PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Foreløpig er e-bøkene i fåtall, men den dagen dette tar av, ønsker bibliotekene å være klare til å låne ut de bøkene folk ønsker. Det teknologiske rammeverket er på plass, men avtalene med forlagene kunne vært bedre, mener biblioteksjef Vidar Lund i Levanger.

I april innledet han på Fagforbundets konferanse for bibliotekansatte i Oslo, og han mener det burde være mulig å behandle e-bøker omtrent på samme måte som papirbøker.

• Større kommuner førte til bibliotekdød i Danmark

Teknikken er på plass

Gjennom appen eBokBib, kan folk søke etter titler de er interessert i. Hvis boka er ledig, kan de laste den ned enten på telefonen eller nettbrettet. Der er den tilgjengelig tre?fire uker, og når lånetida er ute, blir den utilgjengelig.

– Omtrent som om du fysisk låner ei papirbok som du leverer inn igjen når lånetida er slutt, sier han.

Ifølge Lund er de tekniske løsningene for å låne e-bøker på denne måte allerede på plass og utprøvd de siste tre?fire årene. Men framover kan ikke bibliotekene kostnadsfritt låne ut bøker på denne måten. En ny avtale som Nasjonalbiblioteket anbefaler, begrenser bibliotekenes e-bokutlån.

• Krev styrking av skulebiblioteka

Dårlig kompromiss

Modellen ble lansert 2. mai i fjor, og er en kombinasjon av å kjøpe lisens for e-bøker til papirbok-pris, og en klikkmodell som gjør at bibliotekene må betale for hvert utlån når boka er mer enn to år gammel. De første to årene kan den lånes ut kun ti ganger uten at bibliotekene må betale ekstra.

– Jeg er bekymret for at dette kan bli så dyrt at bibliotekene vegrer seg for å kjøpe lisenser. Dermed får de som ønsker å låne e-bøker et begrenset tilbud, sier Vidar Lund.

– Jeg syns denne modellen er et dårlig kompromiss som rammer mange bibliotekbrukere på en uheldig måte, mener han

• Følg Fagbladet på Facebook

Balanse mellom bibliotek og marked

– Verken forleggerforeningen, forfatterne eller bibliotekene syns modellen er perfekt, men den er et godt utgangspunkt for videre samhandling, sa direktør for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre da modellen ble lansert.

Grunnen til at forlagene er skeptiske til utlån av e-bøker på linje med papirbøker, er redselen for at det kan redusere salget av e-bøker hvis de er gratis tilgjengelig på biblioteket.

Tidligere hadde bibliotekene en midlertidig avtale for innkjøp av e-bøker direkte fra forlagene.

– Vi ser er at utlånet av e-bøker er stort sammenliknet med salg. For forlag og forfattere er ikke dette lønnsomt, fordi det trolig gir tilsvarende nedgang for boksalget. Denne modellen er simpelthen ikke bærekraftig, sier direktør i Den norske forleggerforening, Kristenn Einarsson til Klassekampen.

Om den nye modellen sier han til Aftenposten: ? Spørsmålet er om dette løser hovedoppgaven, som er å finne balansen mellom bibliotek og marked. Det vet vi ikke før vi ser hvor mange som tar den i bruk og den har fått virke en stund.

• Få Fagbladets nyhetsbrev

Dyrt for bibliotekene

– Det vi i alle fall kan forutse, er at det kan bli svært kostbart for bibliotekene å låne ut populære bøker, sier Lund.

I en statistikk fra det mellomstore biblioteket i Levanger, utgjorde eksemplarer som var lånt ut 50 ganger eller mer en rapport på 78 sider.

– Da sier det seg selv at det blir dyrt når bibliotekene, i tillegg til papirbokpris, må betale for hvert utlån fra det ellevte og utover. Der en papirbok koster 400 kroner og tåler 100 utlån, kan kostnaden bli ti ganger så stor for e-boka for like mange utlån. Det oppleves som urimelig, mener Vidar Lund.