POLITISK VALG: - Hvor veksten i økonomien bør komme handler i realiteten om politiske valg, sier leder i Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet Fanny Voldnes.
Tri Nguyen Dinh
Gapet mellom ressursbruken i privat og offentlig sektor øker. Dette er en av konklusjonene i rapporten «Offentlig ressursbruk. Hva sier tallene?» som Fagforbundets samfunnsøkonomiske enhet har utarbeidet.
Det er ikke bare mellom folk det finnes ulikheter. Det finnes også forskjeller mellom offentlig forvaltning og privat forbruk.
Ifølge rapporten har ressursbruken i offentlig forvaltning vært stabil de siste 25 årene, mens veksten i privat forbruk har vært større enn i offentlig sektor.
– Helt konkret betyr det at vi som samfunn har brukt mer på mobiler, møbler og besøkt flere restauranter enn hva vi har fått av skole, helse, hjemmehjelp og omsorgstjenester, påpeker Fanny Voldnes, leder for Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet.
• Audun Lysbakken: Regjeringen løfter ikke en finger for å stoppe utviklingen. Tvert imot
Veksten stoppet opp
Ifølge rapporten var den gjennomsnittlige årlige veksten i offentlig forvaltning på 1970- og 80-tallet på henholdsvis 5,2 og 2,6 prosent mens veksten i privat sektor var på henholdsvis 3,7 og 1,8 prosent.
Denne trenden har de siste tiårene snudd. Veksten i offentlig konsum har vært på 3,3 prosent mot 3,4 i privat konsum på 1990-tallet. Fra 2011 til 2015 var den gjennomsnittlige veksten 1,7 prosent i offentlig forvaltning mot 2,5 prosent i privat sektor.
Utviklingen i andelen sysselsatte viser et tilsvarende bilde. Etter å ha økt i offentlig forvaltning fram til 1970- og 80-tallet har andelen årsverk i offentlig forvaltning som andel av antall årsverk totalt ligget på omtrent 27-30 prosent mot 70-73 prosent i privat sektor siden 1990-tallet.
En av grunnene til denne utviklingen er ifølge forfatterne av rapporten Sidsel Schade og Alexander Berg Erichsen at offentlige tjenester ofte dreier seg om helse, omsorg og utdanning. I motsetning til vareproduksjon er slike tjenester avhengig av mennesker og kan derfor ikke automatiseres.
• Arbeidsfolk får mindre og mindre av verdiskapinga
– Et politisk valg
Hvis nivået på offentlige tjenester ikke skal sakke akterut i forhold til den private velstandsutviklingen, må andelen som brukes på velferdstjenester økes i tida framover, konkluderer forfatterne av rapporten.
Fanny Voldnes utdyper:
– Hvor veksten i økonomien bør komme handler i realiteten om politiske valg. Hva er viktigst for å bedre befolkningens velferdsnivå? Flere ferier, hårklipp og restaurantbesøk eller bedre helsetjenester, utdanning og pleie og omsorg til eldre? Rapporten viser at for å få mer helse, omsorg og utdanning må flere jobbe med dette. Ønsker vi at disse oppgavene fortsatt skal finansieres og løses gjennom fellesskapet, betyr det flere årsverk i offentlig forvaltning, sier Voldnes.
Hun frykter at konsekvensen av den utviklingen vi har hatt til nå er større forskjeller.
– Hvis vi framover får tilgang til flere mobiltelefoner, møbler og går mer på restaurant sammenlignet med hva vi får av fellesfinansiert skole, helse og omsorgstjenester, vil det gi større forskjeller i samfunnet. De siste 20 årene har veksten i tjenester hovedsaklig vært innenfor privat tjenesteyting. Det betyr at en økende andel av velstandsøkningen er tatt ut som private tjenester. Hvis vi skal opprettholde nivået på offentlige tjenester, må andelen som brukes på velferdstjenester økes i tida framover, sier Voldnes.
• Den norske modellen er ikke et mirakel
Sammenlignet med andre land ligger Norge omtrent på gjennomsnittet i EU og har ikke høyere offentlig ressursbruk enn andre land vi kan sammenligne oss med. Ifølge rapporten har Norge lavere ressursbruk enn Danmark og Frankrike og omtrent den samme som i Sverige.
Les hele rapporten: Offentlig ressursbruk. Hva sier tallene? av Sidsel Schade og Alexander Berg Erichsen, Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet, 2017
Ønsker vi at disse oppgavene fortsatt skal finansieres og løses gjennom fellesskapet, betyr det flere årsverk i offentlig forvaltning.
Fanny Voldnes, leder Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com