JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

- Politikerne mister styringen - og da overtar private

Sykehusforetakene bruker det, og kommunene opplever et stadig sterkere press på å følge etter. Vi snakker om resultatstyrte regnskapssystemer hentet fra privat sektor. Ifølge blant andre Fanny Voldnes i Fagforbundet er dette et system som vil utarme offentlige tjenester og åpne dette markedet for private.

2010091318072520131216140444

per.flakstad@fagforbundet.no

– Hvor kostnadseffektivt er det å sitte og holde et annet menneske i hånden, spurte Fanny Voldnes som innledet på et av seminarene under velferdskonferansen. Bakgrunnen for spørsmålet er at det de resultatorienterte regnskapssystemene påvirker hvordan offentlige tjenester blir målt og verdisatt.

I et slikt system har alt en verdi, og alt skal være kostnadseffektivt, fordi resultatet enten må gå i balanse eller med overskudd.

– Eksempelet med å holde noen i hånden viser hvor håpløst et slikt system er i for eksempel omsorgssektoren, sa Fanny Voldnes, som er revisor og leder for samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet.

Hun mente et slikt regnskapssystem er som skapt for konkurranse om offentlige tjenester. Etter hennes oppfatning flytter det makt og innflytelse fra demokratisk valgte politiske organer og inn i lukkede styrerom, slik det blant annet er i sykehusforetakene.

Ikke dokumentert besparelse

I 2003 fikk Stortinget til behandling et forslag om at både statsbudsjettet og hele statsregnskapet skulle styres etter lønnsomhetsbaserte regnskapssystemer, men dette ble avvist. Hvis det hadde gått gjennom ville statsregnskapet sett ut som et slags Norge AS.

Nå er slike systemer anbefalt som et prøveprosjekt i den interne styringen i alle statlige virksomheter, og det er pålagt for høgskoler og universiteter, sa Voldnes.

Hun sa også at kommuner over hele landet opplever et stadig press på å endre regnskapssystemene, blant annet i forbindelse med konkurranseutsetting av kommunale tjenester.

– Dette skulle gi økt styring og kontroll, men har endt opp som det motsatte. Vi snakker ikke om informasjon om hva de offentlige pengene brukes til, men om et styringssystem basert på lønnsomhet og bunnlinje.

– Poenget skulle være å spare penger, men land som New Zealand, Australia og Storbritannia, som har lang fartstid med slike systemer, kan dokumentere besparelser av skattebetalernes penger, sa Voldnes.

Som eksempel viste hun en modell av en barnehagestruktur som bestod av flere barnehager, eid av et holdingselskap, og som brukte innleid arbeidskraft fra et enkeltmannsforetak, og der eiendommene var eid av et tredje selskap - alt sammen eid og styrt av de samme to personene som var gift med hverandre. Ekteparet hadde fått kommunal støtte på 1,7 millioner kroner, samtidig som de hadde tatt ut 2,5 millioner i utbytte - på skikkelig og legalt vis

– Ingen har gjort noe galt, men det er lov å spørre seg om dette er god forvaltning av skattebetalernes penger. En kan få mye god barnhagekvalitet for 2,5 millioner.

– Resultatbaserte regnskapssystemer krever at det drives lønnsomt, men da må vi spørre: Lønnsomt for hvem, sa Fanny Voldnes.

Meningsløst

– Tall er politikk, sa daglig leder og forsker ved De Facto, Roar Eilertsen. Han mente det var avgjørende at fagbevegelsen og de tillitsvalgte ble skolert, og engasjerte seg i budsjetter og regnskaper.

– Det finnes mange sterke krefter, blant annet de store multinasjonale revisjons- og konsulentfirmaene, som arbeider hardt for å få hele offentlig sektor til å bruke samme regnskapsmodeller som de private.

– Det er bare én kraft som arbeider mot det, og det er fagbevegelsen, sa Eilertsen.

– Offentlig sektor har alltid hatt orden på tallene sine og måttet stå til rette for pengene som er brukt. Men dette er en ny måte å sette opp tallene på. Det baserer seg på et markedsorientert system der du regner ut lønnsomheten på den kapitalen som er investert. Da blir det selvsagt viktig å måle resultatet og se på bunnlinjen, sa han.

– Systemet baserer seg blant annet på verdisetting av alle eiendeler, og vi ser at mer og mer av denne verdisettingen gjøres ut fra markedsverdi, fortsatte han.

Da sykehusene skulle ta i bruk systemet, måtte alt av eiendommer, bygninger og eiendeler ha en verdi, og ifølge Eilertsen kostet dette mellom 70 og 80 millioner kroner i innleid konsulenthjelp. Og ikke nok med det; dette var bare utgangsverdien. Hvert år må det settes opp en balanse for hvor mye alt sammen er verdt ved utgangen av regnskapsåret.

– Dette blir mer og mer en meningsløs situasjon, sa Eilertsen.

Tapte 22,4 mill

For å gi et eksempel på hva han mente, fortalte han om en bygning i helseforetaket Helse Nord som ble verdifastsatt til 23 millioner kroner. Men da den skulle selges, viste det seg at det ikke var mulig å få mer enn 600.000 kroner for den. Dermed måtte foretaket bokføre et tap på 22,4 millioner kroner.

– Det førte jo også til at foretaket enten måtte tjene 22,4 millioner mer, eller kutte utgifter med 22,4 millioner. For resultatet skal jo være i balanse. Denne lille historien sier litt om håpløst dumt det vil være å innføre et slikt system på hele offentlig sektor, sa Eilertsen.

Finnes alternativer

– Det finnes alternativer, minnet Fanny Voldnes om, – og det handler om politisk påvirkning for å beholde den regnskapsmodellen som kommunene bruker i dag, der det skilles mellom investeringer og drift. Dette er et system som viser hva pengene er brukt til, ikke hvor lønnsomt det har vært å bruke dem.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy