Arbeidsløs etter anbudskarusell

Første gang kommunen satte jobbene deres ut på anbud, ble alle ansatte ivaretatt. I andre anbudsrunde fikk de klare seg som best de kunne. Nå står flere av dem uten arbeid.

2011051911380720131216161110

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Å jobbe i kommunen var gull, syntes Abdi, som vi her kaller ham. I dag er han på jobbjakt, og ønsker ikke å stå fram med navn. Han frykter å spolere framtidige jobbmuligheter.

I 14 år sørget han for støvfrie lister og skinnende gulv på Lambertseter sykehjem. De første sju årene som kommunalt ansatt, de neste sju som ansatt i det private selskapet som overtok renholdet.

Abdi var en av 16 kommunale renholdere i det som var Lambertseter bydel fram til 2004. Da ble bydelen en del av Nordstrand, og renholdet ble satt ut på anbud. Østlandske rengjøring AS fikk jobben og overtok arbeidsgiveransvaret for sju av de kommunale renholderne. Abdi var en av dem. Alzira Correia en annen. Hun jobbet som renholder ved flere av bydelens barnehager og sykehjem.

Tryggheten forsvant

I likhet med mange andre følte Abdi og Alzira at fundamentet i tilværelsen forsvant da jobbene deres ble lagt ut på anbud.

– Jeg ble veldig sjokkert og urolig da jeg fikk vite at vi skulle konkurranseutsettes. Jeg hadde jobbet på Lambertseter siden 1996 og trivdes så godt, sier Alzira.

– Med jobb i kommunen hadde jeg en trygg tilværelse, god lønn og pensjon. Jeg hadde tre barn og en syk mann, så dette var viktig for meg.

Abdi og Alzira fortsatte å jobbe på sine gamle arbeidsplasser, men med ny arbeidsgiver. Det var ikke dette de hadde ønsket seg. Eller som Alzira uttrykker det:

– Plutselig måtte vi flytte til et privat firma, og jeg ble usikker på hvordan det skulle bli – men jeg hadde ikke noe valg.

Abdi har ingenting å utsette på Østlandske rengjøring som arbeidsgiver. Han fortsatte å vaske på Lambertseter sykehjem som før, men skulle gjerne vært foruten usikkerheten som fulgte med da de ble overført.

– Lønn og arbeidsforhold var akkurat det samme. Jeg merket ingen forskjell, påpeker han.

Pensjonen forsvant

Også Alzira jobbet som før i bydelens barnehager og sykehjem det første året etter at hun ble overført til Østlandske. Men hun hadde ikke bekymret seg uten grunn. Da hennes mor døde hjemme i Portugal, føk Alziras blodtrykk til himmels, og hun ble sykmeldt i to uker. Da hun kom tilbake på jobb, fikk hun følgende beskjed: Renholdet i barnehagen og på sykehjemmet der du har jobbet, er overtatt av ISS, så vi har ikke lenger jobb til deg.

Dermed fulgte tre år med løsarbeid og vikariater før Alzira igjen fikk fast jobb i Østlandske for et år siden.

– Lønna er omtrent som før, men pensjonen er mye dårligere. Men jeg klager ikke, sier Alzira.

Begrensede muligheter

I prinsippet skal de ansattes rettigheter kunne ivaretas selv om de bytter arbeidsgiver. Stikkordet er virksomhetsoverdragelse – et vanlig krav når kommuner setter tjenester ut til private, sier advokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet.

De ansattes mulighet til å reservere seg og nekte å bli med på lasset i en virksomhetsoverdragelse, er svært begrenset.

– Når man får nye arbeidsavtaler, er det viktig å holde kontakt med tillitsvalgte for å sikre at lønns- og arbeidsvilkårene er de samme som før, understreker forbundsadvokaten.

Andre ble reddet

Da Østlandske rengjøring AS overtok renholdet i Lambertseter bydel, trengte de bare sju av bydelens 16 renholdere. Overtallige fikk tilbud om andre jobber i kommunen. Fagbladet møter en av dem som fikk jobb i hjemmetjenesten, Balachandran Thillaiampalam.

– Det var ei vond tid da renholdet skulle privatiseres. Ingen ville bli overført til det private firmaet. De med lengst ansiennitet fikk fortsette i kommunen, forteller han. Selv har Thillaiampalam jobbet 25 år for kommunen, og er i dag i hjemmetjenesten.

– Selv om lønna består, så er framtida veldig usikker for dem som blir overført. Hvis neste anbudsrunde går til en ny aktør, er det ingen som tar ansvar for de ansatte lenger, påpeker han.

Runde nummer to

Nordstrand bydel inviterte til nytt anbud da kontrakten med Østlandske utløp 1. november i fjor. Det tapte Østlandske med hårfin margin mot konkurrenten Royal renhold.

Finregning på pris og kvalitet ga Royal 9,346 poeng, mens Østlandske endte på 9,345 poeng – ett tusendels poeng lavere. Dermed fikk Royal jobben. Bydelen krevde ikke virksomhetsoverdragelse i den nye anbudsrunden.

Poengsummen var bare et tall for politikerne, men skjebnesvanger for renholderne. Royal kom inn med sine egne folk. Abdi ble arbeidsløs. Østlandske hadde ikke annet arbeid å tilby ham.

På jobbjakt

Nå leter Abdi etter ny jobb. Han har fått noen dager i uka som tilkallingsvakt på et sykehjem, men for en mann med tre barn å forsørge, holder det ikke til å betale regningene.

Ytterligere to av de opprinnelig kommunale renholderne havnet ufrivillig på jobbjakt da Østlandske mistet kontrakten med Nordstrand.

– I hele vinter har jeg ringt nesten daglig til Royal renhold og spurt om å få jobb, men de har ikke noe. De hadde egne ansatte som overtok jobbene våre, forteller han.

Slik karakteriserer tidligere hovedtillitsvalgt på Nordstrand, Wenche Dahl, de kommunale renholdernes skjebne. Dahl var hovedtillitsvalgt på Nordstrand i 19 år, fram til hun gikk av i januar i år, og har fulgt omstillingene hele veien.

– Politikerne ser ikke rekkevidden av å sette ut tjenestene på anbud. De forestiller seg at det ikke blir store forandringene for de ansatte. Det blir det, sier hun.

Hiver ut sine egne

Wenche Dahl blir forbannet når hun snakker om skjebnen til flere av renholderne som har gjort en innsats for kommunen i årevis.

– Det er forståelig at et firma som mister oppdraget ikke kan ha folk gående. Det som er forkastelig, er å sette ut sine egne ansatte i kommunen, slik de gjør i dag.

Kjemper for de siste

Da kontraktene med Østlandske gikk mot slutten, forsøkte Fagforbundet Nordstrand å få renholdet tilbake i kommunal regi, men uten gjennomslag.

– Det er fire kommunale renholdere i deltidsstillinger igjen. De jobbene kjemper vi for med nebb og klør, sier nestleder Grethe Bergheim i Fagforbundet Nordstrand.

De ansatte er ikke kommunens ansvar nå lenger, mener bydelslederen i Nordstrand.

Sigbjørn Odden (H) er ikke i tvil om hvor hans ansvar for de ansatte opphører:

– Når en kommunal tjeneste legges ut til private, er vi opptatt av å ivareta de ansatte. Når kontrakten utløper, er det ikke like naturlig, sier Odden.

Han påpeker at skifte av leverandør, som i dette tilfelle overgang fra Østlandske renhold til Royal renhold, ikke behandles av politikerne i bydelen.

– Bydelsutvalget fatter vedtak om at tjenester skal legges ut på anbud. Men etter at tjenestene er privatisert, går ikke vi politikere inn og vurderer overgang fra en leverandør til en annen. Her er det samme praksis for alle tjenester, enten det gjelder IT eller renhold.

– I Nordstrand er flere tidligere kommunalt ansatte blitt arbeidsløse etter at bydelen skiftet leverandør av renholds­tjenester. Har ikke politikerne ansvar for å ivareta disse?

– Når kontrakten med en privat aktør utløper, er de ansatte der ikke lenger kommunens ansvar, sier lederen av bydelsutvalget.

Offentlig sektor kjøper årlig renhold for 1,2 milliarder, og har renhold i egen regi for 7,6 milliarder.

Bare et mindretall stiller krav til ansattes lønns- og arbeidsvilkår når renholdet legges ut på anbud. Dette til tross for at offentlige innkjøpere har et særlig ansvar for å ivareta lønns- og arbeidsvilkår hos sine leverandører (forskrift 8. februar 2008).

Når offentlige virksomheter legger sterk vekt på pris, virker det negativt inn på både tjenestens kvalitet og på arbeidstakernes rettigheter.

En betydelig andel av ansatte i renholdsbransjen opplever uakseptable lønns- og arbeidsforhold. Dette gjelder også renholdere fra virksomheter med oppdrag for offentlige etater. Eksempler på dette kan være at de jobber flere timer enn de får betalt for, ikke får overtidsbetaling og nektes sykepenger ved sykdom.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy