JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hjelpepleier Rosa: – Nyutdannede sykepleiere kan ikke sammenlignes med oss helsefagarbeidere og hjelpepleiere med lang arbeidserfaring

KURS: Hjelpepleier Rosa Diaz tror hun hadde klart medikamentregning fint med et kurs uten å måtte vise til karakter tre i matte fra videregående.

KURS: Hjelpepleier Rosa Diaz tror hun hadde klart medikamentregning fint med et kurs uten å måtte vise til karakter tre i matte fra videregående.

Laurynas Mereckas/Unsplash

Flere av Fagforbundets medlemmer reagerer på at det nå kan bli enda vanskeligere for helsefagarbeidere å bli sykepleiere.

2019073012450020230821171436

hanna.skotheim@fagbladet.no

Nye kompetansekrav for sykepleierstudenter kan gjøre det enda vanskeligere for helsefagarbeidere å bli sykepleiere. Nå må du nemlig ha karakteren tre i både matte og norsk for å komme inn på sykepleierstudiet.

Dette skrev Fagbladet mandag. Flere Fagforbund-medlemmer reagerte på det som kom fram i saken. En av dem var Rosa Diaz (39). Hun har jobbet som hjelpepleier i 19 år og har videreutdanning i både barnepleie og i psykisk helse. Men det var ikke nok da hun søkte seg til sykepleierstudiet våren 2019.

– Jeg fikk informasjon om de nye kravene i februar, men jeg tenkte likevel at jeg med min erfaringskompetanse og videreutdanninger ville kunne komme inn på studiet, sier Diaz til Fagbladet.

Men det gjorde hun altså ikke.

– Hjelpepleiere og helsefagarbeidere har lang erfaringskompetanse. Vi kjenner til systemet og vi kan arbeidsoppgavene enten det er i kommunen eller i helseforetak. Derfor kan ikke nyutdannede sykepleiere sammenlignes med meg og mange andre, sier Diaz som er hjelpepleier i hjemmesykepleien på et lite sted i Hordaland.

Hun mener det er en skam at det ikke er noe unntak for desentralisert sykepleieutdanning i helseforetak og kommuner.

Hjelpepleier Rosa Diaz (39).

Hjelpepleier Rosa Diaz (39).

Privat

– Flere stryker på medikamenthåndtering. Er det ikke da viktig at man har krav om karakter tre i matte?

– Jeg tror jeg hadde klart meg fint hvis jeg bare hadde fått et kurs i medikamenthåndtering. Det vil ta tid hvis jeg skal ta opp matte igjen, og jeg forstår uansett ikke hva jeg skal med for eksempel algebra?

– Hva med norskkravet da?

– Norsk er vesentlig, men jeg har dokumentert i jobben min i på norsk 20 år – så det kan jeg. Og jeg kan snakke språket. I vikarbyrå skal vi derimot ta inn sykepleiere som ikke kan språket i det hele tatt, og det skal være greit. Det stusser jeg over.

Diaz mener det må bli slutt på profesjonskampen som har pågått i en del år.

– Vi må samarbeide bedre for å imøtekomme framtidens utfordringer med sykepleiermangelen, sier 39-åringen til Fagbladet.

{f1}

Bra med høyere mattekrav

Diaz er ikke alene om foreløpig å ha måttet skrote sykepleier-drømmen på grunn av for høye krav.

Helsefagarbeider Jeanette Åsum (41) har videreutdanning innen fagfeltet rus og psykiatri. Hun har siden 1998 søkt på sykepleierstudiet med realkompetanse. Dette kan man gjøre hvis man ikke oppfyller kravet til generell studiekompetanse.

Men hver gang hun har søkt på studiet, har hun enten fått beskjed om at hun ikke er kvalifisert, eller så har andre som har jobbet lenger gått forbi henne i køen.

– Jeg håper det finnes en annen måte å få faglig påfyll på nå som du må ha karakter tre i matte. Jeg orker ikke som 41-åring å begynne å ta opp fag fra videregående for å komme inn på sykepleierstudiet, skriver Åsum.

Flere av de som har kommentert Fagbladets sak på Facebook, synes imidlertid det er bra at det settes høyere krav til matte, særlig fordi medikamenthåndtering er et fag flere stryker i.

Men at det stilles høyere krav til norsk, synes mange er dumt. En skriver blant annet: «Det er noe tull at helsefagarbeidere er dårligere enn sykepleiere på dokumentasjon. Hadde vi hatt bedre grunnbemanning, hadde vi alle uansett blitt flinkere til å dokumentere». En annen skriver: «Hvorfor i alle verden skal hjelpepleiere ha mer norsk ved sykepleierutdanning. Vi hjelpepleiere dokumenterer hver dag etter endt vakt».

Det er ellers også noen som skriver at de synes det er bra at det stilles strengere krav til sykepleiere. Blant annet skriver en at hun synes det også bør stilles strengere krav til de som tar fagutdanning, da det er med på å heve yrkesstoltheten.

– Det er de med fagbrev i bunnen som er a-laget, og vi teoretikere er misunnelige på dem

– Bør kunne slippe noen fag

Iren Luther, leder for yrkesseksjon helse og sosial Fagforbundet, mener Norge bør se til Sverige som har gjort et prøveprosjekt på Y-veien hvor de testet ut det med å bygge utdanningen. Det vil si at du først går et år og blir biträder, altså en assistent. Så går du et år til og blir det vi kaller helsefagarbeider. Etter det går du i to år og blir sykepleier.

– I Sverige har de en modell hvor man bygger kompetanse på alle studiesteder. Noen av utdanningsstedene for helsefagarbeidere er faktisk dårligere enn den norske helsefagarbeider-utdanningen, men de har altså testet ut å bygge på utdanning, sier Luther til Fagbladet.

Iren Luther, leder for yrkesseksjonen helse og sosial Fagforbundet.

Iren Luther, leder for yrkesseksjonen helse og sosial Fagforbundet.

Fagbladet

Hun mener man burde ha satt seg ned og sett på sykepleierstudiet slik det er i dag, for så å lage et studium tilpasset dem som allerede har et fagbrev som helsefagarbeider og som ønsker å bli sykepleier.

– Er du helsefagarbeider og vil starte på sykepleierstudiet, må du i dag starte helt fra «scratch». Det til tross for at hovedprogramfaget på helsefagarbeider utdanningen er sykepleie. Jeg mener helsefagarbeiderne bør kunne slippe noen fag, som for eksempel øving i stell og pleie på øvingspost. Dette kan de godt fra før.

Luther gikk selv sykepleierstudiet etter å ha utdannet seg til hjelpepleier. Hun forteller at hun fikk ingen anerkjennelse eller forståelse for den kunnskapen hun hadde fra før.

– Når du har jobbet i over ti år som helsefagarbeider, har du en grunnleggende kunnskapsbase som jeg mener du må kunne bygge videre på.

– Flere styrker i medikamentregning. Er det ikke da nødvendig å stille et krav om karakter tre i matte?

– Nei, for kravet om tre i matte gjelder for videregående, og matten man bruker i medikamentregning er ungdomsskolematte. Det er hovedsaklig prosentregning og deling. Det er ikke karakteren tre i matte som gjør at du står i medikamentregningen. Du må også kunne den praktiske delen av det. Undervisningen i medikamentregning må derfor både være teoretisk og praktisk, og i dag er den mest teoretisk.

– Er det greit at det skal være et krav om karakter tre i norsk, da?

– God norskkarakter sier ikke noe om du blir en god sykepleier. Vi bør i større grad ha intervju med studentene for å se hvilken muntlig og skriftlig framstillingsevne de har. Det er det som er det viktigste. Det kunne også vært en idé å etterspørre attest fra enten lærere eller arbeidsgiver.

Fagforbundet-topp mener sykepleiermangelen er hausset opp: Dette er noen av yrkesgruppene hun mener sykehjem har minst like stor bruk for som sykepleiere

Rimelige krav

Norsk Sykepleierforbund Student (NSF Student) har kjempet for de nye kravene for sykepleierstudenter og er fornøyde med at de har vunnet fram.

– Vi har satt disse kravene fordi man må ha gode matte- og norskkunnskaper som sykepleier. Feil i medikamentregning kan ha fatale konsekvenser, og når man dokumenterer, er det viktig at man kan ordlegge seg på en forståelig måte, sa Ingvild Berg Lauritsen, leder i NSF Student, til Klassekampen mandag.

Kjartan Almenning, politisk rådgiver for forskings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), skriver i en e-post til Klassekampen at i «de mest grunnleggende fagene som matematikk og norsk er det viktig at det stilles samme krav til alle studentene. Elever som går på yrkesfaglige utdanningsprogram og som har oppnådd et fagbrev, må nå som før gjennomføre det man kaller påbygging til studiekompetanse». Almenning synes de nye opptakskravene er rimelige, skriver Klassekampen.

Y-veien (yrkesfaglig vei)

• Høyskolestudium som er spesielt tilrettelagt for de med fagbrev, som ikke har full studiekompetanse fra videregående.

• Opptak til studier gjennom Y-veien forutsetter at du har relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole.

Det vil ta tid hvis jeg skal opp matte igjen og jeg forstår uansett ikke hva jeg skal med for eksempel algebra?

Rosa Diaz (39), hjelpepleier

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy