JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Dynamiske fartsdempere

Hovedpoenget med et dynamisk fartshinder er at bare de som kjører for fort opplever ubehag. Yrkessjåfører hilser humpene velkommen.

2004121510272620131216050306

Det dynamiske fartshinderet har vært under utprøving i Örebro i vel ett år, med stor suksess. Ikke minst hos buss- og ambulansesjåfører. Göte Toftler er trafikksikkerhetsingeniør i kommunen, og han forteller til Fagbladet at de er godt fornøyd med hinderet:

– Det har fungert utmerket, til og med under den verste kuldeperioden sist vinter. Snøen har heller ikke vært noe problem, noe mange hadde fryktet på forhånd. Varmen i det hydrauliske systemet får snø og is til å smelte.

Lavere snitthastighet

– Vi ville prøve dette fartshinderet ut fra et trafikksikkerhetsspørsmål. På den strekningen vi har gjennomført forsøket, var snitthastigheten tidligere nærmere 60 km i timen. Nå er den nede i 40, forteller Toftler. Han håper at hastigheten minsker ytterligere.

Det mest positive er bilistenes reaksjon, og det er særlig bussjåførene som er begeistret. – De syns det er kjempebra, sier han, og synes det er fullt forståelig. De passerer jo det programmerbare hinderet mange ganger hver dag.

Belønner de «snille»

Det dynamiske fartshinderet består av et «betonghus» med målene 4,3x1,1,1x0,6 meter. I huset er det plassert to parallelle tre meter lange stålbjelker. Bjelkene drives av et hydraulisk system, og om farten på et kjøretøy overstiger den tillatte hastigheten, heves bjelkene opp 2–8 cm fra veibanen, alt etter innstillingen. Systemet har en følsomhet på pluss to km/t. Når kjøretøyet har passert, senkes bjelkene umiddelbart.

– Det handler om å få folk til å forandre sitt trafikkmønster, og alt som har med vaner og oppførsel å gjøre tar tid. Vi tror at dette prøveprosjektet vil være et redskap vi kan bruke i arbeidet med å bedre trafikksikkerheten, sier Toftler.

Koster for mye

Ambulansepersonell er også fornøyd med den nye modellen. Utrykningsbiler, som må holde høy hastighet, bruker en spesiell sender slik at hinderet ikke blir aktivert.

Göte Toftler er fornøyd med det nye systemet, som produseres i Nederland, men han er ikke fornøyd med prisen.

– Det dynamiske fartshinderet koster 700.000 kroner, forteller han, og vi forstår kommunens reaksjon når en ordinær fartshump bare koster 20.000. Vedlikeholdet blir også mer kostbart enn før. Hva den endelige prislappen blir når man tar skader på kjøretøy og – ikke minst – skader på mennesker med i regnestykket, er det for tidlig å si noe om.

Revolusjon for yrkessjåfører

Forsøket i Örebro kommune har foreløpig ikke pågått lenge nok til å se på eventuelle positive helseeffekter og nedgang i sykefravær blant yrkessjåfører. Fredrik Stellander, som er leder for Rådet for kollektivtransport i Fagforbundet, er ikke i tvil om at slike fartshinder ville hatt mye å bety for yrkessjåførenes arbeidsmiljø, kanskje man til og med kunne snakke om en liten revolusjon.

– Men kommunene i Norge er jo så fattige at det blir takket nei til alt som koster noen kroner ekstra. I Tromsø, der jeg jobber, er fartshumpene dekket av snø hele vinterhalvåret, og det er jo da vi virkelig trenger dem, sier han.

Stellander forteller at sykefraværet blant yrkessjåfører i Norge er bortimot det dobbelte av sykefraværet ellers i samfunnet.

– Så her kunne det sikkert være penger å hente på lengre sikt. Men politikerne har ikke evne til å tenke langsiktig. Det er de kronene de kan spare i øyeblikket som teller.

Smale humper

En rimeligere variant blir også utprøvd i Örebro kommune – parallelt med forsøket med dynamisk fartshinder. Dette hinderet kaller de «Kenny-gupp» – en fartshump, eller pute, som er så smal (1,5 meter) at bussene kan kjøre med et hjul på hver side av humpen, men likevel slik at det innerste tvillinghjulet tangerer humpen.

På den måten blir belastningen for yrkessjåfører mye mindre enn ved vanlige fartshumper som dekker hele veibredden.

Slike fartshumper finnes også i norske kommuner.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy