Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

«Når vi forteller Ester at dette er tungt arbeid, så vet hun hva vi snakker om. For hun har vært med selv», sa en av renovatørene i den korte filmsnutten som ble vist på konferansen.

– Da jeg ble ansatt i 2007 kunne jeg lite om renovasjon, derfor måtte jeg sette meg inn i faget. Hva var vel mer naturlig enn å bli med ut på bilene og gjøre det samme som de andre ansatte, forteller hun til Fagbladet.

Stolt

Hun sier videre at det er litt pinlig å stå foran en forsamling på nesten 1000 mennesker og fortelle om de gode resultatene fra Steinkjer Renovasjon.

– Vi trøndere liker jo ikke å skryte av oss selv, smiler hun.

Men hun legger raskt til at de 20 ansatte ved avdelingen er stolt av resultatene de har oppnådd, og det synes hun det er stas å få anledning til å vise fram.

Mindre sykefravær

Et synlig resultat er en dramatisk nedgang i sykefraværet – fra 25 til 6 prosent på bare noen få år.

– Når folk er syke, og kanskje smittefarlige, så vil vi gjerne at de holder seg hjemme. Men mye annet handler om tilrettelegging. Vi har organisert oss slik at en driftsleder kan gi folk andre oppgaver hvis de av ulike grunner ikke er i stand til å jobbe hundre prosent, sa hun fra scenen.

– Vi har også fått et veldig godt arbeidsmiljø, og tilbakemeldingene til meg er at folk trives på jobb. En av renovatørene, som hadde brukket beinet, ringte etter en stund og sa han gjerne ville på jobb igjen. «Jammen du kan da ikke kjøre bil», sa jeg. «Nei, men kona kan kjøre», svarte han, fortalte Ester Stølan.

Enden på den historien var at de skaffet en stol fra gjenbruksbutikken, og der kunne renovatøren sitte og dirigere trafikken som skulle inn og ut av gjenbruksstasjonen.

– Det handler om tilrettelegging, gjentok Stølan.

Ansatte må med

Da hun begynte som enhetsleder, var hun opptatt å få med de andre ansatte til å komme med forslag til hvordan driften kunne gjøres bedre.

– Jeg ba dem skrive ned tre ting de syntes fungerte godt og tre ting de mente kunne gjøres bedre. Alt dette ble skrevet ned og brukt som et verktøy på avdelingsmøtene våre, forteller hun.

– Det er jo ofte slik at mange ikke liker å ta ordet i forsamlinger som er på mer enn fire-fem personer, så på slutten av møtene spurte jeg hver enkelt hva de mente, og jeg ga meg ikke før jeg hadde fått et svar.

– Det å mene noe på slike møter, er en treningssak, og derfor mente jeg vi skulle trene på akkurat det.

Derfor går diskusjonene høyt, og ofte med heftig temperatur, når renovatørene i Steinkjer diskuterer driften.

– Jeg tror en del ledere er redd for de mange meningene, lange diskusjonene og temperaturfylte uenigheter når alle de ansatte tas med i diskusjonene. Det er ikke slik at alle er kjempefornøyd med alt som skjer hos oss, men min holdning er at når vi tør å ta diskusjonen åpent og få opp uenighetene, så er det en styrke for oss alle sammen. Det er i alle fall min holdning, sier hun.

Til slutt er det Ester som må ta en avgjørelse, og det er hun som stå til ansvar for det som er besluttet overfor resten av administrasjonen, innbyggerne i kommunen, og politikerne.

– Da har alle fått sagt sitt, og siden vi mennesker har ulike meninger, vil det alltid være sånn at noen er misfornøyd, noen har fått gjennomslag for argumentene sine, og noen aksepterer motstrebende det som er bestemt.

– Men det er ingen som motarbeider beslutningen, sier hun.

Fagbrev

En av grunnene til at avgjørelsene blir respektert, er at enhetslederen aktivt har satt seg inn i renovasjonsfaget, og ikke blir oppfattet som en «skrivebordsleder».

Ester selv, velger å se litt annerledes på det: – Jeg kunne jo ikke tatt disse avgjørelsene hvis jeg ikke hadde kunnet faget, mener hun.

Onsdag kveld får dessuten sju av de ansatte utdelt sine fagbrev i rådhuset, etter at de har lest teori siden 2010 og tatt fagprøven. Ester har samlet dem annenhver torsdag og lest sammen med dem som har vært minst teoristerke. Slik har hun selv også vært gjennom hele pensumet til fagprøven.

– Jeg skulle egentlig tatt den praktiske prøven sammen med dem og fått fagbrev jeg også. Men så fikk jeg isjias, og måtte utsette prøven. Jeg er jo blitt litt godmodig mobbet fordi jeg ikke er «fagarbeider», men bare vent; jeg skal ta prøven og få fagbrevet jeg også, smiler hun.

Nye biler, mindre utslipp

Gamle biler har vært et arbeidsmiljøproblem blant de ansatte, også fordi det alltid blir litt kiving mellom de ansatte hver gang det kommer et nytt kjøretøy.

– Jeg dokumenterte at det lønner seg å fornye bilparken vår. På grunn av serviceavtalene som følger med nye biler, sparer vi store summer på drift og vedlikehold, og ikke minst reduserer vi klimautslippene enormt mye når vi bytter ut de gamle bilene, sier hun.

Derfor samlet hun alt hun fikk tak i av dokumentasjon, og la det fram for politikerne i hovedutvalget. Totalsummen av arbeidsmiljø, lavere driftsutgifter og klimaregnskap overbeviste dem såpass at enhetslederen nå har fullmakt til å rullere bilparken hvert femte til sjuende år.

– I løpet av et år går bilene våre svært mange kilometer, derfor monner de reduserte utslippene godt. Fra 2008 og fram til 1, januar 2012 hadde vi redusert utslippene med 52 prosent, sier hun stolt.