KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

«For min del, tror jeg det var for å lære mer. Masse av det vi lærte, var teorier som vi kunne på en måte. Men, altså, du lærte å sette teorien ut i praksis. Det er vel og mest for å lære, og så syns jeg det var en unik måte å komme seg på skole igjen.»

Slik svarer Aina på spørsmål om hvorfor hun har tatt videreutdanning på fagskolen.

Aina er en av 15 hjelpepleiere og helsefagarbeidere med videreutdanning som er blitt intervjuet av Håkon Høst, forsker ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). Undersøkelsen «Eget behov for faglig fordypning – om fagskoleutdanning i helse og sosial» ble presentert på landskonferansen til Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial (YHS).

Helsefagarbeidere og sykepleiere sammen på videreutdanning i demensomsorg

Ønsker å lære mer

Aina er ikke aleine om å ta en videreutdanning først og fremst for å lære mer. En av konklusjonene til Håkon Høst er at fagskolen «dekker den enkeltes behov for å lære mer, for å kunne bli tryggere, yte bedre og dermed også oppnå en større grad av jobbtilfredshet.»

Samme jobb med høyere kompetanse

Mer kunnskap og økt trygghet er det viktigste resultatet for helsefagarbeidere som tar videreutdanning på fagskolenivå.

– De som har tatt fagskolen, føler seg bedre kvalifisert, mer reflektert og mer kompetente. Men de blir stående i samme stilling, og de aller fleste har de samme oppgavene som før de tok videreutdanninga, sier Håkon Høst.

– Det vil si at de hever kvaliteten på tjenestene uten at det blir noe løft for dem selv, konkluderer han.

Ikke tilstrekkelig verdsatt

Håkon Høst mener helsefagarbeidere med videreutdanning hadde fortjent langt større anerkjennelse enn de får i dag.

– Det handler om at vi i Norge de siste tiårene ensidig har oppvurdert høyere akademisk utdanning på bekostning av yrkesfaglig, sier han.

NIFU-forskeren sier han selv ble skikkelig imponert over de 15 fagarbeiderne han intervjua i forbindelse med undersøkelsen.

– De har lang erfaring fra yrkeslivet, og de har tatt mange kurs og utdanninger underveis. Men dessverre får de lite igjen for det.

Ingen naturlov

Fagforbundet har etter Håkon Høsts oppfatning en jobb å gjøre for å få fram verdien av den kompetansen fagarbeiderne sitter inne med. Argumenter for å oppjustere verdien av yrkesfaglig kompetanse finner han både i andre land og på andre fagfelt i Norge.

Han mener det ikke er naturgitt at en akademisk-rettet utdanning, som allmennfag, skal trumfe en yrkesfaglig. Han viser til Danmark hvor fagarbeidere i pleie som søker sykepleierutdanning, ved flere store høyskoler får en avkorting i utdanninga fordi deres yrkesfaglige kompetanse anses som svært verdifull.

Bedre hjemmesyklepleie etter at ansatte tok fagskole

Anderledes i helse og sosial

Det er ikke nødvendig å krysse landegrensene for å finne eksempler på større anerkjennelse for fagarbeiderne enn vi ser i helse- og sosialsektoren.

Fagarbeidere på tekniske områder som utdanner seg til ingeniører, får også ved flere høyskoler godskrevet en del av utdanningen fordi de har fagbrev. På andre områder er fagskolen også et viktig trinn på karrierestigen til blant annet en lederjobb.

– Men ikke i helsesektoren, kan Håkon Høst slå fast.

Høgskolegruppene står sterkt

I undersøkelsen «Eget behov for faglig fordypning» forklarer han dette slik:

«Den viktigste forklaringen på at fagskoleutdanning i seg selv får mindre betydning for fagarbeidere i helse og sosial sammenliknet med fagarbeidere i tekniske fag, er den sterke profesjonsdominansen i denne delen av arbeidsmarkedet.»

Med profesjonsdominans mener forskeren at høyskolegrupper, særlig sykepleierne, har en veldig sterk innflytelse i både utdanningssystemet og arbeidsfeltet.

Et uoverstigelig skille i helse

Fagarbeidere i helse- og sosialsektoren er ikke bare berørt av den generelle nedvurderingen av yrkesfaglig kompetanse. Håkon Høst tro den sterke veksten i antall sykepleiere og vernepleiere de senere årene gjør det ekstra vanskelig for fagarbeidere med videreutdanning å avansere.

«Profesjonsdominansen forsterkes ved at andelen med høgskoleutdanning sammenliknet med andelen fagarbeidere er til dels dramatisk endret…», skriver han i rapporten.

Som eksempel på hvordan utviklingen slår ut på en arbeidsplass forteller han om lederen i en bolig for personer med utviklingshemning. Da hun selv begynte i jobb som fagarbeider for noen år siden, arbeidet hun sammen med en vernepleier og flere hjelpepleiere. Nå er hun selv og halvparten av medarbeiderne vernepleiere.

– Når lederen i en virksomhet har fordelt ansvarsoppgaver til vernepleierne og sykepleiere, er det ikke noe igjen til fagarbeiderne – selv om de har videreutdanning, er kommentaren til NIFU-forskeren.

Hører nye toner

Fagskoleutdanning gir nå studiepoeng.

Et annet positivt trekk for fagarbeidere med fagskole er at i tariffavtalen med KS er det nå avtalt en egen stillingskode for dem. Her kan ansatte med fullført fagskoleutdanning plasseres etter lokale forhandlinger.

Håkon Høst tror ikke den sterke tendensen til oppvurdering av akademisk kompetanse nødvendigvis vil fortsette.

– Det har vært nye toner fra politikerne de siste årene. Stadig flere fremholder yrkesutdanning som verdifullt, sier han.