PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Vårens trygdeoppgjør endte med at Pensjonistforbundet og de andre pensjonistorganisasjonene nektet å signere protokollen fordi resultatet gjorde at pensjonistene ville få redusert kjøpekraft.

Nå ønsker Pensjonistforbundet større innflytelse og egne forhandlinger om pensjonen.

Samtidig mener et stort flertall på Stortinget, at framtidens trygdeoppgjør må leggers fram som en egen sak for Stortinget i vårsesjonen.

Også ved trygdeoppgjøret i 2015 fikk pensjonistene redusert kjøpekraft. – Det er ikke rettferdig, sa lederen for Fagforbundet pensjonister, Bjørg Hageløkken.

Ny utredning

Onsdag formiddagen presenterte forskningsstiftelsen Fafo utredningen «En styrket samfunnsrolle for Pensjonistforbundet».

– Vår oppgave har ikke vært å fortelle Pensjonistforbundet hva de skal gjøre, men å se på noen av mulighetene som finnes for å påvirke trygdeoppgjørene, sier forskningsleder Jon M. Hippe som har skrevet rapporten sammen med Magne Bråthen, Inge Lise Skog Hansen og Geir Veland.

Rapporten skisserer tre alternativer:

• Reell forhandlingsrett

• Politiske virkemidler

• Drøftinger

Fram til Stortinget vedtok måten dagens trygdeoppgjør skal gjennomføres på, forhandlet Pensjonistforbundet og andre pensjonistorganisasjoner med staten i trygdeoppgjøret, og resultatet ble lagt fram for Stortinget. Selv om forhandlingene mer kunne karakteriseres som drøftinger, ga det likevel en viss påvirkningsmulighet i forhold til dagens oppgjør.

Nå foregår trygdeoppgjøret som en automatisk regulering, der pensjonistene får et gjennomsnitt av arbeidstakernes lønnsøkning minus 0,75 prosent.

Nettopp underreguleringen på 0,75 prosent blir heftig kritisert av pensjonistene. Denne våren førte den også til at de mistet kjøpekraft. Det er videre store muligheter for at underreguleringen vil gjøre at pensjonistene taper kjøpekraft også i mellomoppgjøret til neste år.

Les hele utredningen her.

Davidsen har krevd forhandlingsrett

Fagforbundets tidligere leder, Jan Davidsen, er blitt leder for Pensjonistforbundet, og han mener dagens trygdeoppgjør er usosialt, og at reguleringsreglene bidrar til at de økonomiske forskjellene mellom pensjonister forsterkes.

Han har krevd at pensjonistene får forhandlingsrett på sine egne pensjoner.

Urealistisk med streik

Rapporten fra Fafo går imidlertid langt i å utelukke en reell forhandlingsrett som kan innebære streik hvis partene ikke blir enige.

– Det vil i så fall innebære at en tredjepart må tas ut i streik, og det går ikke uten å gjøre endringer på sentrale bestemmelser innenfor både lov- og avtaleverk, sier han til Fagbladet.

– Da står vi igjen med mulighet for enten politisk streik, og også det er regulert i avtaleverket og gir ikke så mange hardtslående muligheter. Det vil ikke være noe effektivt kampmiddel sier han.

– Vår vurdering er derfor at hvis dagens modell skal endres, så vil det være mer realistisk å gjeninnføre en drøftingsrett, en slags variant av måten landbruksoppgjøret gjennomføres på i dag. Men dette er også en politisk beslutning som går på tvers av stortingsvedtaket med et stort flertall bak som ligger til grunn for dagens måte å gjennomføre trygdeoppgjørene på sier, sier Jon M. Hippe.

Pensjonistene ønsker reelle drøftinger

En slik modell er noe Pensjonistforbundet kunne tenke seg å gå inn på, ifølge generalsekretær Harald Olimb Norman. Han var også i det gavmilde hjørnet, og vil gjerne bidra til at den ferske Fafo-rapporten ligger under juletreet til alle stortingspolitikere i år.

– Vi har tro på en modell der vi forhandler eller drøfter oppgjøret, og at resultatet legges fram for Stortinget. Slik gjorde vi det fra 1979 til 2011, og bare to ganger måtte regjeringen legge fram en sak der partene ikke var enige.

– Dette viser at konfliktnivået ikke øker, selv om pensjonistene får større innflytelse, men at vi stort sett klarer å bli enige, samtidig som pensjonistene føler seg ivaretatt og verdsatt, mener Norman.

Politisk forslag om endringer

Etter vårens trygdeoppgjør, krevde SV at regjeringen skulle legge oppgjøret fram for Stortinget, og det ble kraftig kritisert at den ikke gjorde det. Den bebudede stortingsmeldingen kom heller ikke sammen med statsbudsjettet i oktober.

Nå har Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet lagt fram et forslag som mange tolker i retning av å gjeninnføre reelle drøftinger mellom staten og pensjonistorganisasjonene og behandle oppgjøret som eget sak for Stortinget.

I bakgrunnen for forslaget heter det: «I tråd med et godt og velorganisert samfunnsliv må man etter disse medlemmers vurdering involvere og ansvarliggjøre pensjonistorganisasjonene i større grad, ved å gjeninnføre reelle drøftinger mellom staten og pensjonistorganisasjonene».

Jon M. Hippe synes forslaget er interessant, men mener det ikke er opplagt at det kan tolkes som om de tre opposisjonspartiene vil erstatte dagens ordning hvis det skulle bli et regjeringsskifte neste høst.

– Underreguleringen er et av elementene i pensjonsreformen. Hvis den blir fjernet, vil det gjøre pensjonssystemet dyrere og mindre bærekraftig, og det vil være problematisk for alle finansministre, uavhengig av hvilket parti de kommer fra, sier Hippe.

– Endrer ikke pensjonsreformen

Arbeiderpartiets Lise Christoffersen sier til FriFagbevegelse at forslaget ikke innebærer at noen endring av pensjonsreformen, men at regjeringen må legge fram en egen proposisjon om trygdeoppgjøret for Stortinget i mai, etter at trygdeoppgjøret er ferdig. Enkelt sagt betyr det at regjeringen ikke kan behandle trygdeoppgjøret som en administrativ sak og låse pengene før stortinget har diskutert og behandlet oppgjøret.