JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Naturlig at rådmenn får sluttpakker

– Hvis det oppstår en konflikt med kommunens politiske ledelse, har rådmannen som hovedregel ingen andre valg enn å slutte. Derfor er det naturlig med sluttpakker og kompensasjoner, sier lederen i Fagforbundets rådmannsforening, Yngve Øhrbom.

2010081113435320131216135020

per.flakstad@fagforbundet.no

Ifølge VG har minst 21 rådmenn fra 2005 til 2010 blitt sparket, presset til å gå av eller selv valgt å slutte, etter konflikter og strid med lokalpolitikere. Avisen har samlet inn dokumentasjon som viser at rådmennene har kostet kommunene mange millioner kroner i sluttpakker.

Konflikt dyrere enn sluttpakke

– Selv om rådmannen er ansatt med det samme stillingsvernet som andre, fungerer det ikke slik i praksis. Hvis det oppstår gnisninger og konflikter mellom administrasjonsledelsen og lokalpolitikerne i en kommune, har rådmannen svært få valg. En lammende konflikt vil være svært skadelig for kommunen – både for innbyggerne og de øvrige ansatte. Siden politikerne er valgt ut perioden, blir det rådmannen som må ta ansvaret og forlate stillingen, sier Yngve Øhrbom til Fagbladet.

– Siden de har en så utsatt stilling, synes jeg det er både naturlig og greit at de får arbeidsavtaler som inneholder sluttvederlag og etterlønn, eller andre typer løsninger, fortsetter han.

– En konflikt som kan føre til at den øverste ledelsen i kommunen blir handlingslammet, vil koste langt mer enn sluttpakke til rådmannen, understreker Øhrbom.

Ulike interesser

– Rådmenn og lokalpolitikere har ofte ulike interesser, sier KS-direktør Sigrun Vågeng til VG. Politikerne er rådmannens arbeidsgiver, men samtidig jobber de selv ut fra forskjellige ståsteder med utgangspunkt i politiske grunnholdninger, og da kan det være lett å komme i konflikt med en rådmann som av ulike grunner ikke ønsker å prioritere deres «hjertebarn».

Vågeng understreker at det er viktig med kontrakter og sluttavtaler som er forhandlet fram på forhånd, før en eventuell konflikt blir advokatmat.

– Det er veldig viktig at man har ryddige kontrakter og ansettelsesforhold både i fredstid og under konflikt, sier hun til VG.

Arbeidsgiveransvar i formannskapet

Etter Yngve Øhrboms mening er det varierende bevissthet blant lokalpolitikere om at de forvalter et arbeidsgiveransvar, og at det kan være en kime til konflikt.

– I rådmannsforeningen har vi diskutert om det er formannskapet som skal forvalte kommunens arbeidsgiveransvar overfor rådmenn, og ikke kommunestyrer, slik som i dag, sier han.

– Siden det er de mest rutinerte, og slik sett de mest profesjonelle, lokalpolitikerne som sitter i formannskapet, kan dette bidra til å skape mer stabile arbeidsforhold.

– Men dette er noe som ikke er ferdig drøftet, og vi har ikke trukket noen konklusjoner ennå, sier Øhrbom.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy