Eksperter anbefaler store kommuner og flere oppgaver

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mottar sluttrapporten til ekspertutvalget av utvalgets leder Signy Vabo. Rapporten skal brukes i arbeidet med kommunereformen.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mottar sluttrapporten til ekspertutvalget av utvalgets leder Signy Vabo. Rapporten skal brukes i arbeidet med kommunereformen.

Nina Berggren Monsen

Store kommuner kan ta over oppgaver fra stat og fylke, hevder ekspertutvalg. Fagforbundet frykter økt privatisering.

2014120212000020141203120039

Den største trusselen mot helhetlige tjenester er at private selskaper tar over stadig flere kommunale oppgaver.

Odd Haldgeir Larsen, nestleder Fagforbundet

nina.monsen@fagforbundet.no

Ekspertutvalget har vurdert kommuneinndeling og oppgaveløsning i forbindelse med kommunereformen.

Blant aktuelle oppgaver større kommuner kan ta over ansvaret for nevnes habiliterings- og rehabiliteringstjenester, statlige oppgaver tilknyttet fosterhjem og barneverninstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling.

Kommuner med mer enn 100.000 innbyggere kan også overta ansvaret for videregående opplæring og kollektivtransport, ifølge rapporten som utvalget publiserte i går.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mener store kommuner blir bedre i stand til å ta vare på innbyggerne.

Fagforbundet uenig

Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet, er ikke enig i ekspertutvalgets konklusjoner.

– Den største trusselen mot effektiv ressursbruk i kommunene og helhetlige tjenester til innbyggerne er ikke at kommunene er for små, men at private selskaper tar over stadig flere kommunale oppgaver, sier han.

På spørsmål om reformen vil øke graden av kommersialisering av kommunale tjenester svarte kommunalminister Sanner at det vil være lokaldemokratiet som avgjør om innbyggerne vil ha kommunal drift eller private løsninger på velferdstjenestene.

Større politisk kontroll

Ekspertutvalget hevder at større kommuner vil gi bedre tjenester, større politisk kontroll og mindre statlig detaljstyring.

– Ekspertutvalgets rapport viser at større kommuner kan få flere oppgaver og mer ansvar. I tillegg vil det gi kommunene bedre mulighet til å skape de lokalsamfunnene de ønsker, sier Jan Tore Sanner.

Mindre behov for interkommunalt samarbeid

Et av områdene som utvalget mener vil bidra til større politisk kontroll, er at det blir mindre behov for interkommunalt samarbeid.

– Interkommunalt samarbeid vil alltid være en del av oppgaveløsningen til kommunene. Det bidrar til større fagmiljøer der det er fordelaktig og til å ta ut stordriftsfordeler der det er mulig, sier Odd Haldgeir Larsen.

At større kommuner fører til mindre statlig detaljstyring strider dessuten mot fakta, mener han og henviser til Danmark, der statlig kontroll og rapporteringskrav på detaljer har økt, snarere enn avtatt etter kommunereformen.

Minstegrense

Ekspertutvalget har tidligere konkludert med at kommunene bør ha minst 15.000–20.000 innbyggere for å sikre innbyggerne gode tjenester.

Utvalget opprettholder denne anbefalingen i sin sluttrapport, og mener det er en forutsetning for at kommunene kan ta på seg nye oppgaver.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner understreket på sin side at dette forslaget ikke vil bli fulgt.

– Selv om dette er et velbegrunnet ønske fra utvalgets side, vil ikke regjeringen stille krav til kommunene om antall innbyggere. Det er ikke flertall for dette på Stortinget, påpekte Sanner.

Proposisjon til våren

Neste skritt i kommunereformen kommer med regjeringens Stortingsproposisjon til våren.

– Vi skal gå gjennom rapporten og vurdere nøye hvilke oppgaver som kan overføres til nye og sammenslåtte kommuner. Så blir det opp til stortingsflertallet å avgjøre hva som blir det endelige utfallet, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy