Per Flakstad/Fagbladet

Alle som ønsker å bli t-baneførere i Oslo må ta en blodprøve som skal fortelle noe om langvarig alkoholbruk. Hvis utslagene går over en grenseverdi, betyr det at jobbsøkere ikke får jobb selv om de har bestått øvrige helsesjekker og alle andre kriterier.

I 2007 ble drøyt 60 jobbsøkere testet. Sju av dem fikk utslag som gjorde at de ikke fikk jobb. Fagbladet har snakket med en av dem.

Vil ha oppreisning

– Dette handler ikke lenger om å få en jobb eller ikke. For meg handler det nå om en personlig oppreisning, sier kvinnen. Hun godtar ikke testresultatet, og sier hun kommer til å forfølge saken så langt det er nødvendig for å bli kvitt den stigmatiserende mistanken om at hun har et alkoholproblem.

– Det hender av og til at jeg er med på en grillfest eller noe sånt. Men jeg drikker svært sjelden, kanskje seks–sju ganger i året. Derfor er det helt absurd for meg ikke å få jobb på grunn av mistanke om et alkoholproblem, fortsetter hun.

I etterkant har hun tatt nye tester – både hos sin fastlege og hos Oslo Sporveier. Begge har ligget godt innenfor akseptable verdier. Likevel får hun ikke begynne på opplæring.

– Jeg tror det er gått prestisje i denne saken, og det synes jeg er veldig leit, sier hun.

– Ulovlig

– Etter vår mening har arbeidsgiver satt i gang en testing som er ulovlig i forhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser om kontrolltiltak i virksomheten, sier leder Rune Aasen i Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA) og sosialtillitsvalgt Per Arne Nicolaysen.

– Vi har mange andre tiltak som forhindrer at ansatte på t-banen går på jobb med promille. Alkoholbruk blant ansatte på t-banen har aldri vært noe problem. Derfor mener vi at en test som dette ikke er saklig begrunnet, sier Aasen og Nicolaysen. – Andre tiltak bør vurderes før arbeidsgiver går i gang med å teste jobbsøkere, mener de.

– Testen skulle også ha vært drøftet med de ansattes tillitsvalgte i forkant. Vi mener dette ikke er blitt gjort. Riktignok hadde vi et møte 19. desember i fjor som arbeidsgiver kalte drøfting, men da var tiltaket allerede satt i gang, og det var heller ikke lagt fram noe skriftlig til drøfting, sier klubbleder på t-banedrift, Anette W. Michelet.

– Ubrukelig

De tillitsvalgte mener også at en CDT-test er ubrukelig for å finne ut om folk har et alkoholproblem som kan utgjøre en risiko i jobben som t-banefører.

Ifølge en artikkel av divisjonsdirektør Jørg Mørland ved Nasjonalt folkehelseinstitutt har CDT-tester begrenset treffsikkerhet der mange andre faktorer enn alkoholinntak kan påvirke resultatet. For høye verdier i forhold til alkoholbruk blir oftere målt hos kvinner enn hos menn, skriver Mørland.

I en offentlig utredning fra 2003 om forskning på rusmiddelfeltet og en oppsummering av kunnskap og effekt av tiltak, beskrives CDT-testing slik:

– Disse testene er ikke nyttige for å avdekke alkoholrelaterte problemer, men kan overvåke personer som får behandling for alkoholproblemer.

– Må tenke sikkerhet

Likevel har Oslo T-banedrift startet denne testingen nettopp med tanke på å avdekke alkoholproblemer.

– Hvorfor har dere startet slike tester, organisasjonssjef i Oslo T-banedrift, Marianne Slinde?

– Vi må tenke sikkerhet i alt vi foretar oss siden våre ansatte har ansvar for svært mange mennesker hver eneste dag de er på jobb. Derfor ønsker vi å unngå ansettelser der et alkoholproblem kan utgjøre en mulig sikkerhetsrisiko.

– Alle som skal ansettes hos oss må gjennom en obligatorisk helseundersøkelse, og vi tester dem på flere forskjellige forhold som for eksempel diabetes og hjertesykdommer. Alkohol er derfor bare en liten del av en slik undersøkelse.

Det er vår HMS-avdeling som står for undersøkelsen, og blodprøver sendes til et laboratorium. Vi får kun vite om folk har bestått helsesjekken eller ikke, aldri hvilken av testene som slo negativt ut.

– Oslo T-banedrift er et selskap i Oslo Sporveier, hvorfor er det bare dere som gjennomfører slike tester?

– Vi har fulgt opp en anbefaling fra vår HMS-avdeling, og vi stoler på deres vurdering, sier Marianne Slinde.

– Uakseptabelt

– Jernbaneloven gir hjemmel for å alkoholteste førere av rullende materiell, men det er ikke det samme som å CDT-teste arbeidssøkere, skriver advokat Vidar Lindbekk i en betenkning.

Han skriver at mange utelukkes fra aktuelle jobber på grunn av en test som viser at de har et problem som ikke eksisterer, og at dette er en uakseptabel konsekvens av den test som samtidig er så upresis at den også slipper folk med alkoholproblemer gjennom.

Konklusjonen hans er derfor at CDT-testing ikke er forenelig med arbeidsmiljølovens bestemmelser, og heller ikke med reglene for innhenting av sensitive personopplysninger i Personopplysningsloven.

– Også vi er opptatt av sikkerhet

De tillitsvalgte understreker at også de er opptatt av sikkerhet.

– Selv om Jernbaneloven gir anledning til å teste førere, skal vi ha drøftinger om hvordan dette skal gjøres. Vi må finne ut hva vi har behov for, og så se på tiltak som er direkte knyttet til den jobben de ansatte skal gjøre. Ut fra en slik problemstilling er vi selvsagt villig til å drøfte tiltak og komme til enighet med ledelsen, sier Rune Aasen, Per Arne Nicolaysen og Anette W. Michelet, som også understreker at Oslo Sporveier har et godt fungerende akan-system i konsernet.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST