per.flakstad@fagforbundet.no
– Vi har allerede to kjennelser som går i tannhelsesekretærenes favør. I en av den har en tannhelsesekretær fått godkjent sin skade som yrkesskade, og vi var overbevist om at den ville få betydning for alle dem som nå sine saker gående i trygdesystemet. I tillegg har vi fått en kjennelse som etter vår mening åpner for at de som har fått avslag, kan få prøvet sakene sine på nytt, sier Rønning-Aaby til Fagbladet.
Usikkerhet
Mandag sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm at det er nødvendig med en ny sak der kvikksølveksponert tannhelsepersonell blir prøvet for trygderetten for å få avklart rettstilstanden..
Det var Arbeids- og velferdsdirektoratet som ba Arbeidsdepartementet avklare hvordan de skal forholde seg etter at trygderetten godkjente helseplagene til en tannlegeassistent som yrkesskade.
Ifølge arbeidsministeren har kjennelsen skapt usikkerhet om rettstilstanden fordi den bryter med trygderettens tidligere praksis, og at det derfor er nødvendig med en mer prinsipiell avklaring av regelverket.
Inntil det foreligger en ny kjennelse, vil Arbeids- og velferdsetaten ikke fatte noen vedtak i slike saker, skriver Arbeidsdepartementet i en pressemelding.
Vantro
– Jeg leste pressemeldingen fra departementet med vantro, og synes dette er oppsiktsvekkende, sier Anne-Gry Rønning-Aaby.
Hun mener de to kjennelsene i tannhelsesekretærenes favør er banebrytende, og trodde de ville skape en dominoeffekt i tilsvarende saker. Hun viser også til en rapport fra februar i år som konkluderer med at det er en sammenheng mellom tannhelsesekretærenes helseplager og kvikksølveksponering.
– Det har vært stillstand i denne saken siden desember i fjor, nettopp fordi vi har ventet på denne rapporten. Den stadfester årsakssammenhengen som trygderetten også kom fram til, og når staten besluttet å ikke anke kjennelsen, trodde vi at den kunne betraktes som rettskraftig.
– Men nå har departementet i praksis stilt spørsmålstegn ved hele kjennelsen, og det synes jeg er oppsiktsvekkende og sterkt beklagelig for alle tannhelsesekretærer som i årevis har slitt med helseplager. Nå følte de at de var blitt hørt, sier Rønning-Aaby.
Hun utelukker ikke at Fagforbundet vil prøve å få disse sakene inn for en sivil domstol.
– Vi hadde håpet å slippe en slik lang og tung prosess. Men dette er så viktig for dem det gjelder at vi vil gjøre det som er nødvendig for at de skal få det de etter vår mening har krav på, sier Anne-Gry Rønning-Aaby.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø