Nina Berggren Monsen

Veksten i samla inntekter er 1,2 milliarder kroner høyere enn den øvre grensa som ble varsla i Kommuneproposisjonen 2014.

Fagforbundet fornøyd

Fagforbundet er fornøyd med at kommuneøkonomi er prioritert i budsjettet.

– Gjennom å satse på god vekst i kommuneøkonomien, styrker man kommunenes muligheter for å tilby gode velferdstjenester til innbyggerne og trygge, faste og hele stillinger for de ansatte, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen.

Å styrke kommuneøkonomien bidrar, ifølge forbundslederen, til å styrke velferdsstaten.

– Kommunene har hovedansvaret for de viktigste velferdsoppgavene, som eldreomsorg, utdanning, oppvekst og helse. Samtidig blir vi flere innbygger i landet og økende andel av befolkningen blir gamle. Derfor må veksten i frie inntekter ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen, sier Davidsen.

«Business as usual»

Av de samla inntektene er 5,2 milliardene satt av som frie midler. Dette er i tråd med anslaget i kommuneproposisjonen, og betyr ifølge KS direktør Helge Eide «business as usual» for kommuneøkonomien generelt.

– 5,2 milliarder i frie midler er helt i tråd med det som ble lagt fram i Kommuneproposisjonen i vår. Da lå regjeringens anslag for veksten i frie inntekter på mellom 5 og 5,5 milliarder, sier Helge Eide, Områdedirektør for interessepolitikk i KS.

Han ser ingen grunn til å heise flagget over dette statsbudsjettet, men er fornøyd med en inntektsvekst som han mener bidrar til at de gode velferdstjenestene holdes ved like.

– De frie midlene tilsvarer omtrent kostnadene kommunene får som følge av befolkningsvekst, økte pensjonskostnader og andre økte utgifter. Inntektsveksten er en videreføring av mulighetene for kommunene til å fortsette slik de gjør i dag. Sånn sett er dette en ikke-nyhet, sier Eide.

– Farlig å generalisere

Han understreker at dette er bildet samlet for kommune-Norge og at det kan være farlig å generalisere.

– Det som stemmer for makrobildet, stemmer ikke nødvendigvis for hver enkelt kommune. Selv om et bilde er riktig på nasjonsnivå er det individuelle forskjeller. Statsbudsjettet vil ha ulike virkninger ut ifra kommunenes velferdstilbud. I mange kommuner kan det bli innstramminger i noen områder for å gi plass både til nye prioriteringer og til nærmest tvungen utgiftsvekst, sier Eide.

Han tviler på at den nye regjeringen vil redusere rammen for kommunesektorens frie inntekter når kommunene allerede har budsjettert ut i fra kommuneproposisjonens anslag på veksten i frie midler.

– Det er svært krevende for en ny regjering å kutte i et beløp som er gitt med utgangspunkt i Kommuneproposisjonen, sier Eide.

– Det er selvfølgelig flott for kommunene om det kommer ekstra frie inntekter i tilleggsporposisjonen, slik det gjorde da de rødgrønne tok over regjeringsmakta i 2005. Men det kan være krevende for en ny regjering å prioritere det opp mot mange andre gode ønsker, sier Eide.