Bybussen på havet

PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagforbundet.no

Klokka nærmer seg kvart på sju. Vikarskipper Ragnvald Todal har vært opp og ned den trange trappa ned til maskinrommet og er ferdig med å sjekke oljen, koble inn strømgeneratoren, starte vannpumpa og alle de andre startrutinene. Nå skritter han over det våte dekket i morgenregnet og pakker ut det norske flagget som han heiser i akterenden av båten.

Vimpelen til Kristiansund Ballklubb trenger han ikke gjøre noe med. Den henger over styrhuset hele døgnet.

https://www.youtube.com/watch?v=3ZMSXmzZO_Q

Ragnvald Todal

Vikarskipper på Sundbåten

Nå skal han ta båten over fra Gamlelandet der den sover om natta, og over til piren på Kirkelandet der ruta starter klokka sju.

Sundbåten er et av verdens eldste kollektivselskap sammen med de gamle trikkene i San Francisco. 18. november 1876 la båten, «Kvik» ut på sin første runde, og siden har Sundbåten bundet øyene i kommunen sammen og gått uavbrutt i rute mellom Kirkelandet, Innlandet, Nordlandet og Gomalandet.

– Du svikter ikke i dag heller.

Vi er på andre runden og nærmer oss øya Innlandet. På brygga står de første passasjerene med paraplyer og venter på å komme om bord. Ragnvald er nede fra styrhuset og pliktsjekker billetten til Florence Pedersen. Han vet jo at den er i orden, siden hun tar båten til jobben i sentrum hver dag.

Hun har bodd på alle øyene som utgjør Kristiansund og vokst opp med Sundbåten. Den er blitt en del av livet hennes.

– Men det hender jeg gir meg selv litt mosjon og går hjem om ettermiddagene hvis været er bra, innrømmer hun og smiler.

Bare én gang de siste tiårene har avgangene vært innstilt.

– Da var været så ille at barna ble sendt hjem fra skolen. Båten hadde nok klart uværet, det ville nok vært verre for passasjerene, sier Todal med et sjøvant glimt i øyet.

I 1936 kom broen mellom Nordlandet med flyplassen og Kirkelandet, og i 1963 sto broen mellom Innlandet og Kirkelandet ferdig. Broene og bilen ble etter hvert en sterk konkurrent. Da antall passasjerer sank, kom også spørsmålene om Sundbåten var noe havnevesenet og senere kommunen skulle bruke penger på.

Midt på 90-tallet var Sundbåten nær nedleggelse, men hver gang spørsmålet kom opp, reiste det seg en flodbølge av protester. Båten var blitt en viktig del av kommunens identitet. Da kommunene i 1997 ble oppfordret til å plukke ut sitt viktigste kulturminne, vant Sundbåten med god margin. Faktisk var det ingen andre i hele landet som fikk flere stemmer.

Klokka nærmer seg åtte. Vi er på tredje runden. Bryggene og kaianleggene ligger tett i tett, med vannet skulpene opp langs gammelt treverk og ny betong, og med utrangerte lastebildekk som fendere. Hver gang båten går inntil en av kaiene høres den knirkende gnisselyden når båtsiden skviser dekkene mot kanten av treverket eller betongen.

Dokumentmapper og laptopvesker er erstattet av skolesekker, fargerike klær og dristigere frisyrer. Også for ungdommen er Sundbåten viktig.

I dag er det ingen som tenker på at den ikke har livets rett.