– Helsevesenet er bedre enn det mediene framstiller

– Jeg er strålende fornøyd med behandlingen jeg har fått ved Drammen sykehus. De som jobber her er helt enestående, sier kreftsyke Elin Kopstad (63). Hun irriterer seg over det hun mener er medienes ensidige fokus på alt som er galt i det norske helsevesenet.

2013052712333420131216225520

Er det slik at mediene mest av alt er opptatt av alt som er galt ved norske sykehus? Det syntes i alle fall Elin Kopstad fra Modum, etter at Drammens Tidende tidligere i år skrev et par negative saker om «hennes» kreftavdeling ved Drammen sykehus. Derfor bestemte hun at avisa burde skrive om fornøyde pasienter også, sånne som henne selv. Kopstad ringte avisa og fortalte begeistret om de flotte pleierne og den proffe behandlingen. Hun var overbevist om at avisa ville høre om dette.

– Men jeg fikk ingen respons! De var ikke interesserte i min historie. Hvorfor ikke? spør Kopstad.

Pasienter gir ros

Fagbladet møter Kopstad på kreftavdelingen ved sykehuset. Her har hun vært inn og ut i snart ett år, og er på fornavn med alle ansatte. Smil og kommentarer går i alle retninger mellom pasienten og pleierne hennes.

Avdelingssykepleier Bodil Rasmussen har jobbet på denne avdelingen i 22 år. Hun forteller at de får mye ros fra pasienter, slike som Kopstad, men at det sjelden er disse som roper høyest i mediene.

– Det er klart det gjør noe med oss som jobber her når avisene skriver om en glipp, eller om pasienter som blir glemt, sier hun.

– Vi balanserer dekningen

Sjefredaktør i Drammens Tidende, Geir Arne Bore, er imidlertid ikke enig i kritikken fra Kopstad. Han husker at hun kontaktet avisa.

– At vi ikke fulgte opp akkurat denne saken, er mest av alt tilfeldig. Det er ofte flere grunner til at det ikke blir gjort reportasjer av de svært mange pasienthen­vendelsene vi mottar gjennom året, og det er vanskelig å gå inn på den konkrete grunnen til at denne saken ikke var aktuell for oss, sier Bore.

Sjefredaktøren forteller at avisa også får henvendelser fra pasienter som har hatt negative ­opplevelser fra kreftbehandlingen ved sykehuset, som de heller ikke følger opp.

– Jeg mener at det ikke er representativt for vår sykehusdekning å hevde at vi bare har fokus på det negative. Vi er gode på å dekke både positive og negative hendelser der, sier Bore.

Han viser til at avisa før påske hadde reportasjer om tidligere pasienter som var på besøk på sykehuset for å takke for den gode behandlingen de hadde fått.

Blide, enestående, trygge!

Men for Elin Kopstad er ikke dette gode nok svar. Hun kan ikke få fullrost leger og sykepleiere på onkologisk avdeling, som kreftavdelingen heter, og vil helst fortelle det til hele verden.

– Som fylkesverneombud i Vestfold i mange år for Kommuneforbundet, det som nå er Fagforbundet, har jeg sett mange sykehus fra innsiden, og jeg vet at mange ikke på langt nær fungerer så bra som det jeg har sett i Drammen. Derfor mente jeg at avisa burde skrive om hvor fantastisk jeg har opplevd at dette sykehuset er, sier hun.

Alt er ikke ille

Det var i fjor sommer Kopstad oppdaget at hun hadde kreft. I full fart ble hun operert, og behandlet, fikk flere bivirkninger og tilbrakte en del tid på sykehuset. Hjemme på gården Bjørnetangen i Modum satt sambo­eren og var glad for at Kopstad er født med godt humør. Men mye av dette takker hun sykehuset for.

– Alt har gått så fort, og de ansatte her skaper en slik trygghet, forteller Kopstad.

Hun innser at andre kan ha negative erfaringer og at dette er interessant for avisa, men syns det blir for mye av det fokuset.

– Det er som om naboer og venner blir overrasket og lettet over hvor fornøyd jeg er, fordi de leser mye negativt i avisene, sier Kopstad. Hun innrømmer at hun ble litt sur da Drammens Tidende ikke ville videre­bringe hennes positive historie fra sykehuset.

– Alt er ikke tragisk i helsevesenet, selv om det kan se slik ut når du åpner avisa, sier hun.

– Lovnader uten oppfølging

Avdelingssykepleier Bodil Rasmussen forteller at for de ansatte ved sykehuset kan det være frustrerende at mediene ikke ser at de ofte jobber med tungvinte systemer og trange økonomiske rammer som kan bidra til feilskjær.

– Politikere gir pasienter mange løfter, men følger ikke opp med faktiske bevilgninger. Dette kan sette oss som jobber her i en kinkig situasjon, sier Rasmussen.

Hun sier at pasientene blir stadig mer klar over sine rettigheter og behandlingstilbud. Det er positivt, mener Rasmussen.

– Ja, det er bare bra, men det utfordrer oss i hverdagen dersom vi ikke har rammevilkår til å møte rettighetene.

Preges av omtale

Rasmussen syns lokalavisa Drammens Tidende riktignok har skrevet både om det som fungerer og om det som ikke gjør det ved sykehuset. Men generelt opplever hun at ­mediene henger seg mye opp i det negative.

– Jeg forstår det til en viss grad. Dette er medienes rolle. Men det er vår arbeidsplass også, og vi preges av slike oppslag. Heldigvis får vi mange gode tilbakemeldinger fra pasientene, noe som i stor grad veier opp for mediesaker, sier hun.

I desember måtte kreftavdelingen flytte internt, og Rasmussen er ikke fornøyd med de dels vindusløse nye lokalene med dårlige arbeidsforhold.

– Det er pengene som styrer. Vi må bare innrette oss, sier hun. Hun takker sine egne erfarne, voksne og trygge sykepleiere, sekretærer og leger for alt de leverer gode tjenester hver eneste dag.

Journalistisk ideal å være kritisk

Martin Eide, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitet i Bergen, kjenner ikke denne konkrete saken, men har forståelse for at folk flest kan oppleve at mediene generelt har fokus på negative saker.

– Det fins nok mange journalister som har en profesjonell motstand mot såkalte solskinnshistorier. Å avsløre, å være kritisk, er en journalistisk refleks, sier Eide.

Han mener det bare er tull at det å spre glede anses som å være ukritisk journalistikk.

– Målet er uansett å finne sannheten, mener Eide. Han syns denne kritiske innstillingen som mange journalister inntar, kan bli en påtatt greie, noe utvendig.

Parodisk – ikke kritisk

– Ofte handler det ikke om at journalister søker kunnskap, men mer om å slå seg på brystet idet de inntar en kritisk holdning til et saksfelt. Det kan bli en parodi på undersøkende journalistikk i noen tilfeller, syns Eide.

Han forstår likevel at mediene må rette fokus på kritikkverdige forhold i helsevesenet, og mener at helsevesenet selv må tåle kritiske blikk og møte med enkeltsaker.

– Jeg er likevel skeptisk til at noen saker kan bli for personfokusert, slik at vi ikke ser godt nok på eventuelle systemfeil. Men dette krever både kunnskap og grundighet. En liksom-kritisk positur er dessverre mye enklere å innta for journalister, sier Eide.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy