– Anbud hemmer utviklingen av ambulansefaget

I Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal truer ambulansesjåfører med å slutte fordi de blir tilbudt lavere lønn enn sine kolleger i det offentlige. I ytterste konsekvens kan ambulanseanbudene bidra til å hemme utviklingen av faget, mener tillitsvalgt i Fagforbundet, Hans Martin Aase.

2007092410444720131216022048

Rett før helga brøt ambulansesjåførene i Nord- og Sør-Trøndelag og i Møre og Romsdal med Namsos Trafikkselskap som er deres nye arbeidsgiver.

– Vi har forhandlet med selskapet om lønn og arbeidsforhold i over en måned uten framgang. Så lenge det ikke kommer mer penger i potten, er det ingen vits i å forhandle, sier sjåførenes talsmann Håvard Bolme. Sjåførene mener de er tilbudt en lønn som ligger mellom 30 og 40.000 kroner under det deres kolleger i helseforetakene og enkelte andre selskaper får.

Ifølge Bolme er mange av sjåførene allerede i gang med å søke nye jobber. Dette kan føre til store problemer i en akuttjeneste som allerede sliter på landsbasis fordi det er mangel på kvalifisert personell.

Hvis de som truer med å slutte gjør alvor av trusselen, vil det få dramatiske konsekvenser for ambulansetilbudet i regionen.

– Anbud fungerer ikke

Hans Martin Aase er leder i Fagforbundets arbeidsgruppe for prehospitale tjenester. Han har fulgt den spendte situasjonen i Midt-Norge fra sidelinjen, og han er dypt bekymret over utviklingen.

– Etter min mening viser situasjonen i Midt-Norge tydelig hvorfor organiseringen med anbud og private ambulanseselskaper ikke lenger fungerer. Vi snakker tross alt om en tjeneste som skal hjelpe mennesker i akutt nød. Publikum har krav på den tryggheten det innebærer å vite at ambulansetjenesten er godt organisert og har motiverte folk som er klar til å hjelpe når det trengs.

– Slik tror jeg ikke befolkningen i Midt-Norge kjenner det akkurat nå, sier Aase.

Han viser også til Nord-Gudbrandsdal der et privat ambulanseselskap gikk konkurs i mai. Det førte til at området i en periode bare hadde én bemannet ambulanse i beredskap. Flere politikere ønsket at Sykehuset Innlandet skulle ta ambulansetjenesten tilbake i offentlig regi, men den ble i stedet lagt ut på anbud, og Namsos Trafikkselskap vant.

Dermed var lønnsbråket i gang også i Gudbrandsdalen. Til slutt skrev sjåførene under på en lønnsavtale, men flere fortalte i etterkant at de følte seg presset til å godta et tilbud som de mente lå under deres tidligere lønn.

– Kan hemme utviklingen

I høst skal det gjennomføres en ordinær anbudsrunde i Nord-Gudbrandsdal. Flere lokalpolitikere reagerer på dette: – Det må være et langsiktig mål at all ambulansetjeneste i helseforetaket blir offentlig eiet, sa Ap-politiker Solveig Rindhølen til Gudbrandsdølen/Dagningen.

Hans Martin Aase er enig i at det bør være et mål å få all ambulansetjeneste inn som en del av helseforetakenes akuttmedisinske tjeneste.

– Arbeidsgruppen for prehospitale tjenester har lenge ment at ambulansetjenesten er blitt en så viktig del av det akuttmedisinske tilbudet at den tilhører sykehusenes kjernevirksomhet. Da kan den ikke konkurranseutsettes, sier han.

– Ambulansefaget har hatt en rivende utvikling. Vi snakker ikke lenger om transport fra skadested til sykehus, men om medisinsk behandling før pasienten kommer til sykehuset. For meg er det åpenbart at slik behandling også må defineres under sykehuset kjernevirksomhet som bør utføres i egen regi. Dette vil gi den største fleksibiliteten, og større muligheter for å kunne utvikle faget videre.

– Vil du si at mulighetene for å utvikle ambulansefaget svekkes ved anbud?

– Det har jeg ingen dokumentasjon for å kunne si. Men i anbud er det lagt inn mange og detaljerte kravspesifikasjoner som ambulansearbeiderne må forholde seg til gjennom hele anbudsperioden. Dette fremmer ikke akkurat utvikling og fleksibilitet. Å plassere ambulansetjenesten innenfor det akuttmedisinske tilbudet i et helseforetak gir etter min mening en helt annen fleksibilitet og mulighet for faglig utvikling. På det grunnlaget tror jeg det er dekning for å si at anbudspolitikken kan bidra til å hemme utviklingen i ambulansefaget, sier Hans Martin Aase.

– Ikke dyrere

Regionstyret i Helse Midt-Norge vedtok i desember 2006 at ordningen med å kjøpe tjenester fra private ambulanseselskap skulle videreføres. I forkant av vedtaket hadde styret diskutert om ambulansetjenesten skulle drives i regi av helseforetakene. Blant annet pekte fagdirektør Jan Erik Thoresen i et notat til styret på at ambulansetjenesten var en integrert del av pasientbehandlingen. Mye av det som tidligere ble gjort på sykehuset, kan i dag utføres i ambulansene, skrev han, og mente dette tilsa at helseforetakene burde eie og drive denne tjenesten.

Han pekte også på en utviklingen med tettere samarbeid med en desentralisert spesialisthelsetjeneste og kommunal virksomhet, for eksempel sykehjem og legekontorer. Han mente en slik fleksibel utnyttelse av ambulansene blir vanskeligere hvis tjenesten ble konkurranseutsatt.

Ernst & Young laget en rapport der konklusjonen var at offentlig ambulansedrift ville medføre to prosent økt sykefravær, og at pensjonsavtalene til offentlig ansatte med tariffavtaler ville utgjøre en merutgift på 18 millioner kroner i forhold til privat drift.

– Dette regnestykket lider av vesentlige feil, all den tid det bare tar hensyn til kostnadene før anbudsrunden, og ikke inneholder pålegg fra Helsedepartementet som ble gitt i foretaksmøtet med det regionale helseforetaket, sier forbundsadvokat Nils Kristian Lie i Fagforbundet. – Hvis regnestykket hadde tatt hensyn til at Ilo-konvensjon nr. 94 om de ansattes lønns-, arbeids- og pensjonsordninger ved konkurranseutsetting, ville resultatet heller vist at privat ambulansedrift godt kan bli dyrere enn offentlig, sier Lie.

Ansatte stemte imot

Administrasjonen i helseregionen innstilte på fortsatt privat ambulansedrift, og med åtte mot fem stemmer vedtok styret å videreføre denne ordningen.

Det fikk Fagforbundets representant i styret, Ingegjerd S. Sandberg til å ta en protokolltilførsel hvor det heter at vedtaket er fattet ut fra økonomiske hensyn, og at sakens dokumenter ikke gir nok opplysninger om kostnadene ved privat og offentlig drift.

Etter lønnsbråket mellom Namsos Trafikkselskap og ambulansesjåførene har styreleder Kolbjørn Almlid fått spørsmål om anbudsprosessen og om ikke ambulansetjenesten bør bli offentlig.

– Det er ekstremt uryddig å snakke om dette nå når vi er inne i en anbudssituasjon. Å begynne å diskutere dette nå er å skape unødvendig utrygghet rundt anbudsprosessene som er i gang, sa han til Trønder-Avisa.

Store lønnsforskjeller

Ambulansesjåførene har gått inn i anbudsprosessen med forventninger om å få noenlunde likt betalt for å gjøre samme jobb. Grovt forenklet er dette noe av innholdet i Ilo-konvensjon nr 94 som er lagt inn i anbudspremissene.

Samtidig er ikke situasjonen så enkel. Sjåførene kommer i utgangspunktet fra mange private selskaper med til dels betydelig forskjeller i avtalene sine. Allerede før anbudsprosessen eksisterte det betydelige lønnsforskjeller fra selskap til selskap.

Ambulansesjåførene som er ansatt i helseforetakene har en Navo-avtale (Arbeidsgiverforeningen har i ettertid skiftet navn fra Navo til Spekter). De ansatte i private selskaper har en NHO-avtale. Lønnsmessig ligger Navo/Spekter-avtalen høyere enn NHO-avtalen, som blant annet Namsos Trafikkselskap (NTS) har brukt lenge.

I en pressemelding skriver NTS-direktør Odd Ivar Løvhaugen at selskapet ønsker å forholde seg ryddig til den lovlige overenskomsten som det har brukt i mange år. Han avviser at selskapet har brukt lønn som pressmiddel mot de ansatte, og han sier at de vil strekke seg langt for å komme fram til konstruktive løsninger.

Sjåførene mener på sin side at lønnsforskjeller på rundt 40.000 kroner i året ikke er til å leve med, og har takket nei til det siste tilbudet fra selskapet.

Selskapet er avhengig av sjåførene for å overholde forpliktelsene i anbudskontrakten: – Vi skal regne på dette nå. Vi er innstilt på å få et resultat som kommer i nærheten av grunnlønnen til det de offentlig ansatte sjåførene har, sa ambulansesjef Øyvind Bugten til Tidens Krav rett før helga.

På skinner i nord

Kontrasten mellom Midt-Norge og Nord-Norge er stor. Helse Nord vedtok 8. februar 2006 at helseforetakene i regionen selv skulle drive ambulansetjenesten. Vedtaket ble gjort blant annet på bakgrunn av en Sintef-rapport som konkluderte med at ambulansetjenesten ville bli kvalitetsmessig bedre hvis den ble samlet i større enheter og styrt via helseforetakene.

Fra 1. desember i fjor tok fire av fem foretak over hele tjenesten, og 1. januar neste år skal denne omorganiseringen også være gjort i Helse Finnmark.

– Så langt syns jeg dette har vært en veldig solid og ryddig prosess, sier Fagforbundets medlem i prosjektgruppa som har utarbeidet en ambulanseplan for Finnmark, Bjørn Kristensen.

– Vi brukte tid på å innhente et godt faktagrunnlag som vi arbeidet ut fra, og jeg syns resultatet vitner om et solid stykke arbeid. Vi har også fått mange positive tilbakemeldinger i høringsuttalelsene, fortsetter han.

– Jeg registrerer at en del private drivere som ikke fikk fornyet sine kontrakter forsøker å svartmale situasjonen, men jeg synes hele denne prosessen har gått på skinner. Vårt eneste problem er at vi mangler sjåfører. Det er til gjengjeld et ganske dramatisk problem, sier han.

– Vi har fem lærlinger som er klare neste år, og det er startet ambulanselinjer i fylket. Men det tar jo ett års skolegang og to års læretid før de er ferdig utdannet, så på kort sikt vil ikke dette bidra til å avhjelpe dagens situasjon.

Ambulansesjåførene i Finnmark har så smått begynt å forhandle om lønn og arbeidsbetingelser, men er ikke i mål ennå.

– Vi avventer litt hva som blir resultatet i Troms. Målet er å ha et forholdsvis harmonisert avtalesystem med lønn og arbeidsvilkår over hele Nord-Norge, sier Bjørn Kristensen.

Foretakenes ansvar

Diskusjonen om ambulansetjenesten skal drives av helseforetakene selv eller anbudsutsettes til private selskaper vil sannsynligvis komme opp i flere regionstyrer og foretaksstyrer. Blant annet forberedes det en slik diskusjon i Sykehuset Innlandet.

– Vedtak som innebærer å konkurranseutsette en tjeneste til flere hundre millioner kroner er så omfattende at den bør ha støtte langt oppover i systemet. Jeg mener at så økonomisk store og prinsipielt viktige vedtak bør sanksjoneres av foretaksmøtet, det vil si Helse- og omsorgsdepartementet som eier, sier forbundsadvokat Nils Kristian Lie.

Fagbladet har henvendt seg via e-post til Helsedepartementets politiske ledelse med spørsmål om departementet vil arbeide for at helseforetakene selv bør drive ambulansetjenesten.

Informasjonssjef Ingrid Vigerust svarer på vegne av den politiske ledelsen at så lenge lover og forskrifter om kvalitet og andre forhold rundt tjenesten ivaretas, så er driften av ambulansetjenesten regionforetakenes og de enkelte helseforetakenes ansvarsområde.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy