Titti Brun, Fagbladet

titti.brun@fagforbundet.no

Det sa statssekretær Robin Martin Kåss på Fagforbundets Samhandlingskonferanse.

– Vi må få slutt på at deler av kroppen er førstelinje- og andre deler av samme kropp er andrelinjetjeneste. Endringer i sykdomsbildet – for eksempel økende antall mennesker med demens, livsstilsykdommer og sammensatte lidelser – krever en annen organisering, framhevet Kåss.

Sykkelstier er folkehelse

Kort sagt handler samhandlingsreformen om at folk skal bli behandlet for sine lidelser nærmest mulig hjemmet, og helst dø i eget hjem dersom det er ønskelig og medisinsk forsvarlig. Reformen legger vekt på forebygging, og derfor var folkehelsearbeid et viktig tema på konferansen.

– Rent drikkevann, skole, sykkelstier og renovasjon har mye å si for folks levetid, påpekte Kåss.

Langt fram

– Det går jo ikke an å være uenig når fagfolk vil samarbeide, repliserte Britt Ås, Fagforbundets fylkesleder i Troms.

– En omstilling må komme, og vi er ikke uenige med tankegangen i reformen. Men vi står ved et politisk veivalg. Reformen må ikke bli et verktøy for private bedrifter. Vi krever et økonomisk system som er tilpasset offentlig forvalting, sa Ås.

Hun viste til den varslede lovendringen i forhold til samkommuner som juridisk enhet. Hun er bekymret for at det skal bli en modell for samarbeid over kommunegrenser som vil svekke demokratisk påvirkning.

Lite informasjon

Ås viser også til at lokalt er kunnskapen om samhandlingsreformen lav, ikke minst hos arbeidsgiverne. En spørreundersøkelse blant tillitsvalgte fra alle kommuner i Troms, viser at temaet ikke er på dagsorden, i hvert fall er ikke tillitsvalgte informert.

Partssamarbeid var også Mette Nord, nestleder i Fagforbundet, opptatt av.

– Det må være et samarbeid fra topp til bånn, ellers blir det kanskje mye sand i maskineriet. Ikke minst på fylkes- og regionalt nivå har vi noen utfordringer, sa hun.