– Det er gledelig at halvparten av de ansatte mener kvaliteten har blitt bedre. Det skulle vært artig å se tall for de siste par–tre åra. Det har skjedd mye i kommunene siden vi startet opptrappinga av kommuneøkonomien, blant annet 5900 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren i fjor, sier Haga til Fagbladet.
– Men en av fire opplever at tilbudet har blitt dårligere, i et tiår der den private velstanden har nådd stadig nye høyder?
– Den private velstanden har økt, ja. Men det har vært krevende for norske kommuner de siste årene, spesielt under Bondevik II. Vi opplevde at den forrige regjeringen sultefôret kommunene for å tvinge fram privatisering og konkurranseutsetting. Det gir automatisk utslag på tjenestetilbudet. Undersøkelsen deres sier forsøksvis noe om problemene – mangel på personell og tidspress. Erna Solberg mente man fikk kvalitet ved å privatisere. Det er det ingenting som tyder på. Snarere får man større usikkerhet blant de ansatte og mer byråkrati.
– Er vindusglassene på ordførerkontorene for rosenrøde?
– For meg framstår det som helt naturlig at de ser ulikt på dette. Ordførerne vil holde blikket stivt festet på hva de har greid å få til, mens ansatte som jobber med pleietrengende bedre vil se alt som kunne ha vært bedre.
– Vet ordførerne for lite om eldreomsorgen?
– Jeg tror ikke ordførerne har dårlig innsikt i pleie og omsorg, men selvsagt vil de ansatte ha bedre oversikt. Vi vil styrke kvaliteten på tjenestene gjennom at man lytter til dem. En av ambisjonene med regjeringens kvalitetskommuneprogram er å sørge for at de folkevalgte og administrasjonen snakker bedre og hyppigere med de ansatte. Det vil også bidra til å få en mer felles forståelse av situasjonen.
– Hvem er det i så fall som må tilpasse sin virkelighetsoppfatning?
– Den ene virkeligheten kan være like sann som den andre.
På ett punkt er ministeren tydelig på at hun gjerne ser en holdningsendring blant ordførerne:
– Jeg vil understreke betydningen av å få folk som jobber i deltidsstillinger over i høyere stillingsbrøker. Dette er noe jeg bruker mye energi på å få ordførerne til å ta tak i. I tillegg til at mange små stillinger skaper usikkerhet hos de ansatte, gjør det at vi får mangelfull planlegging. Jeg tror for eksempel det er fullt mulig å sørge for at eldre i større grad enn i dag har fast hjemmehjelp, men det fordrer at vi har flere mennesker i større stillingsandeler.
– På hvilken måte bruker du energi på dette?
– Foreløpig må vi jobbe med motivasjonsarbeid og vise til gode eksempler. Jeg tror også det vil bli mer oppmerksomhet rundt dette fordi det blir mer krevende å skaffe folk.
– Penger, da?
– Jeg var i Kristiansand for en tid siden, der de har jobbet mye med heltid/deltidsspørsmål. Det er tydelig at for dem er det viktig å ha penger til å smøre denne prosessen. derfor seg jeg logikken i at du spør om penger, men vi får nå se om veien å gå er å legge opp til nasjonal smøring. Regjeringen har gjort mye for å legge til rette for at kommunene kan håndtere dette økonomisk, men jeg er den første til å erkjenne at det fremdeles er mange hull i det kommunale tilbudet. Vi har sagt i Soria Moria-erklæringen at det kommer til å ta oss fire år å få kommuneøkonomien i balanse, og vi er ikke helt der ennå.
Terje Bendiksby / NTB
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen har vært sentral i alle rettsrundene mellom Stendi og Fagforbundet.
Werner Juvik
PENSJON: Utbetalingen av den økte pensjonen, inkludert etterbetaling for mai, kommer 20. juni.
Colourbox.com
karin svendsen
SKATT: Du kan når som helst gjøre endringer i skattemeldingen din opp til tre år etter leveringsfristen 30. april.
Erlend Angelo