JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vannkraft: Lønnsomme evighetsmaskiner

Vannkraft-anleggene i Norge ligger som små gullgruver for sine eiere. Vannet slutter aldri å renne gjennom dem, og driftsutgiftene er minimale. Likevel ønsker mange kommuner å kvitte seg med herligheten.

2006040710325320131216050654

Professor Hans Faanes ved NTNU i Trondheim stiller seg mildt sagt undrende til at mange norske kommuner ivrer etter å selge unna kraftverkene sine.

– Åtti prosent av investeringene er gjort for en nesten uendelig framtid. Bare tjue prosent – sånt som turbiner og luker – er deler som må fornyes omtrent hvert 20. år. Dette gir lave driftsutgifter, sa han da han innledet under et av seminarene under Velferdskonferansen i mars.

– Samtidig vet vi at vannkraft er fornybar, og den vil bare bli mer og mer verdt etter hvert som det blir knapphet på andre kraftkilder. CO2-avgiften vil også gjøre vannkraft mer lønnsomt, fortsatte han.

Det koster mellom tre og fire øre å produsere en kilowattime i et nedbetalt vannkraftverk, mens den gjennomsnittlige spotprisen på strøm i fjor lå på cirka 25 øre.

– Hvem i all verden vil finne på å selge en slik evighetsmaskin – en slik gullgruve? spurte Faanes.

– Bedre å leie ut

Svaret er at mange kommuner og sammenslutninger av kommuner har solgt eller jobber med å selge kraftverkene sine for å skaffe penger til kommunale investeringer og drift. Statkraft har allerede kjøpt så mye og blitt så markedsdominerende at Konkurransetilsynet nekter dem å kjøpe mer, men utenlandske kraftselskaper kjenner potensialet i den norske vannkraften.

Finske Fortum har allerede kjøpt seg inn i energiverk flere steder i landet. To ganger har finnene i tillegg budt en bra pris for Hafslund i Østlandsregionen, men Oslo bystyre sa nei til salg. Også svenske Vattenfall og tyske E.ON er interessert i norsk vannkraft.

– Kommunene selger vannkraftverkene av ren nød fordi de mangler penger. Dessuten vil kraftverkene miste verdien hvis flertallet i hjemfallsutvalget får det som de vil. Derfor må flertallsforslaget stanses, og mindretallets forslag gjennomføres, sa Faanes.

Han så for seg at kommuner som trenger penger, kunne leie ut sine kraftverk for en periode på eksempelvis 30 år. Han viste blant annet til et eksempel der Nordland fylkeskommune leide ut Svartisen kraftverk for en periode, og fikk mer enn da Trondheim Energiverk ble solgt «for evigheten», som han uttrykte det.

– Fellesskapets eiendom

Faanes mente videre at det fins flere argumenter enn økonomi mot å selge ut kraftverkene.

Nesten 90 prosent er bygget opp og etablert av det offentlige, det vil si folket i fellesskap: – Er det riktig av dagens politikere å frata framtidens generasjoner dette eierskapet? spurte han.

– Offentlig eierskap sikrer at verdiene og en framtidig verdiøkning går tilbake til fellesskapet, og ikke til utenlandske selskaper. Det gir myndighetene mulighet til å føre en energipolitikk til innbyggernes beste, slik at store og markedsdominerende selskaper ikke kan styre strømprisene oppover, og i tillegg er det en stor beredskapsmessig fordel å ha kontroll med kraftverkene, sa Faanes.

– Offentlig

Stortingsrepresentant Jan Bøhler fra Ap mente det må gås en ny runde i hjemfallsutvalget. Han vil ha endringer i energipolitikken, som han oppsummerte i fire punkter:

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Hovedstrategien må være en heleid offentlig kraftsektor i Norge.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Det må bygges opp eiermodeller som hindrer privatisering. Eksempelvis kan flere kommer, og også fylker, slå seg sammen om regionale eierskap av kraftverk. Dette vil blokkere for at enkeltkommuner selger seg ut i valgperioder med lokalt Høyre/Frp-flertall.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Regjeringen må vise muskler i forhold til Konkurransetilsynet og sørge for at tilsynet tar samfunnsmessige helhetshensyn framfor å ensidig fremme fri konkurranse.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Energiloven må endres slik at det offentlige får flere styringsmuligheter.

Ifølge Bøhler er det ingenting som egner seg så godt for offentlig eierskap som kraftverkene.

Hjemfallsutvalget ber om salg

Ifølge professor Hans Faanes ber flertallet i hjemfallsutvalget om at kommunene skal selge kraftverkene sine.

Flertallet foreslår at alle kraftverk får 75 års konsesjonstid før de får hjemfall til staten. Unntaket er de private kraftverkene som ble bygget før hjemfallsretten ble innført i 1909. Etter 75 år har kraftverkseierne anledning til å forlenge eierskapet på en tredel i et aksjeselskap sammen med staten. Dermed kan mange kommuner med dårlig økonomi bli fristet til å selge ut så raskt som mulig. Jo lengre tid som er igjen av konsesjonen, jo høyere pris vil de få.

Dette er en gavepakke til private eiere, som ved å kjøpe seg opp i kraftverkene får en gratis forlengelse av eierskapet i et AS, mens kommunene og fylkene med de nye reglene blir fratatt det evige eierskapet de hadde.

Mindretallet i hjemfallsutvalget, med blant annet LO og KS, foreslår i korte trekk at offentlig eide kraftverk først får krav om hjemfall til staten når de selger ut aksjer til private eiere. Da vil hjemfall tre i kraft 60 år etter salget. Hvis kommuner og fylker ikke selger seg ut, vil de ha evig konsesjon, slik som i dag.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy