– Jeg SKAL skrive igjen

Nye uføreregler fra 2004 har gitt en skattesmell for folk som jobbet i offentlig sektor. Ragnhild Kittilsen er en av taperne, hun må betale 26.000 kroner mer i skatt over fire år.

2008021912330320131216040314

På farsdagen i 2002 fikk Ragnhild Kittilsen slag – bare 32 år gammel. Hun ble lam i hele høyre side, fikk dobbeltsyn, ordene stokket seg til uforståelige lyder og hun husket ikke hva hun hadde spist til lunsj tidligere på dagen. Etter lange uker på nevrologisk avdeling ble hun sendt til Sunnaas sykehus for opptrening. Veien ut av rullestolen har vært tøff og viser et pågangsmot som er få forunt. Nå står hånda igjen.

– Jeg gir meg ikke før jeg får den til å lystre. Jeg vil kunne skrive igjen, sier Ragnhild bestemt. Hun har tatt opp igjen hobbyen med å brodere for å trene høyrehånden.

– Jeg visste ikke at jeg var så ille sta. Men jeg gir meg ikke, jeg skal klare det.

Tidsbegrenset ufør

Ragnhild Kittelsen er en av de mange tusen tidligere offentlig ansatte som har fått en skattesmell etter uførereformen i 2004. Fra dette året ble nye uføre delt inn i to grupper: De som fikk varig uføretrygd og de som fikk tidsbegrenset uføretrygd.

Totalt 7500 offentlig ansatte som gikk over på tidsbegrenset uføretrygd har fått svarteper. Ragnhild må betale 6500 kroner mer i skatt hvert år, sammenliknet med en offentlig ansatt som fikk innvilget varig uførestønad. For Ragnhild blir dette en skattesmell på 26.000 kroner over fire år.

Uviss framtid

Det er ikke første gang Kittelsen har måttet kjempe. I 1998 var hun passasjer i en bil som ble kraftig påkjørt bakfra i en kjedekollisjon. Nakkeslengen satte henne først helt ut av arbeidet som renholdsoperatør på Ullevål sykehus. Etter hvert greide hun å jobbe 50 prosent, så lenge hun fordelte timene over hele uka. Sakte aksepterte hun situasjonen.

Så kom slaget. Igjen og enda sterkere fikk hun bruk for sin stahet. Uroen for framtida var tung.

– Det var en vanskelig periode i livet. På Sunnaas trente jeg som besatt. Jeg visste ikke om jeg kunne bo i leiligheten i firemannsboligen, det er jo flere trappetrinn opp til inngangsdøra. Jeg dagdrømte om igjen å komme ut i hagen og stelle plantene.

Tungt økonomisk

Men aller verst var angsten for at det skulle bli for dyrt å beholde hus og hjem. For reduksjonen i inntekten kom brått og var stor. Det gikk måneder før det overhodet kom noen penger.

– Det var en forferdelig tid. Jeg kunne jo ikke snakke ordentlig og ble fort utslitt. Så det var samboeren som måtte ta telefonene til trygdekontoret. Men de ba flere ganger om at jeg skulle ringe selv. Det virket ikke som om de forso at jeg ikke kunne snakke på grunn av slaget, sukker Ragnhild.

Urettferdig skatt

Til slutt kom pengene. Og som de fleste aksepterte Ragnhild det beløpet som kom. Å beregne sine egne rettigheter er nesten umulig, så komplisert er regelverket.

Staten delte i 2004 uføreordningen i to: Alle nye uføre ble enten varig eller tidsbegrenset uføre. Samtidig gjorde staten to grep: Uførestønaden for de tidsbegrensede uføre ble økt, samtidig ble skatten økt. Med ett viktig unntak: De uføre med ytelse fra offentlige ordninger som KLP eller Statens pensjonskasse fikk ikke høyere ytelse. De fikk bare skatteøkningen.

Forklaringen er enkel. De offentlig ansatte hadde allerede en høyere ytelse – på 66 prosent av den tidligere lønna. De beholdt den samme ytelsen, men fikk skatteøkningen.

Fokuserer på framskritt

Ragnhild lar seg ikke hisse opp av den nye informasjonen. Men det føles urettferdig.

– Jeg tar en dag av gangen. Livet blir ikke bedre av å sutre. I dag greide jeg å stryke gardinene til begge kjøkkenvinduene. Det har jeg ikke maktet før. Så det går framover, sier hun og smiler til meg, parakitten Leif Per som sitter stille i buret. Han ble innkjøpt som selskap for Ragnhild mens samboeren er på jobb, etter at livet ble så annerledes enn tenkt.

Skatt bare på offentlig ansatte

Stortinget vedtok å innføre tidsbegrenset uførestønad fra 1. januar 2004. Samtidig ble Skatteloven endret fordi stønaden er gjort pensjonsgivende og skal skattlegges som arbeidsinntekt.

For å kunne beholde nivået på stønaden på dagens nivå ble stønaden, via Folketrygden, økt til omkring 66 prosent av inntekten før uførhet. Denne økningen merker ikke uføre med offentlig tjenestepensjon noe til fordi de allerede har 66 prosent i KLP, Statens pensjonskasse o.l.

Trygdeavgiften økte fra 3 til 7,8 prosent.

Konsekvensen er at offentlig ansatte ikke får økt stønaden, samtidig som de skattes hardere.

De siste fire åra har langt over halvparten av alle som søker uføretrygd fått det bare for en tidsbegrenset periode – på opptil fire år. Etter denne perioden kan det gjøres vedtak om å utvide perioden med enda ett til fire år.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy