JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeid med avløpsvann – en helserisiko?

Arbeidere på renseanlegg har økt risiko for luftveisproblemer og plager fra sentralnervesystemet, som trøtthet, hodepine og konsentrasjonsvansker, viser flere internasjonale undersøkelser.

2012041809104220131214180711

I en nylig gjennomført studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), bekreftes disse funnene. Studien omfattet eksponeringsmålinger og registrering av helseplager blant avløpsarbeidere på åtte renseanlegg – fire anlegg med slamtørke og fire med kjemisk/mekanisk behandling uten slamtørke.

Av 44 arbeidere rapporterte 68 prosent plager fra luftveiene, og 79 prosent bekreftet at plagene var relatert til arbeidet. Studien viste også høyere forekomst av neseirritasjon, hoste, hodepine og ett eller flere luftveissymptomer, sammenliknet med en kontrollgruppe.

Funnene var generelt høyere blant avløpsarbeidere som håndterte tørket slam enn blant arbeidere ved anlegg uten slamtørke. Eksponeringsmålingene ble gjort samme dag som helseplagene ble registrert. Studien fant at eksponering for inhalerbart støv og endotoksiner var høyere i avløpsanlegg som behandlet tørket slam – sammenliknet med avløpsanlegg uten slamtørke. Luftveisirritasjoner og plager fra sentralnervesystemet viste en sammenheng med eksponeringsnivået for både endotoksiner og støv.

Luftveisplagene ble videre understøttet av funn som viste at avløpsarbeiderne hadde noe lavere lungefunksjon enn kontrollgruppa. Det ble også observert endringer i nivået av spesifikke lungeproteiner i blodet, noe som kan være tidlige tegn på lungeskade. Disse endringene hadde sammenheng med eksponering for bakterier under arbeid med avløpsvann. I tillegg ble det også registrert noen tegn til høyere betennelsesnivå (CRP) i kroppen i forhold til kontrollgruppa. Disse funnene er nå under bearbeiding for vitenskapelig publisering.

Det er kjent at avløpsarbeidere potensielt sett er eksponert for kjemikalier og en stor rekke biologiske faktorer og giftige gasser fra mikrobiell nedbrytning som alle kan bidra til den høye rapporter­ingen av helseplager som er registrert i bransjen. Hvilke av disse faktorene som kan være årsaken til de rapporterte plagene, er derimot lite studert.

Helseplager fra luftveiene er også vanlige i andre grupper som er utsatt for biologiske faktorer – utenom de nevropsykologiske symptomene som uvanlig trøtthet, glemsomhet og hodepine som ser ut til å være spesielt relatert til avløpsarbeidere.

Bakterie-eksponeringen på anleggene domineres av Gram-negative bakterier. Endotoksiner som stammer fra celleveggen i Gram-negative bakterier er spesielt interessante, siden endotoksin er kraftig inflammatorisk. Eksponering for endotoksin er derfor nært knyttet opp mot slike symptomer.

I flere studier er det blitt foreslått at eksponering for toksiske gasser kan være årsaken til de nevropsykologiske symptomene som ofte rapporteres blant avløpsarbeidere. I denne sammenheng har det spesielt blitt sett på hydrogensulfid, siden vi vet at selv om den gjennomsnittlige eksponeringen for denne gassen er lav, forekommer det også kortere, høye eksponeringer, noe som gir et utforutsigbart og tilfeldig eksponeringsmønster. Dette gjør at sam­menhengen mellom målinger og relaterte helseplager er vanskelig å studere.

Studien fra Stami omfatter imidlertid et lite antall arbeidere fra få anlegg, og de fleste var eksponert for slamstøv fra slamtørker på anleggene.

Sammenhengen mellom eksponering og helsekonsekvenser er imidlertid lite undersøkt blant andre, antakelig mindre eksponerte arbeidstakergrupper som kan komme i kontakt med avløpsvann. Ved siden av arbeidere på anlegg uten slamtørke vil dette gjelde arbeidere som er tilknyttet avløpsnett og pumpestasjoner, arbeid i grøfter og arbeid med transport av slam og septik. En videreføring av resultatene fra Stamis undersøkelse er derfor under planlegging. Disse arbeidsgruppene vil da delta i undersøkelsen.

Målet med denne studien er å bestemme eksponering for biologiske faktorer og hydrogensulfid ved arbeid med avløpsvann, slam eller septik. Nyere metoder for bedre å kunne karakterisere eksponering både for mikroorganismer og hydrogensulfid, er nå tilgjengelig.

I studien ønsker vi også å belyse sammenhengen mellom eksponering og helseutfall som for eksempel lungefunksjon, nevropsykologiske utfall samt se på biomarkører for ­inflammasjon.

Biomarkører målt i blodprøver som indikasjon på tidlige effekter fra luftveiene, er et relativt nytt felt i forskningen og kan være en mer følsom metode for påvisning av effekter fra eksponering enn tradisjonelle lungefunksjonsmålinger.

I et forebyggende perspektiv vil et viktig mål være å utarbeide praktisk informasjon som kan iverksettes for å redusere eksponeringen på arbeidsplassen.

Studien er planlagt å gå over tre år. Helseutfall og eksponering for biologiske faktorer og hydrogensulfid hos de ulike gruppene bestemmes ved personbårne målinger i løpet av det første året. For å studere endringer i helseutfallene over lengre tid, planlegges det en oppfølging etter tre år.

For å begrense ressursbruken, velges i første omgang anlegg med avløpsnett fra store østlandskommuner.

Det er nylig gjennomført en større eksponeringskartlegging ved anlegg, avløpsnett og blant transportarbeidere i Trondheim som vil delta i helseundersøkelsen i prosjektet.

Det er søkt om midler fra NHO Arbeidsmiljøfondet via Norsk Gjenvinning. Prosjektet er videre støttet av Fagforbundet, Norsk vann og KS.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy