JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ny rapport fra Fagforbundet:

«Skal vi få mer helse, omsorg og utdanning, må flere jobbe med det»

POLITISK VALG: - Hvor veksten i økonomien bør komme handler i realiteten om politiske valg, sier leder i Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet Fanny Voldnes.

POLITISK VALG: - Hvor veksten i økonomien bør komme handler i realiteten om politiske valg, sier leder i Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet Fanny Voldnes.

Tri Nguyen Dinh

De siste tiårene har vi brukt mer ressurser på hårklipp, møbler og restaurant enn på offentlige tjenester som skole og helse, viser ny rapport fra Fagforbundet.

2017072013571820230821171436

Gapet mellom ressursbruken i privat og offentlig sektor øker. Dette er en av konklusjonene i rapporten «Offentlig ressursbruk. Hva sier tallene?» som Fagforbundets samfunnsøkonomiske enhet har utarbeidet.

Det er ikke bare mellom folk det finnes ulikheter. Det finnes også forskjeller mellom offentlig forvaltning og privat forbruk.

Ifølge rapporten har ressursbruken i offentlig forvaltning vært stabil de siste 25 årene, mens veksten i privat forbruk har vært større enn i offentlig sektor.

– Helt konkret betyr det at vi som samfunn har brukt mer på mobiler, møbler og besøkt flere restauranter enn hva vi har fått av skole, helse, hjemmehjelp og omsorgstjenester, påpeker Fanny Voldnes, leder for Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet.

• Audun Lysbakken: Regjeringen løfter ikke en finger for å stoppe utviklingen. Tvert imot

Veksten stoppet opp

Ifølge rapporten var den gjennomsnittlige årlige veksten i offentlig forvaltning på 1970- og 80-tallet på henholdsvis 5,2 og 2,6 prosent mens veksten i privat sektor var på henholdsvis 3,7 og 1,8 prosent.

Denne trenden har de siste tiårene snudd. Veksten i offentlig konsum har vært på 3,3 prosent mot 3,4 i privat konsum på 1990-tallet. Fra 2011 til 2015 var den gjennomsnittlige veksten 1,7 prosent i offentlig forvaltning mot 2,5 prosent i privat sektor.

Utviklingen i andelen sysselsatte viser et tilsvarende bilde. Etter å ha økt i offentlig forvaltning fram til 1970- og 80-tallet har andelen årsverk i offentlig forvaltning som andel av antall årsverk totalt ligget på omtrent 27-30 prosent mot 70-73 prosent i privat sektor siden 1990-tallet.

En av grunnene til denne utviklingen er ifølge forfatterne av rapporten Sidsel Schade og Alexander Berg Erichsen at offentlige tjenester ofte dreier seg om helse, omsorg og utdanning. I motsetning til vareproduksjon er slike tjenester avhengig av mennesker og kan derfor ikke automatiseres.

• Arbeidsfolk får mindre og mindre av verdiskapinga

– Et politisk valg

Hvis nivået på offentlige tjenester ikke skal sakke akterut i forhold til den private velstandsutviklingen, må andelen som brukes på velferdstjenester økes i tida framover, konkluderer forfatterne av rapporten.

Fanny Voldnes utdyper:

– Hvor veksten i økonomien bør komme handler i realiteten om politiske valg. Hva er viktigst for å bedre befolkningens velferdsnivå? Flere ferier, hårklipp og restaurantbesøk eller bedre helsetjenester, utdanning og pleie og omsorg til eldre? Rapporten viser at for å få mer helse, omsorg og utdanning må flere jobbe med dette. Ønsker vi at disse oppgavene fortsatt skal finansieres og løses gjennom fellesskapet, betyr det flere årsverk i offentlig forvaltning, sier Voldnes.

Hun frykter at konsekvensen av den utviklingen vi har hatt til nå er større forskjeller.

– Hvis vi framover får tilgang til flere mobiltelefoner, møbler og går mer på restaurant sammenlignet med hva vi får av fellesfinansiert skole, helse og omsorgstjenester, vil det gi større forskjeller i samfunnet. De siste 20 årene har veksten i tjenester hovedsaklig vært innenfor privat tjenesteyting. Det betyr at en økende andel av velstandsøkningen er tatt ut som private tjenester. Hvis vi skal opprettholde nivået på offentlige tjenester, må andelen som brukes på velferdstjenester økes i tida framover, sier Voldnes.

Den norske modellen er ikke et mirakel

Sammenlignet med andre land ligger Norge omtrent på gjennomsnittet i EU og har ikke høyere offentlig ressursbruk enn andre land vi kan sammenligne oss med. Ifølge rapporten har Norge lavere ressursbruk enn Danmark og Frankrike og omtrent den samme som i Sverige.

Les hele rapporten: Offentlig ressursbruk. Hva sier tallene? av Sidsel Schade og Alexander Berg Erichsen, Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet, 2017

Ønsker vi at disse oppgavene fortsatt skal finansieres og løses gjennom fellesskapet, betyr det flere årsverk i offentlig forvaltning.

Fanny Voldnes, leder Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy