Arbeidsgivere lurer utenlandske arbeidere

Det ligger 50 mapper på kontoret til Sebastian Garstecki. De inneholder 50 knuste illusjoner om Norge som et trygt arbeidsmarked – alle fra de siste månedene.

2011101623075920131216172030

ola.tommeras@fagforbundet.no

Advokatfullmektig Sebastian Garstecki gjøv løs på sin første arbeidskonflikt for østeuropeere sist vinter. Tre renovasjonsarbeidere fra Polen var sendt på dør med fire dagers varsel. De hadde ikke jobbet fort nok, og klarte ikke mer enn 14 timers arbeidsdager seks dager i uka. De utførte en kommunal tjeneste, nemlig renovasjon i Asker kommune.

Bunken vokser

Garstecki var en nyutdannet, rykende fersk advokatfullmektig og akkurat ferdig med sin masteroppgave om nettopp arbeidsrett og oppdragsgivers ansvar ved utsetting av tjenester, da han ble oppsøkt av de tre polske arbeiderne.

De var ansatt i Adecco og leid ut til Ragn-Sells for å samle inn husholdningsavfall i Asker kommune. Saken ble dokumentert gjennom at av renovatørene tok lydopptak av oppsigelsen, og godt kjent i mediene.

Sebastian Garstecki stevnet dem alle, både Asker kommune, Ragn-Sells og Adecco for usaklige oppsigelser. De slapp rettssak. Adecco betalte seg ut av knipa i et hemmelig forlik. Polakkene reiste hjem med økonomisk oppreisning, men med knuste illusjoner om arbeidsmarkedet i Norge.

I månedene etter har mange østeuropeere oppsøkt Sebastian Garstecki.

– Et rått marked

Garstecki snakker flytende polsk. Han har med det en ferdighet som er ganske sjelden blant norske advokater. Det har gjort ham til en av de første, trolig den eneste, som spesialiserer seg på arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa i konflikt på sine arbeidsplasser.

– Jeg hadde ikke trodd at arbeidsmarkedet i Norge kunne være så rått, ikke før jeg begynte med disse sakene. Det overrasker meg hvor enkelt det er å tråkke på personers rettigheter når de ikke kan språk og regler i et land, sier Garstecki.

– I enkelte tilfeller er arbeidstakerne regelrett ført bak lyset, mener han.

Utnyttes maksimalt

I bunken av saker ligger opprørende eksempler: Et fruktfirma som kun betalte overtid og feriepenger til norske ansatte. Et renholdsbyrå med timelønn på 37 kroner, og 80 timers arbeidsuker. En rekke oppsigelser, avskjedigelser og arbeidsgivere som uten blygsel erklærer at polakker har da ikke rettigheter.

– «Du har ikke rett på feriepenger, du er jo polsk,» er en gjenganger. Det vitner om mangel på respekt, sier Sebastian.

Han roper varsku om et arbeidsmarked i endring, som blir stadig hardere.

– Jeg ser oppsigelser som skyldes et åpen­bart ønske om å bytte ut ansatte med noen som løper enda fortere. Det er ekstra provoserende når man ser at arbeidsgiveren selv sitter igjen med millioninntekt – en inntekt basert på utnytting, sier Garstecki.

Toppen av isfjellet

Klientene kommer fra en rekke yrker. De er renholdere, renovatører, industriansatte, snekkere, tømrere, sykepleiere og ansatte i jordbruk og bygg og anlegg. Sakene er mange, men likevel kommer de færreste til Garsteckis kontor i advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig.

– De aller fleste reiser hjem uten noensinne å ha prøvd sin sak. Jeg antar at 80 prosent gir opp. Mange mangler språk og kunnskap om lover og regler i Norge, sier han.

Få saker ender i retten. De fleste rundes av med et forlik der arbeidstaker får hva han eller hun har krav på. Likevel skal det ofte mange runder til.

– Det er rene pruterunder, sier Garstecki. Han viser en nylig avsluttet sak der arbeidstakeren ble nektet feriepenger og overtid fordi hun var polsk. Hun hadde 65.000 kroner utestående.

– Da vi la inn forliksklage, tilbød arbeidsgiver 5000 kroner. Deretter 10.000, så 20.000, i neste runde 30.000, så 60.000 før det endelig i siste runde endte opp med de 65.000 kronene som arbeidstakeren hadde rett på.

Unndrar seg ansvar

Et økende fenomen er firmaer som ikke ­ansetter noen, men utfører tjenesten ved å sette den ut til en lang rekke enkeltpersonforetak. I stedet for arbeidskontrakt, blir arbeideren forelagt et registreringsskjema til Brønnøysundregisteret ved ankomsten til Norge.

Nettopp slik bruk av enkeltpersonforetak var det som trigget Garstecki til å basere masteroppgaven sin på arbeidsrett og oppdragsgivers ansvar ved utsetting av en tjeneste.

– Se for eksempel her, sier han, og legger inn søkeordene «polsk ekstrahjelp» i Brønnøysundregisteret. 15 firmaer dukker opp. Alle har den samme adressen.

– Det kan kanskje være en tilfeldighet at 15 enkeltpersonforetak befinner seg på samme adresse, men det kan også være at noen forsøker å unndra seg ansvar ved å definere de ansatte som selvstendig næringsdrivende, sier Garstecki.

Mange av dem som har sitt eget firma, reiser tilbake med uforrettet sak. Men Garstecki avviser i masteroppgaven sin at oppdragsgiver har rett til å slippe så billig unna.

Oppdragsgiver er ansvarlig

– Det er en utbredt misforståelse blant så vel nordmenn som arbeidsinnvandrere, at man er uten ansvar dersom jobben er satt ut til et foretak. Det er feil. Det er realitetene som teller. Den som jevnlig har oppdrag for samme oppdragsgiver, er å betrakte som ansatt. Oppdragsgiver har fullt ansvar for HMS og for at arbeidsmiljøloven følges, mener Garstecki.

Han viser til avgjørelser i Høyesterett fra konflikter i offshore-sektoren, som han mener er juridisk lik disse sakene.

– På samme vis var Asker kommune medansvarlig for hvordan polakkene ble behandlet, selv om renovasjonen var satt ut til et firma. Derfor stevnet vi også kommunen, forklarer han.

– Kommunen fant ikke engang bryet verdt å svare på stevningen. Men enten oppdragsgiver tror det eller ei, så har de juridisk sett et medansvar, slår Garstecki fast.

Etterlyser hardere reaksjoner

Garstecki etterlyser hardere reaksjoner overfor arbeidsgivere som bryter loven.

– Arbeidstilsynet går på tilsyn og ilegger pålegg om endringer. Arbeidsgiver justerer og får tilgivelse, men fortjenesten fra lovbruddene får de beholde, poengterer han.

– LO, NHO, Arbeidstilsynet og regjeringen må gå sammen og diskutere hvordan å stoppe utnytting av utenlandsk arbeidskraft i langt større grad enn i dag, mener han.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy