JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Mer butikk gir mindre demokrati

– Folkevalgte må ta makta tilbake og ikke la seg styre av markedskreftene, oppfordrer Fagforbundet.

2012091710483820131216201031

monica.schanche@fagforbundet.no

Når markedstenking blir innført i offentlig virksomhet, svekker det folkevalgtes innflytelse. Ta tilbake styringen, og ikke overlat sentrale samfunnsoppgaver til folk som ikke er valgt, oppfordrer Fagforbundets leder, Jan Davidsen.

For å belyse dette temaet arrangerte Fagforbundet nylig konferansen «Hvem bestemmer? Har folkevalgte styring med offentlig sektor?»

– I de siste årene er det skjedd store endringer i offentlig forvaltning, med reformer som gjør kommuner og stat styres mer og mer etter de samme prinsippene som privat næringsliv. I Fagforbundet er vi bekymret over de politiske konsekvensene som strekker seg langt ut over konsekvensene for de ansatte.

– Vi er bekymret for at folkestyret svekkes, sa Davidsen da han åpnet konferansen.

Forbundslederen mener det er på tide å heve blikket og stille noen store spørsmål: Hva slags samfunn vil vi ha? Og hvem skal bestemme?

Erfaringer fra New Zealand

Til å belyse spørsmålsstillingene hadde arrangørene invitert en internasjonalt anerkjent professor på området, Susan Newberry, som inngående har studert utviklingen i New Zealand.

Hun betegner innføring av forretningsbaserte regnskapssystemer i offentlig sektor som regelrett antidemokratisk. Hun begrunner det med at systemene er altfor innfløkte og gir misvisende – og til tider fordekt informasjon til politikerne, som i tillegg blir fratatt mulighet for innsyn og kontroll.

– Et grelt eksempel er da et statlig selskap, via diverse datterselskap, solgte kraftnettet som store deler av landets befolkning var avhengig av, uten at politikerne visste om det, fortalte hun.

Newberry påviste salget og triksingen med millionbeløp i en artikkel som skapte oppstuss. Men da var det for sent. Politikerne kan først kjøpe linjenettet tilbake i 2030.

Nyttig vekker

Fanny Voldnes, som leder Fagforbundets samfunnsøkonomiske enhet, mener erfaringene fra New Zealand er en nyttig vekker.

– New Zealand er kommet mye lenger enn Norge i markedsretting av offentlig sektor. Hos dem er det innført forretningsbaserte styrings- og regnskapssystemer for hele staten og regjeringen. I Norge ivrer arbeidsgiverforeningene KS og NHO for akkurat dette, sammen med Frp og de private revisorene, men Stortinget har foreløpig satt en stopper for det.

– Likevel er vi kommet langt i Norge med reformer som har modellen fra New Zealand som mål, og som er gjennomsyret av markedstenking (New public management).

– Men vi har ennå muligheten til å velge en annen vei, sier Voldnes til Fagbladet.

Fortjeneste i fokus

Fanny Voldnes, som selv er registrert revisor, arbeider daglig med utfordringer knyttet til markedsorientering i offentlig sektor.

– Når stat og kommuner skiller ut viktige samfunnsoppgaver i egne selskap som styres som private selskaper, svekker det politikernes mulighet for innsyn og kontroll.

– Økonomi og fortjeneste blir det styrende i stedet for gode tjenester til folk. Samtidig baner det vei for privatisering, sier Voldnes.

I sin innledning på konferansen pekte hun på at profitt i millionklassen i private barnehager havner i skatteparadis uten at folkevalgte er kjent med det. Hun påpekte også at det innebærer et demokratisk underskudd når en håndfull styremedlemmer i regionale helseforetak forvalter milliarder av skattekroner uten tilstrekkelig folkevalgt kontroll.

– Vi må lage systemer som sikrer at folkevalgte har styring og kontroll med skattebetalernes penger. Uansett hvordan offentlige tjenester organiseres og hvem som utfører oppgavene, må folkevalgte kunne være sikre på at bevilgninger de vedtar blir brukt slik det er ment.

– Derfor er det også viktig at offentlig revisjon kontrollerer pengebruken. Den har ikke næringsinteresser av kontrollarbeidet sitt, slik private revisorer har. Og ikke minst: Systemet må være forståelig for de folkevalgte, sier Voldnes, og legger til: – Det forretningsorienterte regnskapet, som flere markedsaktører presser på for å få innført, er komplisert, antidemokratisk – som professor Newberry påpeker – og gir misvisende og feil informasjon til våre folkevalgte som er beslutningstakere.

Riksrevisjonens rolle

Til konferansen var også Riksrevisor Jørgen Kosmo invitert. Han har i det siste fått for kritikk for å legge seg opp i for mye.

– Riksrevisjonens rolle er å sørge for at informasjon til de folkevalgte er god. Så får en heller tåle kritikk for det, uttalte Kosmo.

– Forsøkene på å vingeklippe Riksrevisjonen er høyresidens forsøk på å bane vei for privat revisjon, akkurat slik erfaringen er fra New Zealand, ifølge Voldnes.

Hun skulle gjerne sett at Riksrevisjonen kunne revidere landets helseforetak og oljefondet. Og hun stusser over at Regjeringen har valgt ekstern gransking av sikkerheten rundt regjeringskvartalet i forbindelse med 22.juli-terroren.

– Riksrevisjonen hadde vært et helt naturlig valg for denne oppgaven, mener Fanny Voldnes.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy