Sidsel Hjelme, Fagbladet

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Bensekulpen er en unnselig pytt i det lille skogholtet mellom jernbanelinja og den trafikkerte Vevelstadveien i retning Ski i Akershus. Daglig suser tusenvis av mennesker forbi her, de ser kanskje vannet blinke mellom løvtrærne, men de fleste aner ikke at det her svømmer amfibier som ekspertene mener kan være totalutryddet om 100 år.

Både små- og storsalamander står på den norske rødlista over truede arter.

Men foreløpig er salamanderne i Bensekulpen trygge, til tross for at dammen ligger i et av de mest pressede områdene i hovedstadsregionen der både bolig- og næringsutbyggere kjemper om arealene.

- Her blir det forhåpentligvis aldri bygget, fastslår Anita Myrmæl, miljøvernrådgiver i Ski kommune.

Hus eller sommerfugler

- Arealbruken er den største trussel mot biomangfoldet i Norge i dag, fastslår Rune Anderaa, daglig leder i Sabima (Samarbeids­rådet for biologisk mangfold).

Og dette er i hovedsak kommunenes ansvar, påpeker han:

- Det er kommunene som gjennom sine reguleringsplaner styrer arealbruken, men ofte lar de utbyggingsinteresser gå foran verneinteressene, sier Anderaa.

Slik for eksempel Halden kommune var i ferd med å gjøre da de for tre år siden ville bygge hus og hytter der den sterkt truede klippeblåvingen hadde tilhold.

I så fall ville klippeblåvingen miste et av sine to levesteder i hele landet.

Dinosaurenes tid

Heldigvis kan klippeblåvingen fortsatt flagre i Halden, takket være Miljøvern­departementet som stoppet utbyggingen.

Men i fjor kom klippeblåvingen igjen i faresonen. Denne gangen var det i Tvedestrand kommunen gikk inn for utbygging i et område der den ekstremt sjeldne sommerfuglen var registrert. Også her gikk departementet inn og stoppet planene i påvente av en grundigere kartlegging av området.

– Eksemplene er mange, sier Anderaa og forteller at talspersoner for artsvern mange steder blir latterliggjort når de har tatt til motmæle mot utbyggingskåte lokalpolitikere.

Men bildet er ikke helsvart, understreker Rune Anderaa. Variasjonen mellom kommunene er stor, og enkelte steder tar de absolutt artsmangfoldet på alvor.

Som i Ski, for eksempel. Sabima-sjefen mener kommunen jobber godt og systematisk, og har vist at de i flere tilfeller har latt verneinteressene komme først.

Likevel er situasjonen alvorlig, mener han:

- Artene utryddes nå i et tempo som kan sammenliknes med da dinosaurene forsvant – og det har vi ikke tatt innover oss.

A-klasse

Ved Bensekulpen speider Tigist og Bosajo forgjeves utover vannet. Ingen salamandere er i sikte. Men det er garantert ikke utryddet akkurat her, fastslår Anita Myrmæl.

- Det kan være vanskelig å få øye på salamanderne så tidlig på året som dette.

- Men når det blir litt varmere i vannet, kan du se dem lett når de svømmer under vannflaten.

Salamanderne har vist seg å trives godt i Ski. Så langt er det registrert 71 forekomster av småsalamander og 20 med storsalamander i kommunen.

Og salamanderrikdommen har konsekvenser. Da et annet område i Ski, Berghagen, nylig ble vedtatt solgt til næringsformål, ble en salamanderdam «skåret» ut av tomten og bevart som kommunal eiendom som skal være tilgjengelig for allmennheten.

Noen av salamanderdammene, som Bensekulpen, er klassifisert som A-område, et naturområde som har nasjonal interesse fordi det er registrert både stor og liten salamander der, og også ellers et rikt og variert plante- og dyreliv.

Grønt regnskap

- Det er ekstremt viktig med langsiktighet i arbeidet med biomangfold. Svært mange dyre- og plantearter har forsvunnet fordi man rett og slett ikke har visst om dem, sier Sabima-leder Anderaa.

Derfor inngår også salamanderne i Ski i en større sammenheng. Hvert år siden 2001 har kommunen lagt fram et «Grønt regnskap» som viser status og utvikling for alt miljøarbeid i kommunen.

Og å verne arten alene er ikke nok. Også økosystemet arten lever i, må være intakt for at arten skal være levedyktig.

Det betyr at det ikke bare er salamanderdammen som må vernes, men også kant­sonen med løv, lyng og busker. Slik kan salamanderen finne seg trygge dvaleplasser

når vinteren nærmer seg.

Politisk vilje

I prinsippet har Ski kommune mye å ta av med 115 kvadratkilometer skog og utmark. Men ikke én kvadratmeter blir utbygget uten at innvirkningen på miljøet er vurdert. Det betyr imidlertid ikke at naturen alltid vinner.

Akkurat nå står striden om et industriområde på Taraldrud. Her er den rødlistede vepsevåken observert, men noen reir er ikke registrert i området, og dermed er det ingen garanti for vern. I skrivende stund ligger saken i Miljøverndepartementet som er ansvarlig fordi Taraldrud ligger innenfor markagrensen, og dermed har spesiell beskyttelse.

Og i «skogen bak huset» til Tigist og Bosajo er det også byggeplaner. Tross mange protester er det såkalte Q4-området nå solgt, og barna må finne seg en annen tumleplass i årene framover. Men det er ikke bare pengene som styrer, understreker kommunens miljøvokter:

- Jeg opplever at det er politisk vilje i kommunen til å ta hensyn til biomangfoldet og ikke bare pengene når arealer skal disponeres.

- Og så langt har det vært bra for salamanderne!

Les Grønt regnskap her:

www.ski.kommune.no/

Om_Ski/Miljo-natur-og-friluftsliv/

Gront-regnskap1/

Fagforbundet inngikk tidligere i år en samarbeidsavtale med Norges Naturvernforbund.

– Naturvernforbundet tilfører oss kunnskap. Vi ser ikke for oss at den materielle veksten bare kan fortsette og fortsette. Vi må utvikle oss på andre måter. Vi ønsker en rettferdig fordeling, og vi ønsker å stagge markedskrefter som spiser seg inn på stadig flere områder, sa forbundsleder Jan Davidsen ved signering av avtalen.

Plante- og dyrearter har dødd ut til alle tider, men nå skjer tapet av naturmangfold i et stadig høyere tempo. Den nye FN-rapporten Global Diversity Outlook fastslår at ikke bare enkeltarter er truet, men at hele økosoystemer står i fare for å kollapse. Bare i Norge står nesten 4000 arter i fare for å dø ut.

2010 er erklært som FNs naturmangfoldår.

I Norge er det Miljøverndepartementet som har hovedansvar for Naturmangfoldåret.

På www.naturmangfoldaret.no finner du ut­fyll­ende informasjon, link til aktiviteter og en egen blogg.

I 2009 fikk Norge en ny naturmangfoldlov. Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen.

Regjeringen sier i Soria Moria II-erklæringen at de skal: «Bruke naturmangfoldloven aktivt for å redusere antall truede arter på gjeldende rødliste og sikre at de mest truede naturtyper får status som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven.»

Direktoratet for naturforvaltning har laget et forslag om arter som skal få økt beskyttelse. Forslaget er på høring med frist 23. juni 2010.