HENGER IKKE SAMMEN: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland mener at vekst og nedgang i administrative årsverk i kommunene, ikke kan knyttes til kommunereformen.
Colourbox
Kommunal- og moderniseringsminister
Fagbladet skriver, basert på NTB og et oppslag i Klassekampen, at kommunereformen har ført til mer byråkrati og viser til utviklingen i perioden fra 2015 til 2017. Dette var før Stortinget i det hele tatt hadde vedtatt hvilke kommuner som skulle slås sammen.
Det som er rimelig sikkert, er at vekst og nedgang i administrative årsverk i kommunene i denne perioden ikke kan knyttes til kommunereformen, men andre forhold som kan være forskjellig for den enkelte kommune.
Gode og likeverdige tjenester
Selvsagt er det å slå sammen to eller flere kommuner en krevende øvelse. Du skal tross alt drifte to eller flere kommuner samtidig som du bygger en ny. Da er det naturlig og helt forventet at kommunene i en sammenslåingsprosess får en midlertidig økning i administrativt ansatte.
Kommunereformen skal sikre gode og likeverdig tjenester til innbyggerne, helhetlig samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk solide kommuner og et styrket lokaldemokrati. Å spare penger og kutte stillinger har aldri vært et uttalt mål med reformen.
• Opprøret i Finnmark: «Paradokset er at folk her oppe har stemt på denne regjeringa»
Det koster penger
Erfaringene fra kommunereformen i Danmark viser at de sammenslåtte kommunene etter 2007, har opplevd at de administrative utgiftene har gått markant ned sammenlignet med kommunene som ikke ble slått sammen. Det er penger kommunene nå kan bruke på bedre tjenester til sårbare grupper.
Ja, det koster penger og ressurser for kommunene å gjennomføre en sammenslåing. Det er derfor vi dekker engangskostnader til kommuner som skal slå seg sammen. Totalt i kommunereformen har vi utbetalt over 1,4 milliarder kroner i støtte.
Altfor mange små kommuner
Vi kan ikke felle en dom over kommunereformen før sammenslåingene har trådt i kraft. Det håper og tror jeg de fleste forstår.
Problemet her i landet er ikke at kommunene våre blir større. Problemet er at vi har altfor mange små. Vi trenger sterkere kommuner som kan gi de tjenestene som folk har krav på.
Om noen år tror jeg vi i Norge vil se en liknende utvikling som i Danmark. Dette vil gi bedre tjenester for innbyggerne, og det er tross alt det viktigste.
Vi trenger sterkere kommuner som kan gi de tjenestene som folk har krav på
LØNNSOPPGJØR: Snart skal lønna di forhandles.
Brian Cliff Olguin
Anna Granqvist
Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS er klar til å starte opp forhandlingene om lønningene i kommunen.
Torgny Hasås
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen har vært sentral i alle rettsrundene mellom Stendi og Fagforbundet.
Werner Juvik
Terje Bendiksby / NTB