JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Seks typer tillitsvalgte:

Hvilken type tillitsvalgt ville du vært?

Lars Åke Andersen

Møt ferskingen, langdistanseløperen, nerden, politikeren, sjelesørgeren og krigeren. Hvem av dem ville du ha vært om du var tillitsvalgt?

2016120212400020230821171436

simen.grimsrud@fagbladet.no

Noen ganger trenger du en som kan gå i krigen for deg, som tar den kampen du kanskje ikke har kunnskap – eller krefter – til. Andre ganger trenger du en som hører på deg og kan være der for deg.

Hvilken type tillitsvalgt ville du ha vært?
Ferskingen
Langdistanseløperen
Nerden
Politikeren
Sjelesørgeren
Krigeren
Vet ikke

Hverdagen til Fagforbundets tillitsvalgte er mangfoldige og utfordrende. Jobben deres krever både engasjement og kunnskap, og selv for dem som er helt frikjøpte, strekker arbeidsdagen sjelden til. Det kan bli mange kvelder og helger i medlemmenes tjeneste.

– Våre tillitsvalgte er ryggraden i hele organisasjonen. De jobber tett på både medlemmene og arbeidsgiverne, og har en unik mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. I tillegg er de viktige lytteposter som gir oss i forbundet sentralt viktige innspill fra arbeidsplassene, sier forbundsleder Mette Nord.

Møt ferskingen, langdistanseløperen, nerden, politikeren, sjelesørgeren og krigeren. De representerer mange av de viktige egenskapene Fagforbundets tillitsvalgte har.

Tre av ti tillitsvalgte har nær sagt ingen dialog med ledelsen på sin arbeidsplass

Ferskingen

Ummu Aylin Saracoglu

ungdomstillitsvalgt sykehuset Østfold

FERSK OG ENGASJERT: Ummu Aylin Saracoglu

FERSK OG ENGASJERT: Ummu Aylin Saracoglu

Per Flakstad

For bare ett år siden tok Ummu Aylin Saracoglu nølende ordet som ny ungdomstillitsvalgt. Siden har både engasjementet, tryggheten og kunnskapen vokst.

– Når jeg først engasjerer meg, så gjør jeg det fullt og helt.

Derfor har den unge helsefagarbeideren takket ja til å bli ungdomstillitvalgt på Sykehuset Østfold, vikarierende plasstillitsvalgt på avdelingen sin, og representant i både Fagforbundets og LOs ungdomsutvalg i Østfold.

– Jeg er nok ganske utålmodig, men prøver å legge bånd på meg og ta ting steg for steg, smiler hun.

Engasjementet lar seg ikke skjule når hun forteller at hun er i ferd med å stable på bena et ungdomsutvalg på sykehuset.

Da hun var yngre holdt hun seg godt innenfor komfortsonen.

– Den måtte jeg ut av som tillitsvalgt. Men da jeg oppdaget at det ikke var så farlig, ble det morsommere å engasjere seg. Jeg har vokst som menneske etter at jeg ble tillitsvalgt.

– Det er viktig at ungdommen har egne tillitsvalgte. Vi har mye ugjort når det gjelder lærlinger og faste stillinger og deltid.

– Hvor langt skal engasjementet ta deg?

– Hva mener du?

– Dagens leder er Mette Nord…

Først blir hun stille, så bobler hun av latter.

– Vet du, jeg tror jeg skal holde engasjementet varmt og hodet kaldt. Så får vi se hvordan framtida blir.

Jeg vil gjøre alt, og jeg vil gjøre det nå.

• Hver femte tillitsvalgt har blitt mobbet eller trakassert

Politikeren

Jørn Eriksen

hovedtillitsvalgt, Ringsaker

VIL HA RESULTATER: Jørn Eriksen.

VIL HA RESULTATER: Jørn Eriksen.

Per Flakstad

– Det viktigste er å få gjennomslag for synspunktene våre, mener Jørn Eriksen som er både hovedtillitsvalgt og lokalpolitiker i Ringsaker.

Han mener medlemmene får mye igjen ved at tillitsvalgte engasjerer seg i lokalpolitikken.

– Den berører jo medlemmenes arbeidshverdag, sier han.

Noen ganger føler han seg som de ansattes vaktbikkje, andre ganger sørger han for at saker medlemmene er opptatt av får en politisk behandling. Vedtaket om at kommunen ikke skal bruke den nye arbeidsmiljølovens utvidete adgang til midlertidige ansettelser, er et resultat av dette.

To saker førte ham inn i politikken: En om byggingen av en stor barnehage, og deretter en diskusjon om hvordan det lokale brannvesenet skulle organiseres. Forbundet fikk gjennomslag i begge.

Da Jørn etterpå fikk spørsmål om å stå på Aps liste, tenkte han det ville være enklere å få gjennomslag hvis de hadde et bein innenfor politikken.

De to rollene innebærer noen dilemmaer, men han mener det går greit å håndtere dem. Heller ikke medlemmene ser ut til å ha noen innvendinger.

– I 2011 sto jeg på 41. plass, og rykket opp til 12. etter valget. I 2015 rykket jeg opp fra 6. til 4. plass.

Jeg tolker det som at medlemmene ønsker meg i denne posisjonen. mange kompiser har jeg ikke.

Det handler om å bli hørt

Nerden

Hilde Furnes Johannessen

foretakstillitsvalgt, Helse Møre og Romsdal

GRUNDIG: Hilde Furnes Johannessen.

GRUNDIG: Hilde Furnes Johannessen.

Per Flakstad

– De som tror frikjøpte tillitsvalgte bare bruker arbeidstida til å lese dokumenter og sette seg inn i saker, må tro om igjen, sier Hilde Furnes Johannessen.

Hun forteller at hun i snitt bruker mellom fem og ti kvelds- og helgetimer i uka på tillitsvalgtjobben.

Det er mye å sette seg inn i, oppdragsdokumenter fra helseministeren, hovedavtalen og ovenskomstene. Hilde sitter også som ansattrepresentant i arbeidsmiljøutvalget.

I tillegg må hun kjenne organisasjonen: – Forleden var jeg på en privat reise til Oslo, og da var det debattheftet om Fagforbundets framtidige prinsipp- og handlingsprogram jeg tok med på flyet, smiler hun.

– For meg er det utenkelig å stille på et møte uten å være godt forberedt. Det er respektløst overfor de 1000 medlemmene i som har valgt meg til å representere seg, sier hun.

– Samtidig er dette en jobb som har gitt meg veldig mye. Den kunnskapen jeg får gjennom å forberede meg til ulike saker, kan jeg også bruke i andre sammenhenger. Jeg får være med på en samfunnsutvikling, og jeg har fått møte mange interessante mennesker.

– Arbeidet er blitt en personlig reise, og jeg er en annen person i dag enn den hjelpepleieren som ble plasstillitsvalgt på 90-tallet, sier hun.

Mye arbeid, men det er verdt det.

Krigeren

Bjørn Willumsen

Leder i Fagforbundet Tromsø

Krigeren

Krigeren

Lars Åke Andersen

Han har slått både til høyre og venstre og opptil flere ganger blitt anklaget for å være den som egentlig styrer Tromsø. For mange politikere har han vært en pest og plage. Bjørn Willumsen liker seg godt i skuddlinjen.

– Under valgkampen i fjor fikk jeg høre at jeg var hatobjekt nummer én i det forrige byrådet. Det tok jeg som et kompliment, smiler Willumsen.

Den markante fagforeningslederen går ikke stille i dørene. Han tør å snakke makta midt imot. Også når han har ment at Arbeiderpartiet har blitt for høyrevridd. I 2002 ble han forsøkt eksludert fra partiet, men han bet seg fast. I ukevis var han på forsiden av lokalavisene. Han ble kalt det ene og det andre.

– Jeg var overhodet ikke et offer, for jeg hadde sjøl vært stor i kjeften og gått hardt ut. Står du i krigen, må du regne med harde slag, erkjenner Willumsen.

Det meste har prellet av. De mest krevende årene var fireårsperioden fra 2011 med et Høyre- og Fremskrittparti-flertall i kommunestyret. De kommunale tjenestene ble truet med privatisering.

– Men de blå-blå fikk gjennomført lite av slikt i løpet av sine fire år i rådhuset. Det som driver meg er kampen for velferdsstaten og en offentlig velferdsproduksjon uten profitt, i et samfunn uten for store forskjeller mellom folk.

Tillitsvalgte må av og til leve etter Fantomets valgspråk: Vær hard mot de harde.

Sjelesørgeren

Hilde Sørdalen

Leder i Fagforbundet Tønsberg

Sjelesørgeren

Sjelesørgeren

Werner Juvik

– Å være et medmenneske er en viktig del av det å være tillitsvalgt. Det handler om å få til den gode samtalen med enkeltmedlemmene, mener Hilde Sørdalen.

Hun brenner for rettferdighet og blir lett engasjert. Fagforeningslederen i Tønsberg har stilt opp for medlemmer som har mistet jobben, blitt alvorlig syke eller har opplevd et samlivsbrudd. Hun har tilbudt en skulder å gråte på, hun har trøstet, gått turer, vært med på legebesøk og hjulpet til med praktiske ting – også på fritida.

– Hvis du detter ut av arbeidslivet og ikke har familie rundt deg, hvem skal stille opp? Noen saker er tragiske, og de tar du med deg hjem.

– Hvorfor har du stilt opp slik du har gjort?

– Det er vel sånn jeg er. Jeg bryr meg om mennesker, og spesielt dem som har det vanskelig.

I starten kunne telefonen ringe til alle døgnet tider, og det kunne være vanskelig å si nei. Med tida har Sørdalen blitt flinkere til å sette grenser.

– Jeg har jo familie og fritid jeg også. Nå forteller jeg at jeg er opptatt, og at vi heller får snakke når jeg er på kontoret, sier Sørdalen.

Det var ikke tall og paragrafer som lokket henne til å bli tillitsvalgt.

– For meg er menneskene viktigst. Heldigvis har jeg kollegaer på kontoret som er flinkere enn meg med tall.

Jeg har nok gjort mer for medlemmene enn det som er i mitt mandat som tillitsvalgt.

Langdistanseløperen

Jan Aksel Espedal

Konserntillitsvalgt i Bergen kommune

Langdistanseløperen

Langdistanseløperen

Eivind Senneset

I snart 40 år har Jan Aksel Espedal holdt det gående som tillitsvalgt uten hvileskjær. Å få påvirke politikken og drive internasjonalt arbeid har vært drivkraften.

– Jeg fikk det inn med morsmelka. Faren min var formann i Malersvennenes forening i Bergen, og vi hadde ofte stua full av fagforeningskamerater. De sang arbeidersanger og diskuterte høylydt, minnes Espedal.

Selv ble han leder i Bergen kommunistiske ungdomslag på slutten av 60-tallet, og det var derfor en selvfølge å påta seg tillitsverv da han begynte å jobbe som rørlegger noen år senere.

De siste fire årene har han vært frikjøpt konserntillitsvalgt i Bergen kommune. Espedal har imidlertid aldri glemt hvor han kommer fra. Noe pampeliv vil ikke den rutinerte ringreven høre snakk om.

– Å satse på en karriere i fagbevegelsen har aldri vært et alternativ for meg. Jeg har hele tida holdt meg med folka der ute.

Mye har endret seg siden 70-tallet. Espedal savner mer engasjement.

– Apparatet har blitt mer profesjonelt, og det fins mange flere muligheter til å skolere seg som tillitsvalgt i dag, men jeg føler det er færre som går inn i dette med hele hjertet. Nå sliter vi med å få nye tillitsvalgte her i Bergen. Vår verste fiende er likegyldighet.

Jeg har kjempet mot privatisering siden jeg begynte som tillitsvalgt på slutten av 70-tallet.

Taushetsplikt

Fagforbundets tillitsvalgte har taushetsplikt. Du kan altså betro deg om problemer du måtte ha, trygt forvisset om at det du forteller ikke spres videre til andre enn de tillitsvalgte som skal forsøke å hjelpe deg.

To typer tillitsvalgte

Fagforbundet har, enkelt sagt, to typer tillitsvalgte. Noen er valgt etter avtaleverkets bestemmelser, og det er dem som bistår medlemmene direkte. Eksempler på disse er plasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte.

Mange tillitsvalgte er valgt i henhold til forbundets vedtekter, uavhengig av avtalene med arbeidsgiverne. Disse sørger for å drifte de lokale foreningene, sørge for politisk påvirkning, drive opplæringsvirksomhet og liknende.

Eksempler på disse er foreningsledere, styremedlemmer, ungdomstillitsvalgte og yrkesfaglig tillitsvalgte – eller seksjonstillitsvalgte som det heter i vedtektene.

Hvis du får problemer

• Det første du må gjøre hvis du får problemer der du jobber eller har noe du ønsker å ta opp, er å snakke med din tillitsvalgt på arbeidsplassen.

• Hvis saken ikke kan løses på et lavest mulig nivå, det vil si på arbeidsplassen, vil din tillitsvalgt ta den opp til neste nivå. Hvis vi for eksempel snakker om en kommune, betyr det at en hovedtillitsvalgt kan ta saken opp med administrasjonen på et høyere nivå enn med virksomhetsleder der du jobber.

• Hvis heller ikke det bidrar til å løse saken, kan saken tas videre til et av Fagforbundets sju kompetansesentre, der heltidsansatte rådgivere med lang erfaring vurderer hva som kan gjøres videre i din sak.

Antall tillitsvalgte i Fagforbundet er høyere enn antall medlemmer i flere av LOs andre forbund.

Ca. 20.000 tillitsvalgte.

834 av dem er hovedtillitsvalgte.

Slik utdannes du til tillitsvalgt

• Tillitsvalgtskoleringen er delt inn i tre faser:

• Fase 1 er en grunnskolering på 21 timer. Her får deltakerne en innføring i egen organisasjon, partene i arbeidslivet, tillitsvalgtes rolle og funksjon, og de verktøyene de kan bruke som tillitsvalgte.

• Fase 2 er den neste delen av den obligatoriske opplæringen. Kurset har en varighet på 80 timer, fordelt over flere samlinger. Her får deltakerne en grundigere innføring i organisasjonen, partene i arbeidslivet, lov- og avtaleverk, forhandlinger og forhandlingsteknikk.

• Fase 3 er forbundets toppskolering og går over to ukelange samlinger. I mellomperioden jobber deltakerne i grupper med en prosjektoppgave. Dette er et kurs beregnet på dem som har minimum tre års fartstid som tillitsvalgt i forbundet.

• I tillegg til den vanlig tillitsvalgtsopplæringen har Fagforbundet en rekke temakurs.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy