Advarer mot rådyre advokater

LO-jurist Håkon Angell advarer mot en utvikling der stadig flere konflikter i arbeidslivet havner hos advokater som tar 4.000 kroner timen.

2013102510590120131213205127

frode.ronning@lomedia.no

De fleste konfliktene i arbeidslivet løses slik – enkelt og gratis: Tillitsvalgte og ledelsen forhandler lokalt og løser problemet.

Nå ser imidlertid LO-jurist Håkon Angell en utvikling han ikke liker: Stadig flere saker flyttes ut av bedriftene og organisasjonene, og blir advokatmat. Og advokatene vil gjerne teste om norske lover og regler tåler møtet med EØS-reglene.

– I mange saker møtte vi før NHOs egne advokater. Vi holdt kostnader nede og avgrenset temaet. Nå møter vi stadig oftere større advokatfirma, og resultatet blir en mye større og dyrere sak enn nødvendig, sier Angell.

Når sakene blir plukket opp av store advokatfirma som BA-HR, Schjødt, Arntzen de Besche og Wiersholm skyter prisen i været.

– Det blir omkostninger på opptil 4.000 kroner per time, og det blir mange timer, advarer Angell.

Kostet sju millioner

En av de mest krevende sakene for LO de siste åra, ble også veldig dyr. Åtte verft gikk sammen med Norsk Industri til sak mot staten for å slippe å betale reise, kost, losji og utenbystillegg til utenlandske arbeidstakere. Advokater fra NHO, BA-HR og Schjødt fakturerte sju millioner kroner for arbeidet i lagmannsretten og Høyesterett. Saken gikk over fem år i tre rettsinstanser, samt en rådgivende runde i Efta-domstolen.

Staten vant til slutt saken, til stor jubel fra LO-hold. Siden staten vant saken, måtte verftene selv dekke saksomkostningene.

Krevende med EØS

LO-jurist Angell peker på at EUs utvidelse østover har gitt nye juridiske utfordringer, og dette har skjedd i to omganger.

– Det har kommet atskilig flere advokater på banen etter at EU ble utvidet østover i 2004, sier Angell.

Flere norske bedrifter har sett muligheter til å hente inn billig arbeidskraft østfra. Når arbeidstilsynet har bedt dem betale allmenngjort lønn, har de overlatt saken til advokater som har finlest EU-jussen på området.

Angell sier at situasjonen ble enda mer krevende etter at EU-domstolen for fire-fem år siden innskrenket mulighetene til å stille nasjonale krav til lønns- og arbeidsvilkår.

En av disse dommene var den svenske Laval-saken, der det svenske bygningsarbeiderforbundet var i konflikt med et latvisk selskap. Saken endte med at EU begrenset svensk fagbevegelses muligheter til å bruke makt overfor utenlandske selskaper for å tvinge dem til å tegne tariffavtale.

NHO så mulighetene

Angell mener NHO og Norsk Industri har grepet mulighetene etter Laval-saken og de andre dommene i EU-domstolen.

– Det var en trend som ble igangsatt etter Laval-avgjørelsen. Etter å ha tapt politisk, forsøkte NHO og Norsk Industri å rettsliggjøre alle spørsmål knyttet til den norske loven om allmenngjøring.

Angell mener arbeidsgiverne angrep lov om allmenngjøring fra tre hold:

– De angrep allmenngjøring i seg selv

– De angrep tiltakene i regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping

– De angrep de ulike vilkårene som kunne allmenngjøres, slik som reise, kost og losji, utenbystillegg, overtid, arbeidsukas lengde og andre elementer. NHO var for eksempel mot at 37,5 timers arbeidsuke ble allmenngjort, og ville heller ha 40 timers uke for utlendinger.

– Arbeidstilsynet defensiv

Angell forstår at Arbeidstilsynet ble noe defensivt etter at NHO og Norsk Industri rullet ut kanonene og brukte EØS som skyts mot norske lover og regler.

– Når EØS-rettslige spørsmål ble reist så tungt, kan man forstå at Arbeidstilsynet la seg litt på vent, særlig når det ble forelagt både ESA og Efta-domstolen, og dessuten Høyesterett, sier Angell.

Når verftssaken nå er avgjort i Høyesterett, og norske regler ble frifunnet, mener Angell at Arbeidstilsynet bør kommer mer på banen.

– Arbeidstilsynet må jobbe mer med selskaper som opprettes fiktivt på steder der folk leies inn. Dette gjøres for å omgå kravet til å betale reise, kost, losji og utenbystillegg, sier Angell.

Ifølge allmenngjøringa innenfor verftsnæringa skal alle pendlere ha reise, kost, losji og utenbystillegg på 20 prosent på toppen av lønna. Men mange leiefirma oppretter fiktive avdelinger – og vips så er en polakk ikke lenger pendler, men hjemmehørende i ei lita bygd på Vestlandet – rett utenfor verftsporten. Slikt er det mye å spare på for utleieselskapene, men Høyesterett mener det er en ren omgåelse av allmenngjøringa som skal sikre pendlere tillegg.

Lange saker

FriFagbevegelse har de siste dagene satt søkelyset på Arbeidstilsynets mest tidkrevende sak noen gang: Arbeidet for å få NST Baltija til å betale sine litauiske bygningsarbeidere norsk allmenngjort lønn. Det tok over fem år å få firmaet til å overholde norske regler. I mellomtida brukte NST Norges beste EØS-advokater. Arbeidstilsynet ble satt sjakk matt, og måtte vente på stadig nye avklaringer om EØS-regler.

Som mottrekk har Arbeidstilsynet økt antall jurister med 30 de siste fem åra.

Håper på enklere behandling

Angell har håp om at de store uenighetene på arbeidslivsfeltet vil løse seg noe enklere framover. Etter at Høyesterett uttalte seg veldig klart i saken som verftene reiste mot staten, tror han på mer samarbeidsvilje fra arbeidsgiverne.

– Mye ble avklart ved Høyesteretts avgjørelse, men det gjenstår mye, særlig innenfor innleie. Mitt inntrykk er at partene kanskje er mer innstilt på å løse saker i forhandlinger. Det vil være langt mer bærekraftig, sier Angell.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy