Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

På seminaret «Forretning eller forvaltning i det offentlige?» var rundt 30 deltakere samlet for å lufte sine refleksjoner.

Det er en klar forskjell på forretningsdrift og forvaltningsoppgaver. Nå har konsulenter og ledere som er utdannet for markedsledelse skapt litt forvirring. Utviklingen mot mer bruk av New Public Management (NPM) både i stat og kommune har skjedd til tross for store protester fra fagbevegelsen.

Umyndiggjør mellomledere

Målet med seminaret er å vise hva som skiller offentlig fra privat sektor. Forbundssekretær i NTL, Julie Rødrup, er en av innlederne sammen med regiondirektør i arbeidstilsynet, Kjell Haugen, og nestleder i fagforbundet Lederne, Tor Hæhre.

Sistnevnte mener det er på tide at flere er kritiske til konsulentene som brukes i offentlig sektor.

Lederne har de siste fem årene utgitt undersøkelsen Norsk Ledelsesbarometeret, en undersøkelse gjennomført av kunnskapssenteret De Facto. Undersøkelsen tar for seg arbeidsforhold knyttet til norske mellomledere. Norsk Ledelsesbarometer 2012 avdekker at individuell målstyring, basert på karakterer og målemani, er på fremmarsj i norsk arbeidsliv.

Lederne advarer sterkt mot slike nye ledelsesverktøy fordi det umyndiggjør mellomledere og fjerner mulighetene for dialog og innspill fra de ansatte.

Mer medbestemmelse

– Det er de faglige tillitsvalgte som sitter på erfaringen og på kompetansen i endringsprosesser. Hvorfor bruker ikke kommune og stat disse fremfor eksterne konsulenter? Finnes det noen eksempler på at de har valgt fagforeningen fremfor konsulentene? spør Dag Seierstad, SV-rådgiver i Europa-spørsmål, debattant og spaltist i Klassekampen.

– Nei ikke så vidt vi vet. Men det burde være det, repliserer Rødrup. Hovedbudskapet hennes er at forvaltning ikke skal bli til forretning. Hun viser til at hennes forbund i mange år har satt New Public Management på dagsorden. Det var flere på Velferdskonferansen som henviste til rapporten Markedsstyring i staten – utfordringer og NTLs forslag til tiltak.

– I denne rapporten har vi foreslått flere konkrete tiltak mot denne utviklingen. Den bør dere lese, sier hun, og skisserer noen av forslagene. Blant annet vil forbundet gjennomgå målstyringen, for å få færre mål - som skal dreie seg om det som er viktigst, ikke det som er lettest å telle.

– Vi vil ikke målstyre på individnivå, eller at hovedmålene skal brytes ned på mange undermål i virksomhetene. Vi trenger ledere som har kompetanse på offentlig sektors særtrekk, og som bidrar positivt til reell medbestemmelse i alle ledd, sa hun.

Morsomt forslag

Rødrup er opptatt av å redusere bruken av midlertidige ansatte, og redusere konsulentbruken i staten.

– Jeg synes forslaget til Seierstad hørtes morsomt ut, men tror vel ikke at å legge inn anbud på et dyrt og omfattende konsulentoppdrag er måten å bekjempe unødvendig konsulentbruk i staten på, sier hun.

Rødrup mener det er viktigere å synliggjøre hvor mye kompetanse de ansatte faktisk har og heller satse på kompetanseheving av egne ansatte.

– Det er de som har best forutsetninger til å løse oppgaver tilpasset den enkelte virksomhet, og som kan stå for kontinuitet og kompetansebygging over tid. Mens konsulentene er svært dyre, og er der bare for en kort periode. Vi vil prioritere gode offentlige tjenester i egenregi, sier hun.

Vedlikehold

Inneklima i mange offentlige bygg er for dårlig, mener Kjell Haugen, regiondirektør i Arbeidstilsynet Indre Østland. Mange nikker gjenkjennende og deler tilsynets bekymringer.

Haugen tror en av årsakene handler om at kommunene nå driver vedlikehold etter skippertaksmetoden.

– En annen mulig årsak er at det tette samarbeidet som tidligere var mellom rektor og vaktmester nå ikke eksisterer. Det samme gjelder samarbeidet med renholdstjenesten i kommuner der renholderne ikke lenger er organisert under skolen, avslutter Haugen.