vegard.velle@fagforbundet.no
Fjorårets melding, Kulturløftet 2, varslet en satsing på folkebibliotekene.
- Vi forventet at statsbudsjettet ville følge opp, forteller sier Svein Arne Tinnesand.
- Jeg er bekymret for at regjeringen ikke gjør de rette tingene nå når de har sjansen.
Blant de friske midlene til bibliotekene i årets statsbudsjett er 3 millioner kroner til digitalisering, 2,2 millioner kroner til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, 2 millioner kroner til innkjøpsordningen for dataspill og 1 million til ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge.
Ambisjonssvakt
Norsk bibliotekforening (NBF) mener satsingen på statsbudsjettet er ambisjonssvakt. NBF har pekt ut fire områder hvor de mener regjeringen bør ta nasjonale grep for å løfte folkebibliotekene:
Kompetanseutviklingsprogram: Avgjørende dersom bibliotekene skal klare å spille den rollen de har potensial til i kunnskapssamfunnet.
Modellbibliotek: Bibliotekmeldingen lanserer tanken om modellbibliotek. Bibliotek som utvikler gode nye tilbud som kan være forbilder for sektoren
Biblioteksamarbeid: Stortingsmeldingen omtaler samarbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsorganer som en nødvendig vei å gå. Dette gjør at bibliotekene må finne gode samarbeidsformer som styrker og utvikler bibliotekene i alle typer kommuner og over hele landet.
Nye bibliotekbygg: Norsk Bibliotekforening vil påpeke at nye bibliotekbygg svært ofte betyr revitalisering og fornyelse ikke bare av det enkelte bibliotek men av hele lokalsamfunnet.
Bør ikke være fornøyd
I statsbudsjettet står følgende setning:”Satsingen fra 2010 på folkebiblioteksektoren videreføres når det gjelder samarbeidsavtaler med fylkeskommunene sett i sammenheng med etableringen av en modellbibliotekordning og kompetanseutvikling i biblioteksektoren.”
- Regjeringen sier i klartekst at den ikke har valgt å følge opp med økte midler. I stedet for en nasjonal satsing, blir bibliotekene overlatt til den enkelte kommunen. Verken regjeringen, statsråden eller regjeringspartiene bør si seg fornøyd med dette, mener Svein Arne Tinnesand.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com