SIMEN AKER GRIMSRUD

simen.grimsrud@fagbladet.no

Om tre uker avgjøres det hvilke 169 personer som får et sete på Stortinget de neste fire årene. Blant kandidatene som ligger an til å komme inn, finner vi flere som er medlem av Fagforbundet. Ikke overraskende befinner de seg til venstre i det politiske landskapet.

Kjente politikere

Noen av dem er også kjente fjes med lang fartstid i norsk politikk.

Her er de mest kjente:

• Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Tidligere kultur- og kirkeminister, utdanningsminister og senere næringsminister. Han står på førsteplass på lista til Sør-Trøndelag Arbeiderparti.

• Jan Bøhler, tidligere leder av Oslo Arbeiderparti og stortingsrepresentant for partiet siden 2005. Han står på tredjeplass på Oslo Arbeiderpartis liste.

• Anette Trettebergstuen, stortingsrepresentant for Ap siden 2005. Hun er førstekandidat i Hedmark.

• Karin Andersen, stortingsrepresentant siden 1997. Førstekandidat for SV i Hedmark.

Født inn i fagbevegelsen

Karin Andersen er en av veteranene på Stortinget, med 20 år bak seg som folkevalgt. Nå satser hun på å bli valgt inn for sjette gang. Enda lenger fartstid har hun som medlem av Fagforbundet. SV-politikeren meldte seg inn på 1970-tallet.

– Jeg er født inn i to bevegelser. Faren min var engasjert i LO-forbundet Skog og Land og moren min i Norske Kvinners Sanitetsforening. For meg er det en selvfølge å være en del av fagbevegelsen, forteller Andersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det er ikke tilfeldig at hun har beholdt medlemskapet i nettopp Fagforbundet, og ikke har meldt seg inn i et annet LO-forbund etter at hun ble politiker.

– Jeg hører hjemme blant dem som jobber i velferdsstatens yrker. Det er disse menneskene jeg kjemper for. Det er veldig urettferdig at lønna i lavlønnsyrkene, med mange kvinner, nærmest står stille samtidig som regjeringen deler ut skatteletter til de rikeste. Det gjør meg forbanna. Disse menneskene fortjener høyere lønn, sier Andersen, som trekker fram kampen mot privatisering av arbeidsplasser i velferden som en viktig sak.

Droppet ut av studiene og ble barnehageassistent

Andersen vet hvordan det er å tjene lite. Hun jobbet selv som barnehageassistent i 17 år før hun ble valgt inn på Stortinget i 1997. Hun er sikker på at bakgrunnen fra et lavlønnsyrke har påvirket henne som politiker.

– Jeg skulle egentlig bli psykolog, men så ble jeg gravid og droppa ut av studiet. Da ble jeg heller barnehageassistent. Det syntes jeg egentlig var veldig fint. Det er jordnært og givende, og det har nok gjort meg veldig bevisst på hvorfor jeg er i politikken.

– Den gang så jeg hvor viktig det er at vi har et sikkerhetsnett når livet butter imot. Hvis du ikke har mye penger eller stort nettverk, er du helt avhengig av det.

– Folk skjønner at jeg skjønner

– Har du mistet kontakt med ”grasrota” etter 20 år på Stortinget?

– Jeg har spøkt med at jeg har lærevansker fordi jeg forandrer meg veldig lite på det området. Nå har jeg tjent godt i mange år, men jeg vokste opp i en arbeiderklassefamilie og jobbet i mange år i et lavlønnsyrke. Jeg vet at det å ha for lite bare fører med seg negative ting, sier Andersen.

Hun tror bakgrunnen gjør at hun får respekt blant ansatte i disse yrkene.

– Når jeg er ute på arbeidsplassene og treffer ansatte, skjønner jeg hva de snakker om, og de skjønner at jeg skjønner det. Jeg er veldig bevisst på hvorfor jeg driver med politikk, det er for å kjempe for dem som ikke har store økonomiske muskler eller innflytelse, sier Andersen.

Hun er blant annet den politikeren som snakker mest om helsefagarbeidere på Stortingets talerstol.

– Ungdomsarbeiderne er undervurdert

De fleste kjenner Jan Bøhler som en treningsglad Groruddalen-patriot. Han organiserte seg i Fagforbundet da han jobbet på ungdomsklubb på 1980-tallet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Jeg har vært medlem siden den gang. Jeg fikk ei nål for ikke så lenge siden, forteller Bøhler muntert.

For Bøhler har det vært viktig å beholde medlemskapet i Fagforbundet.

– Jeg syns det er viktig, selv om jeg er politiker, å ha tilhørighet til fagbevegelsen og dem jeg jobbet med. Jeg vil vise at jeg ikke fjerner meg fra dem.

– Men det er jo lenge siden du jobbet som ungdomsarbeider?

– Ja, men jeg har nesten daglig kontakt med folk som jobber med ungdom i Groruddalen. Det er dyktige, snille mennesker som gjør en veldig viktig jobb.

– De som driver forebyggende arbeid er undervurdert

Før han ble politiker var han blant annet leder på Trosterud fritidsklubb.

– Yrkesbakgrunnen min har påvirket meg veldig som politiker. Å hindre at ungdom faller utenfor, er noe jeg er veldig opptatt av, spesielt i Oslo. Jeg har fortsatt god kontakt med dem som jobber med ungdommer, og besøker fritidsklubber ofte, sier Bøhler.

Han mener barne- og ungdomsarbeidere får altfor lite skryt for jobben de gjør.

– Det forebyggende arbeidet de gjør er veldig undervurdert siden det ikke er en del av det lovfestede systemet, slik skole og barnehage er. De som jobbet ute blant ungdommer bør gis en viktigere rolle, og selv om det er kommunene som bevilger pengene, er det viktig å tenke på hvordan vi kan bidra til det fra Stortinget.