Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Jan-Erik Støstad tror ikke at en borgerlig regjering vil reversere alt arbeidet den rødgrønne regjeringa har gjort mot sosial dumping, men han tviler samtidig på at de kommer med nødvendige, nye initiativer mot sosial dumping. Støstads erfaringer etter at han har arbeidet med dette i sju år som statssekretær, er at det hele tida er nødvendig å følge opp med nye tiltak for å holde tritt med utviklingen.

– For eksempel sprer sosial dumping seg til stadig nye bransjer. Det begynte i bygg, restaurant og renhold og så har det utviklet seg til offentlig sektor, fiskeri, transport og pelsdyrnæringa. Her kreves det fortløpende oppfølging for å demme opp.

Støstad er aktuell med en ny bok som illustrerende nok heter: «Sosial dumping. Trues den norske modellen?» Nå er Jan-Erik Støstad tilbake i LO-systemet etter over sju år som statssekretær i Arbeidsdepartementet. Etter den rødgrønne valgseieren i 2005 gikk han fra jobben som nestleder i samfunnspolitisk avdeling til statssekretærjobben hos Bjarne Håkon Hanssen, og der har han tjent under til sammen fem ministre. Anikken Huitfeldt er den siste.

– Sosial dumping er ikke bare et problem for arbeidsinnvandrerne. På sikt kan det være et problem for hele den norske modellen, mener den tidligere statssekretæren.

Kjedereaksjon

Støstad har vært helt sentral i utformingen av regjeringens politikk mot sosial dumping. Etter at han gikk av som statssekretær har han hatt karantene. Karantenetida har han brukt til å skrive bok om temaet.

– Målet med boka har vært å gjøre komplisert stoff tilgjengelig, sier han til LO-Aktuelt. Det bildet Støstad tegner, er en slags kjedereaksjon. Når en arbeidsinnvandrer underbetales, vil det føre til at seriøse virksomheter utkonkurreres. Vilkårene i markedet presses, og produksjonen flyttes til lavkostland. Dette vil raskt kunne skape konsekvenser for norske arbeidsplasser og svekke organisasjonene i arbeidslivet. En svekkelse av organisasjonene vil også gjøre det vanskeligere å opprettholde frontfagmodellen. Summen blir undergraving av den norske modellen.

Utviklingen i arbeidsmarkedene i Sør- og Øst-Europa, med skyhøy arbeidsledighet, gjør situasjonen spesielt alvorlig, mener Støstad. Derfor er det nødvendig med tiltak for å sikre at et velregulert og anstendig arbeidsliv overlever. Dette må være en høyt prioritert oppgave framover. Hvis vi ikke lykkes med disse tiltakene, kan også den norske samfunnsmodellen, med dens unike kombinasjon av høy tillit, jevne levekår og god effektivitet, undergraves.

Id-kort

Regjeringen har utarbeidet tre handlingsplaner mot sosial dumping. Støstad har vært sentral i utarbeidelsen av de to første, og er fornøyd med grepet med handlingsplaner.

– Selv om ikke alle tiltakene har truffet helt, har det store grepet med handlingsplaner vært vellykket. Det viser også Fafos evaluering, sier forfatteren til LO-Aktuelt.

Den første handlingsplanen kom i 2006. De viktigste tiltakene da var å styrke Arbeidstilsynet, innføre id-kort i byggenæringen og pålegge kommunene å følge norske vilkår ved offentlige oppdrag.

To år etter kom Handlingsplan 2. Her var det viktigste, og også det mest kontroversielle tiltaket, solidaransvar. Solidaransvar innebærer at hovedentreprenøren også er ansvarlig for at underentreprenørene betaler de allmenngjorte lønningene.

Store lønnsforskjeller

Handlingsplan 3 mot sosial dumping kom med revidert budsjett i år. Da var Støstad ute av regjeringskontorene. Blant tiltakene nå var en bedre allmenngjøringsordning, styrket innsats i offentlig sektor og flere initiativ i transportsektoren.

– Er du fornøyd med tiltakene?

– Handlingsplan 3 er bra, men jeg er nok mer bekymret enn den gjennomsnittlige arbeidstaker og velger. Jeg føler meg veldig på linje med den bekymringen jeg opplever fra tillitsvalgte i LO-systemet. Det er mørke skyer i horisonten, sier han.

Støstad er bekymret for at et åpent arbeidsmarked vil føre til store lønnsforskjeller. Risikoen for sosial dumping vil øke. Han er spesielt opptatt av hva som vil skje hvis andelen midlertidige ansatte øker.

– Til høsten er det valg. Det er en viss mulighet for at det blir en blåblå- regjering. Kommer det til å få noen betydning for kampen mot sosial dumping?

– Jeg tror ikke en slik regjering vil snu opp ned på alt. Det vil nok bli en viss justering på solidaransvaret og innsynsretten. Det har de varslet allerede. Dessuten er det viktig at de vil liberalisere noe når det gjelder mulighetene for å ansette folk i midlertidige stillinger.

– Hva med kollektiv søksmålsrett som er et av forslagene i Handlingsplan 3?

– Det har de varslet at de ikke kommer til å innføre. Det er nok først og fremst passiviteten jeg frykter ved en borgerlig regjering, sier Støstad.

Opp av sofaen

– Ingen arbeidstaker kan få en billigere forsikring mot sosial dumping enn å bruke stemmeseddelen 9. september. Få arbeidskameraten opp av sofaen og putte en rødgrønn stemmeseddel i urnen, sier den tidligere statssekretæren, som allerede er i valgkampmodus.

– Et av vedtakene fra LO-kongressen er at det må bli enklere å allmenngjøre tariffavtaler, at det må lettes på kravet til dokumentasjon. Nå har de rødgrønne vært i regjering i snart åtte år. Hvorfor er ikke det gjennomført allerede?

– Det er komplisert og konfliktfylt. Arbeidsgiverne mener at vi har gjort for mye for fort. Men regjeringen har gjort noe. I Handlingsplan 3 skriver regjeringen at den både vil se på kravet om dokumentasjon i allmenngjøringsordningen og vurdere om reglene for vedtakenes innhold og varighet bør endres, sier Støstad.

– Er det noen av tiltakene som er innført, som du ikke er fornøyd med?

– Bemanningsforetaksregisteret fungerer ikke så bra som vi hadde håpet, men det er vi i og for seg klar over, avslutter Støstad, som er tilbake i LO som spesialrådgiver. Fortsatt er han pålagt et saksforbud for de sakene han jobbet med i departementet et halvt år til.