– Kommunen kan tape 1,3 milliarder kroner på konkurranseutsetting

Privatisering av barnehager i Oslo vil gi økte utgifter for kommunen, og dårligere pensjonsvilkår for dem som blir berørt, ifølge en fersk rapport.

2013081915512920131216233210

Høsten 2012 vedtok Oslo kommune å selge ti barnehager og konkurranseutsette ytterligere sju barnehager de to påfølgende årene. Noe av grunnlaget for vedtaket var en rapport som konkluderte med at kommunen ville spare 511 millioner kroner over 20 år dersom hver femte barnehage ble konkurranseutsatt. Hvis 50 prosent av barnehagene blir konkurranseutsatt, kan kommunen spare ytterligere 200 millioner kroner, ifølge PwC.

– Jeg er overrasket og sjokkert over at kommunen vedtar å konkurranseutsette, og skape usikkerhet for så mange ansatte, på så tynt grunnlag, sier Stein Stugu, rådgiver i De Facto.

–511 millioner kroner over 20 år en dråpe i havet, med tanke på at budsjettet for barnehagene er på fem milliarder kroner i året, fortsetter han.

– Gir økte lønnskostnader for kommunale barnehager

Stein Stugu har i sommer gått grundig gjennom utregningene som ligger til grunn for vedtaket i Oslo kommune. Stugu mener Pricewaterhouse Coopers (PwC), som sto bak rapporten, har utelatt og nedjustert viktige økonomiske parametre i sine regnestykker:

– Selv om kommunen privatiserer barnehager, vil deler av pensjonskostnadene til de ansatte som går over til private barnehager, bli igjen hos kommunen.

– Det er de eldre arbeidstakerne som blir igjen i kommunen – og flere vil erfaringsmessig søke seg tilbake til kommunen på grunn av trygge arbeidsforhold og gode pensjonsvilkår.

– Stugu viser til at det er langt lavere gjennomsnittsalder blant ansatte i private barnehager enn i offentlige, og de ansatte har derfor lavere ansiennitet. Med en storstilt privatisering, uten tilførsel av nye barnehager i kommunal regi, mener han det er svært sannsynlig at gjennomsnittlig ansiennitet i kommunale barnehager vil gå enda mer opp.

Kan gi kommunen milliardtap

Ifølge De Facto-utrederen, vil kostnadene som ble utelatt i PwC-rapporten føre til at Oslo kommune taper 705 millioner kroner ved konkurranseutsetting av 20 prosent av barnehagene, framfor en gevinst på 511 millioner. Dersom halvparten av barnehagene konkurranseutsettes, vil kommunen tape nesten 1,3 milliarder kroner, ifølge DeFacto.

– Det er motsatt konklusjon av det PwC kom fram til. De mente kommunen ville spare 1-2 prosent, mens jeg mener Oslo vil tape det samme, sier Stugu.

Han vil ikke spekulere i om beslutningsgrunnlaget for å konkurranseutsette flere av Oslos barnehager er ideologisk betinget, men syns det er merkelig at flere store kostnader er unnlatt i regnestykkene.

– Ingen økonomiske anslag med en tidshorisont på 20 år kan være 100 prosent korrekte. De Facto og PwC må gjøre noen forutsetninger når utgifter så langt frem i tid skal beregnes. Men våre konklusjoner om at kommunen vil tape penger på privatisering etter PwCs modell, er jeg overbevist om at stemmer, sier De Facto-rådgiveren.

– Privatisering er ideologi

Det er Fagforbundet i Oslo, sammen med Utdanningsforbundet og LO i Oslo, som har bestilt rapporten fra De Facto.

– Det er tydelig snakk om ideologi, og ikke penger, når vi ser på grunnlaget for vedtaket, mener nestleder Anna Elisabeth Uran i Fagforbundet i Oslo.

– Det er overraskende at Oslo kommune vedtar så store omveltninger for de ansatte og ungene i barnehagene uten et tryggere tallmateriell, fortsetter hun.

– For våre medlemmer vil det bety andre lønns- og pensjonsbetingelser for dem som begynner i en privat barnehage. Jo eldre arbeidstakerne er, jo større blir konsekvensene, sier Uran.

Hun mener tallene Fagforbundet i Oslo har fått fra De Facto, viser at privatisering og konkurranseutsetting av barnehager er sløsing med skattebetalernes penger.

– Vi håper Oslo kommune vil se på saken på nytt, sier Uran.

Private barnehager har mer til drift

På lengre sikt skal offentlige og private barnehager likebehandles 100 prosent. Det betyr at kommunen må gi det samme i økonomiske tilskudd til private som til offentlige barnehager. Tall De Facto har hentet fra Telemarkforskning viser at de private barnehagene allerede nå har en romsligere økonomi enn de offentlige. Mens de kommunale barnehagene bruker rundt 85 prosent av sitt budsjett på lønn og pensjon, slipper de private unna med nesten ni prosent lavere lønns- og pensjonskostnader.

– Det er mye mer penger til drift i private barnehager, men på tross av det, har de færre ansatte. Det er skandaløst, mener Stugu, som mistenker at de private barnehageselskapene tar ut mye penger i utbytte, eller melker barnehagen på andre måter, for eksempel ved høye styrehonorarer eller kjøp av tjenester fra egne bedrifter.

– Det finnes mange måter man kan hente ut penger fra private selskaper på, hevder han.

– ”Perverst” finansieringssystem

Stugu kaller dagens finansieringssystem av barnehagene for ”nærmest perverst”. I dag skal offentlige og private barnehager likebehandles, men det er ikke reelt, ifølge Stugu.

– Dagens system påfører det offentlige ekstra kostnader. På grunn av at det er forskjellige pensjonssystemer, burde pensjon blitt tatt helt ut av regnestykket. Hvis de private skal få like mye tilskudd, må de tilby like gode pensjonsvilkår, mener Stugu.

Svar fra byråden

Pricewaterhouse Coopers (PwC) har ikke fått lest De Facto-rapporten, og sier de vil vurderer om de vil kommentere funnene når det er gjort. Fagbladet har forsøkt å komme i kontakt med byråd for kunnskap og utdanning i Oslo kommune, Torger Ødegaard (H). Han skriver følgende i en SMS til Fagbladet om De Facto-rapporten:

"Oslo har i dag i underkant av 800 barnehager og totalt går rundt 36000 barn i Oslos barnehager. Hele 63 prosent av disse barna går i kommunale barnehager. I forbindelse med bystyrets behandling av budsjettet for 2013 ble det vedtatt å utrede et forsøksprosjekt med salg av et meget beskjedent antall kommunale barnehager. Omfanget man her snakker om er salg av ti kommunale barnehager i løpet av 2013 og konkurranseutsetting av ytterligere sju barnehager i løpet av 2014."

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy