Jeg skal her presentere resultatene fra en undersøkelse av uterommene i 27 byboligprosjekter i Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Sentralt beliggende byboliger ses som attraktive, og kompakt byutvikling skal bidra til redusert arealbruk og transportbehov. Forskning har tydet på at fortettingen kan komme i konflikt med behovet for gode uterom. Derfor ønsket vår oppdragsgiver, Husbanken og Miljøverndepartementet, å gi ut en veileder med gode eksempler. Vi kontaktet kommunene for å be om forslag og dro på befaring for å vurdere prosjektene på bakgrunn av sjekklister for god boligplanlegging.

Vi fant tre prosjekter som vi ser som gode eksempler fordi de har høy kvalitet i både materialbruk og utforming av uterommene. De tilfører byen nye kvaliteter, men de har også noen problematiske sider. De øvrige prosjektene ble vurdert å være overveiende for dårlige, selv om mange prosjekter kan ha gode delløsninger. Noen prosjekter har høy kvalitet, men for lite uteareal. Andre kan ha nok areal, men dårlig utforming.

Bassengtomta i Trondheim ligger i Nedre Elvehavn, et tidligere verftsområde ved Nidelvas utløp. Prosjektet bidrar med sin funksjonsblanding av boliger og næring til en levende by. Kvartalets indre er nyttet til parkering og bidrar til bilfrie gater og torg. Prosjektet har høy kvalitet i materialbruken og variert vegetasjon i gårdsrommet. På tross av en svært høy utnyttelse, er uterommet likevel lyst og vennlig fordi det er løftet opp til fjerde etasje. Ulempen er at uterommet ikke er tilgjengelig for allmennheten. Løsningen bør derfor ikke allmenngjøres.

Georgernes Verft i Bergen ligger på Nordnes på et tidligere verftsområde ned mot Puddefjorden. Prosjektet har gitt allmennheten tilgang til sjøen, og det er etablert en populær badeplass og promenade lang sjøen med forbindelse til grøntområder og skole ovenfor. Det er høy kvalitet i uterom, detaljer og materialbruk. Prosjektet er også kjent for sin miljøprofil. Det er for dårlig skjerming mellom private uteplasser og badeplassen, og boliggaten gjennom bebyggelsen burde hatt et romsligere tverrsnitt for å sikre bedre solforhold i boliger og balkonger i bakkant.

Spikerfabrikken (Nymannsmarkå) i Stavanger ligger også på tidligere næringsareal i bydelen Storhaug. Prosjektet har en noe lavere tetthet enn de fleste andre prosjektene og vitner om hvilke boligkvaliteter dette kan utløse. Gårdsrommet ligger på bakkeplan og er tilgjengelig for allmennheten. Det har frodig vegetasjon med flere lekesteder og møteplasser for ulike brukergrupper.

De problemene vi har registrert kan kategoriseres i tre typer: Tilknytningen til byen er dårlig ivaretatt. Mange prosjekter kan beskrives som sovebyer i byen, og de gir lite tilbake til byen i form av butikker, service, kafeer og kulturtilbud på gateplan. Å nyte uten å yte er å være «gratispassasjer». Prosjektene kommer som enkeltreguleringer, og dette stiller store krav til kommunen med å ta vare på «sømmene» mellom prosjektene.

Tettheten og arealknappheten er det største problemet. Det gir seg utslag i trange uterom uten plass til de mest nødvendige funksjoner. Trange uterom gir skyggefulle arealer på bakken med dårlige sol- og lysforhold på terrasser, balkonger og i boliger. Det fører også til problemer med innsyn og manglende privatliv. Problemer som skyldes høy tetthet kan vanskelig utbedres i framtiden.

Utformingen av uterommene forteller om varierende intensjoner og kompetanse hos utbyggere og prosjekterende. De fleste fellesarealene på lokk er nakne og golde med lite eller ingen vegetasjon. Spesielt savnes trær. Det legges vekt på estetiske sider mer enn brukskvalitet. Barnas behov for arealkrevende lek er lavt prioritert og må finne sted utenfor prosjektene. Trange uterom med lite vegetasjon kan være en utfordring i klimasammenheng: de bidrar lite til naturlig fordrøyning av overflatevann. Bruk av vegetasjon vil i tillegg kunne bidra til bedre lokalklima og biologisk mangfold i byen.

Det bygges mange byboligprosjekter med trange og dårlige uterom. En fersk studie viser at dette også kan gjelde mindre byer og tettsteder, og at vi kan finne nye boligområder som ikke har noe felles uterom i det hele tatt. Det rammer alle beboere, men først og fremst barn og eldre som har mindre bevegelsesradius. Kommunene har det overordnete ansvaret for å sikre en helhetlig byutvikling, blant annet tilgang til friområder, skoler og barnehager osv. Alle aktører har et ansvar for å sikre tilstrekkelig store og gode uterom. Utbygger og de prosjekterende har et særlig ansvar for utformingen og opparbeidingen av uterommene.

Til tross for at alle de fire kommunene har hatt juridiske bestemmelser med krav til uterom, er kvaliteten i det som bygges for dårlig. Dette er et tankekors. Dersom vi ønsker å oppnå politisk formulerte mål om gode boliger og gode bomiljøer, bør offentlige myndigheter på både statlig og kommunalt nivå sette i verk tiltak for å sikre gode uterom i den tette byen.