Å ta egne valg

«Maria» trodde familien var moderne. Plutselig en dag ble hun fratatt den illusjonen – foreldrene hadde funnet henne en mann.

2009031110202220131216091215

– Alt ble ødelagt. Familien min hadde funnet en mann som de ønsket at jeg skulle bli kjent med og etter hvert gifte meg med. Ikke hadde han utdanning, ikke fast jobb. Han hadde ikke bil engang.

Vi ler av det siste. «Maria» har klart å beholde humoren. Det har ordnet seg for henne nå, hun skal selv få velge hvem hun vil gifte seg med. Men det var en lang og hard kamp før foreldrene gikk med på det. Heidi Melby var en viktig støttespiller. Hun tilhører den nye yrkesgruppen på skolen – minoritetsrådgivere.

Styrket rådgivning

Heidi Melby er en av 30 minoritetsrådgivere som ble ansatt ved forskjellige skoler i august. Det var daværende statsråd Bjarne Håkon Hanssen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet som tok initiativet til å opprette stillingene.

Melby kommer fra en jobb i barnevernet, og fikk opplæring i tre måneder før skoleåret startet. Hun er i full stilling ved Sandaker videregående skole i Oslo, men rådgiverne får lønn fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Dette er et treårsprosjekt hvor ett av målene er å heve kompetansen om tvangsekteskap i videregående skole, samt utvikle ny kunnskap og dokumentere erfaringer.

– Først tenkte vi: Hvorfor kan vi ikke få de pengene selv? Vi har jo allerede rådgivere her. Det er assisterende rektor Maja Gregersen, som lufter sine første tanker.

– Vi lurte fælt på hva en slik stilling skulle inkludere, sier Gregersen. Nå er hun veldig fornøyd over at Melby jobber der.

Hjelper til i kriser

«Maria» og familien bosatte seg i Norge for noen år siden. Hun trodde at familien hadde tilpasset seg det norske samfunnet og ble derfor veldig overrasket da de fortalte at de hadde funnet en hun skulle gifte seg med.

På Sandaker videregående skole i Oslo går det 500 elever, 60–70 prosent av dem er minoritetsspråklige. Jentene vi sitter sammen med forteller om problemstillinger som for oss norskfødte damer er helt ukjente – og noen ganger nesten uforståelige.

Mange av skolens minoritetsspråklige har flere strenge regler hjemme.

– De får ikke delta i fritidsaktiviteter, noe som kan føles urettferdig. Skolen er det eneste stedet de kan være sammen med venninner eller kjærester. Da er det fint at de har Heidi å snakke med, sier Maja Gregersen.

Hindre tvangsekteskap

– Hei, jeg heter Heidi Melby. Er det noen som vet hva jeg jobber med?

Hender går i været.

– Du jobber for at jenter ikke skal tvangsgiftes.

De 14 kommende helsesekretærene har Heidi hilst på før. Hun har tatt runden i klasserommene. Jobben som minoritetsrådgiver består mye av det å bli kjent med og snakke med elevene. Flere har funnet veien til kontoret hennes siden hun begynte i august.

– Oppgaven min er å forebygge og hindre tvangsekteskap. Minoritetsrådgiverne supplerer skolens eksisterende rådgivertjeneste og bidrar til å styrke den sosialpedagogiske delen av denne tjenesten, sier Melby.

Hun bistår elever direkte med råd, veiledning og oppfølging knyttet til tvangsekteskap, ekstrem kontroll, vold og andre faglige og sosiale utfordringer knyttet til skolehverdagen.

Hjelp mot fravær/frafall

Men det handler også om så mye mer, ikke minst fravær og frafall.

– Det handler om å redusere det store fraværet og frafallet. Det er viktig at ungdommene fullfører utdanningen. Evnen til å foreta egne selvstendige valg styrkes med alder og utdanning, sier Melby.

En av de første elevene Heidi Melby ble kjent med var «Maria». Det er tøft å gå på videregående skole og å ha en jobb ved siden av. Når i tillegg problemene hjemme blir store, kan det fort renne over. Ofte er det skolen som forsakes – lekser blir ikke gjort, fraværet øker drastisk.

Lærene var frustrerte og fortvilte over fraværet og rådet henne til å snakke med Heidi.

– «Maria» og jeg har løpende kontakt. Vi snakker sammen på skolen, på telefonen og via sms.

Det at elevene har noen å snakke med når de opplever at de står i vanskelige situasjoner, er viktig. Da blir det også lettere å orke å møte opp på skolen den dagen.

Flest norske minoritetsrådgivere

– Du er norsk. Burde minoritetsrådgiverne selv komme fra en minoritet?

– Det er litt vanskelig å svare på. For meg har det foreløpig ikke vært noe problem, selv om noen kanskje hadde forventninger om at en minoritetsrådgiver skulle ha en annen etnisk bakgrunn. Jeg føler likevel at elevene kommer og snakker med meg. Noen av dem har uttrykt at det i noen tilfeller er en fordel at jeg er norsk, for da føler de seg trygge på at det de sier til meg ikke blir kjent i deres miljø, forteller minoritetsrådgiveren.

Også gutter kan prate med henne. Hun ønsker at det settes mer fokus på gutter, både i forhold til fravær og frafall, men også i forhold til tvangsekteskap.

– Det kan også være gutter som blir utsatt for press, eller er vitne til at jenter eller gutter i familien blir utsatt for press. Det stilles også forventninger til dem som storebror.

«Maria» er optimistisk dette skole­året, hun har en god støttespiller i Heidi, fraværet har dalt, hun gjør lekser og skolen skal fullføres!

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy