder kroner til drift og vedlikehold av jernbanenettet neste år.

Vil styrke omsorgstjenesten

Regjeringen foreslår å bevilge 92,3 millioner til ytterligere 500 heldøgns omsorgsplasser i 2014.

I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen å øke statens gjennomsnittlige andel av kostnadene til heldøgns omsorgsplasser. Andelen foreslås hevet fra dagens 35 prosent til 50 prosent.

Regjeringen vil også ha en kompetanseheving.

– Regjeringen vil at staten skal ta et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene får mulighet til å bygge ut kompetanse, kvalitet og kapasitet i omsorgstjenesten. I tillegg til økt bevilgning til flere omsorgsplasser, foreslår vi derfor 52 millioner til økt kompetanse, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i en pressemelding.

Det er i dag om lag 65 000 ansatte uten helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenestene.

Regjeringen mener at lindrende behandling og omsorg for barn og ungdom har fått for lite oppmerksomhet, og foreslår å bruke 2 millioner av kompetansemidlene på dette.

Vil privatisere Entra og Mesta

Regjeringen vil selge seg helt ut av eiendomsselskapet Entra og avvikle det statlige eierskapet i drifts- og vedlikeholdsselskapet Mesta.

Regjeringen ber i tilleggsproposisjonen Stortinget om fullmakt til privatisering som skal skje «når det framstår som økonomisk gunstig for staten».

Stortinget har fra før av godtatt et nedsalg i Entra til 33,4 prosent. Dersom selskapet privatiseres i løpet av 2014, foreslår regjeringen at det tas ut et ekstraordinært utbytte på 650 millioner kroner.

Mesta er et av Norges største selskaper for drift og vedlikehold av vei og er et aksjeselskap 100 prosent heleid av staten etter at Statens vegvesens produksjonsvirksomhet ble skilt ut i 2003.

– Et nedsalg kan innebære at staten selger seg helt eller delvis ned i selskapet, gjennom et ordinært salg eller gjennom at selskapet slås sammen med et annet selskap, heter det i tilleggsproposisjonen for Næringsdepartementet.

Dropper to barnehageopptak

Regjeringen vil skrinlegge det rødgrønne forslaget om to barnehageopptak i året. Maksprisen videreføres på samme reelle nivå som i 2013.

Når tilbudet om et utvidet barnehageopptak reverseres, er det ventet at antallet som mottar kontantstøtte vil øke – fordi etterspørselen etter barnehageplass blir mindre. Regjeringen har derfor satt av 20 millioner kroner til økte utgifter ved kontantstøtte, som en følge av dette grepet, i 2014.

Antallet med kontantstøtte er høyere enn anslått også i år. Uavhengig av regjeringens grep med barnehageopptaket, var det forventet å øke ytterligere i 2014. 30 millioner kroner er satt av til dette formålet.

Øker renten i Statens pensjonskasse

Regjeringen øker påslaget i normrenten i Statens pensjonskasse (SPK) fra 0,5 til 1,25 prosent. Dermed får alle som har boliglån i SPK, 0,75 prosent høyere rente enn i dag.

Påslaget får virkning fra 1. mars 2014.

Økt påslag i normrenten ventes å gi redusert etterspørsel etter boliglån fra Statens pensjonskasse, og dermed lavere kostnader til å administrere boliglånsordningen, heter det i forslaget til revidert budsjett.

Stoltenberg-regjeringen foreslo å øke påslaget med en halv prosent i sitt siste statsbudsjett.

Kutter støtten til Afghanistan

Solberg-regjeringen vil kutte støtten til Afghanistan med 50 millioner kroner. Grunnen er at landet ikke har fulgt opp sine forpliktelser.

Det er særlig arbeidet for å bedre situasjonen for kvinner som er grunnen til at støtten til det krigsherjede landet kuttes til 700 millioner kroner. Det er en reduksjon på 50 millioner kroner i forhold til fjorårets budsjett. Regjeringen mener også at Afghanistan ikke har vært flinke nok til å redusere korrupsjonen i landet og bedre menneskerettighetssituasjonen.

Deler av Norges bidrag på 700 millioner kroner skal bli brukt til humanitære tiltak.

Næringsutvikling i fattige land

Norfund får 50 millioner kroner ekstra i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014. Økningen øremerkes innsats for fornybar energi.

Det blir også mer penger til privat sektor og bedrede handelsvilkår for utviklingsland, opplyser Utenriksdepartementet i en pressemelding.

Solberg-regjeringen ønsker å gi næringsutvikling og satsing på private investeringer en sentral plass i utviklingspolitikken.

Med et ekstratilskudd på 50 millioner kroner, vil det totale tilskuddet til Norfund neste år bli i overkant av 1,2 milliarder kroner.

Kutter i regnskogoverføringer

Regjeringen vil redusere bevilgningen til klima- og skoginitiativet med 400 millioner kroner i 2014, fra 3 milliarder til 2,6 milliarder kroner.

Natur og ungdom reagerer kraftig på forslaget om å kutte 400 millioner kr i overføringene til stopp av hogst i regnskogen.

– Kuttene er en tragedie for Norges internasjonale klimatroverdighet, sier NU-nestleder Arnstein Vestre

Men regjeringen åpner for å øke bevilgningene til tre milliarder igjen.

– Ser vi et klart behov for å utbetale 3 milliarder kroner, vil vi anbefale Stortinget å bevilge dette beløpet, sier klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H).

Årsaken til kuttforslaget er at regjeringen har merket seg at «betydelige midler i tidligere år er blitt stående på konto i Norge».

Øker tilskuddet til private barnehager

Regjeringen vil bruke 69 millioner kroner for å øke likebehandling mellom private og kommunale barnehager.

I regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for neste år foreslås minimumstilskuddet til private barnehager økt fra 96 til 98 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig støtte fra 1. august 2014.

– Det vil legge til rette for å utjevne kvalitetsforskjeller mellom kommunale og private barnehager som følge av ulik bemanning, kompetanse og lønns- og arbeidsvilkår, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

– Vi har i regjeringsplattformen lovet at vi vil innføre likebehandling mellom private og kommunale barnehager i løpet av den kommende perioden. Vi øker tilskuddet til private barnehager, og vi vil følge opp denne satsingen i kommende budsjetter, sier Isaksen.

Styrker UDI og utsending med 334 millioner

Regjeringen vil øke bevilgningene til utlendingsfeltet med totalt 334 millioner kroner.

Midlene skal gi økt soningskapasitet, frigjøre politiårsverk og bidra til økt antall uttransporteringer.

Solberg-regjeringen vil sette opp tempoet i tvangsreturnere av asylsøkere som har fått avslag, og setter av 150 millioner kroner ekstra til dette neste år. Budsjettposten økes til 376 millioner kroner. Målet er at antall utsendelser skal øke med 1.800 til i alt 6.700 i 2013.

Samtidig styrkes Utlendingsdirektoratet med 50 millioner til økt saksbehandlingskapasitet. Det vil ifølge regjeringen føre til at UDI kan behandle rundt 10.000 flere oppholdssaker og 1.000 flere asylsaker i 2014 enn tidligere lagt til grunn.

– Vi har sagt at vi skal sørge for en mer effektiv saksbehandling og raskere retur av personer uten lovlig opphold og kriminelle. Dette arbeidet begynner nå. Regjeringens satsing betyr at i gjennomsnitt 18 personer uten lovlig opphold sendes ut av landet hver eneste dag, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.

100 millioner kroner mer til høyere utdanning

Regjeringen foreslår å øke grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler med 100 millioner kroner til totalt 1,7 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår også å bruke 50 millioner til nytt og bedre utstyr ved ingeniørutdanningene i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.

Regjeringen foreslår videre å bruke 100 millioner kroner til oppgradering og rehabilitering av bygg og laboratorier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim neste år.

– NTNU har flere miljøer som er internasjonalt ledende innenfor energi og petroleum. Regjeringen vil bidra til at NTNU skal beholde sin ledende posisjon innenfor karbonfangst og -lagring, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Løpende oppdateringer:

<iframe src='http://embed.scribblelive.com/Embed/v5.aspx?Id=275202&ThemeId=9990' width='450' height='900' frameborder='0' style='border: 1px solid #000'></iframe>

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy