– Tigging er ikke organisert menneskehandel

Rom-folket tigger for å livberge seg, for dem er det en form for arbeid. Det er ikke menneskehandlere som står bak, tvert imot organiserer de reisen selv.

2013091815491420131216235402

stig.christensen@lomedia.no

Dette var noen hovedpunkter i et foredrag av forsker Ada Engebrigtsen på OXLO-konferansen i Oslo i dag. Tittelen på konferansen var: «Oslo – en by i Europa, mangfold i møte med intoleranse, rasisme og høyreekstremisme».

NOVA-forskerens tema var rom-tiggere i Oslo; myter og fakta. Hun understreket at tigging for disse menneskene er en ervervsform. Hun mente at mange både tigger og arbeider, men at rom-folket i Oslo og Norge har svært vanskelig for å få ordinært arbeid. Her dreier det seg heller om multitasking som handler om å finne flakser for å pante dem, selge småting, tigging og blad-salg. Forskeren ga uttrykk for at de som gir til tiggere bidrar til at de lever dagen etter og de påfølgende dager.

Send dem hjem

Dette i motsetning til det som svært mange tenker, nemlig at det er kortsiktig undergravningsarbeid å gi til tiggere. (Les: Send dem heller hjem og hjelp dem heller der). Ada Engebrigtsen mener det er skapt en forestilling om at det her er snakk om menneskehandel, og at dette særlig gjelder partiet Høyre.

– Ingenting tyder på at dette er en stor del av bildet, sa forskeren. Hun mente heller det er snakk om vanlige, fattige familier som ønsker å sende penger hjem til sine, og at de gjør nettopp det. På kritikken om at reisene er organisert, svarte forskeren at som alle andre reiser må man jo planlegge og organisere. Men hun la til at dette stort sett organiseres gjennom ulike familier.

Engebrigtsen har god kontakt med andre forskere, også internasjonalt, og ifølge henne er påstanden om menneskehandel i beste fall sterkt overdrevet. Hun åpnet for at det kunne være noe av dette i forbindelse med prostitusjon.

Folk som lever på denne måten gjennomgår en stor forandring på veien. De transformeres fra respektable borgere hjemme i Romania til tiggere i for eksempel Italia og så tilbake igjen. Forskeren mente alle bilder er mer sammensatte enn det man kan få inntrykk av. Likevel ga hun uttrykk for at pressen har skapt et mer nyansert bilde i det siste, blant annet ved å reise til Romania og fortelle om bakgrunnen for sigøynere, rom-folk og etniske rumenere som tigger.

Lite konflikt

Det har vært få og små konflikter mellom norske og utenlandske tiggere, ifølge NOVA-forskeren. De som kommer først til stedet, har det så lenge man oppholder seg der, og hovedregelen er at man respekterer hverandres tigger-plasser.

Sigøynere og rom har ikke alltid vært forfulgt. Engebrigtsen hadde eksempler på at man hadde levd side om side med andre folk i «spent enighet».

– Når det er forfølgelse, er den nesten alltid politisk motivert. Ada Engebrigtsen mente det var viktig å vurdere historien, da ser man at de ikke alltid har vært forfulgt. Hvis inntrykket om «alltid forfulgt» fester seg, mente hun det vil hefte ved sigøynerne og rom som folk.

Høyres ordfører i Oslo, Fabian Stang, åpnet konferansen. På spørsmål fra LO-Aktuelt/FriFagbevegelse.no om særlig Høyre fremmer det syn at det her er snakk om menneskehandel, svarer han:

– Jeg har ikke dokumentasjon på det, og det er heller ikke mitt anliggende. Det som utfordrer meg er at vi ikke klarer å hjelpe dem hjemme. Vi må følge EØS-pengene bedre, og hjelpe dem der de bor. Vi må sørge for at pengene, hundrevis av millioner, kommer til nytte. Det er mye bedre hjelp enn en tier i koppen.

– Men kunne vi gjort mer for dem her?

– Når medmennesker lider er det alltid fristende å tenke midlertidige løsninger, men jeg er redd det er med på å sementere en vanskelig situasjon. Det vil hjelpe dem i morgen, men ikke neste år. Det er viktig at barna får gå på skole hjemme, ikke minst gjelder dette jentene, sier Fabian Stang, som distanserer seg fra holdningen om at byen må ryddes fordi man ikke tåler å se disse menneskene.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy